Statsbudsjettet: Kutt rammer forskning og utdanning

- Vi klarer ikke lenger å skjerme faglig virksomhet om dette budsjettforslaget får stå, sier universitetsdirektør Seunn Smith-Tønnessen.

I praksis betyr dette at fakultetene på UiA får mindre midler å undervise og forske for.

I forslaget til statsbudsjett ligger det ikke inne en eneste ny studieplass til UiA, heller ingen nye stipendiatstillinger.

Studentene får økt studiestøtte med 2,3 prosent, og regjeringen foreslår å bygge 1560 nye studentboliger. Det er samme nivå som i 2021. Norsk studentunion er misfornøyd med begge deler.

Den påtroppende regjeringen har signalisert at de ønsker å øke satsingen på psykisk helse, spesielt for barn og unge. Til det trengs fagfolk innen psykologi, men det er ingen midler i sittende regjerings forslag til økt utdanning av slike fagfolk. For eksempel er det ingen starthjelp for UiA mot målet om å starte psykologi-utdanning.

Går i minus

Tildelingen til UiA øker fra 1,61 milliarder til 1,64 milliarder kroner. Økningen på 30 millioner blir mer enn utlignet av prisveksten, som departementet beregner til 41,7 millioner.

UiA får minus på 8,1 millioner kroner gjennom ABE-ordningen, det vil si regjeringens effektivitetskutt over hele statsforvaltningen. Dessuten trekker regjeringen 3,5 millioner kroner i posten «Endra reisevanar i staten», og 1,7 millioner fra «inndekning satsingar».

- Vi vil nok spare inn noen kroner på mindre reising til departementer og samarbeidspartnere fra administrasjonen, men det er ikke lett å forstå hvordan mindre reisevirksomhet kan kombineres med større satsing på internasjonal forskningsvirksomhet. De vitenskapelige er avhengige av å reise ut på konferanser og til møter i samarbeidsprosjekter, sier universitetsdirektøren.

Miljøvennlige reiser koster ofte mer enn kjappe flyreiser. For eksempel vil en reise med tog eller buss fra Kristiansand til Oslo til et møte som starter om formiddagen som regel bety overnatting, med hotellkostnader som man slipper ved å bruke morgenfly.

Det ligger heller ikke midler inne til økt digitalisering. Det er kostbart, og den omtalte digitaliseringsmilliarden ser ut til å glimre med sitt fravær. Det er også et skudd for baugen for økt effektivitet og mindre reisevirksomhet.

Viderefører midlertidighet

I forslaget viderefører regjeringen finansieringen av tidligere tildelte faste studieplasser og midlertidige studieplasser i «Utdanningsløftet». Videreføringen gjelder i ett år. I alt gir dette 13,5 millioner til UiA.

I tillegg er det 5. året i lærerutdanningen delvis finansiert, noe som gir 5,2 millioner til UiA. Men dette er midler som er en konsekvens av fjorårets vedtatte statsbudsjett, og innebærer ikke friske midler. Regjeringen har tildelt om lag halvparten av midlene som UH-sektoren ba om for å fullfinansiere lærerutdanningen.

UiA får også økt inntekt blant annet fordi flere studenter har tatt eksamen. Den såkalte resultatbaserte uttellingen øker med 24,8 millioner kroner.

Usikkerhet knyttet til pensjonsendring

En post om pensjon skaper også bekymring i UH-sektoren, også hos UiA.

«Ny premiemodell pensjon» heter posten, og det er beregnet at UiA får dratt inn 43,1 millioner kroner i 2022.

I forslaget til budsjett ligger en ny modell for innbetaling av pensjonspremier til Statens pensjonskasse. Denne innebærer at den enkelte institusjon får et større økonomisk ansvar enn tidligere. Det skaper bekymring på UiA og i hele universitets- og høyskolesektoren.

Men regnestykket er komplisert, så det vil sikkert bli flere regnestykker og diskusjon mellom departement, institusjoner og fagforeninger om dette i tiden framover.