Statsbudsjettet: Kompetanseløftet som brøt sammen

Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen (H) styrer gjennom departementets pressemeldinger i retning av en smalere sti for kunnskapsbyggingen i Norge.

Universitetsdirektør Tor A. Aagedal

- Forslaget til statsbudsjett er skuffende for UiA, etter forventningene som er bygd opp gjennom den politiske retorikken, konstaterer universitetsdirektør Tor A. Aagedal.

Farlig signal 

Når «elitesatsingen» for norske fagmiljøer er en bevilgning på 70 -100 millioner kroner, fordelt på de fire gamle samt NMBU – den tidligere Landbrukshøgskolen på Ås, blir det drøyt at hevde at de tar opp konkurransen med ledende fagmiljøer på verdensbasis.

Men signalet denne prioriteringen sender er ikke bare lyden av musa som brølte. Det er også et signal til det departementalt nedsatte finansieringsutvalget om hvilke miljøer som departementet ønsker å satse på. Det er åpenbart ikke nye idéer og forskningsprosjekter ved de nye universitetene eller forskningsmiljøene ved høyskolene.

Samtidig som de friske millionene blir fordelt til de gamle, blir det meste av økningen i forskningsmidler generelt kanalisert gjennom Norges forskningsråd. Med alle de signalene som er heist og sendt i alle retninger fra Høyre både før og etter at den blå-blå regjeringen tiltrådte, vil prioriteringen også her være økt satsing på såkalte elitemiljøer. Med andre ord ikke på oppbygging av nye forskningsmiljøer eller toppforskningssatsinger ved nye institusjoner.

UiA parkert

Forslaget til statsbudsjett har sine lyse sider for UiA:

• UiA får fire nye stipendiatstillinger innenfor helse- og sosialfag, lærerutdanning og ingeniørutdanning.
• Det kommer 3.056.000 kroner til utstyr til sykepleie- og ingeniørutdanningene.
• UiAs senter for fremragende utdanning – MatRIC – får vel en million friske kroner til sitt arbeid med matematikklæring.

Men totalt sett kommer ikke UiA godt ut. Det meste handler om videreføring av tidligere vedtak og flytting av budsjettposter – ikke friske midler.

• Sørlandslab på Campus Grimstad ville vært en satsing på å videreutvikle et spennnende, nytt forskningsfelt i nærkontakt med verdensledende industri. I forslaget til statsbudsjett er Sørlandslab ikke nevnt. - Det er veldig trist at vi ikke får noen midler. Dette er et prosjekt som næringslivet i regionen i stor grad har behov for, sier rektor Torunn Lauvdal til fvn.no.
• UiA får ingen nye studieplasser, bare videreføring av allerede innvilgede studieplasser fra 2011 og 2012. (Når UiA får ti nye studieplasser i et treårig bachelor-løp, betyr det egentlig 10 + 10 +10 studieplasser.)
• Hele staten skal effektiviseres, foreslår regjeringen – og kjører med veihøvel over statlige virksomheter. 0,5 prosent skal spares – for UiA utgjør det 5.356.000 kroner. Når høvelen kjører med fast innstilt kuttblad, betyr det at alle deler av virksomheten må ta sin del. Regjeringen signaliserer også at høvelen skal kjøres hvert år framover.

- Vi får anta at departementet gjerne tar reduksjonen gjennom færre krav om rapportering, sier universitetsdirektøren.

Studieavgift

Regjeringen åpner nå for å ta studieavgifter fra utenlandske studenter fra land utenfor EØS-området og Sveits – altså ikke for utvekslingsstudenter eller kvotestudenter som er finansiert gjennom studieprogrammer. I den forbindelse blir UiAs bevilgning kuttet med 2.967.000 kroner – med virkning fra høsten 2015. Det betyr at årsvirkningen i 2016 tilsvarer 6 millioner kroner. Men UiA står altså fritt til å ta inn igjen pengene i form av studieavgifter.

Spørsmålet er naturligvis om utenlandske studenter er villige til å betale en god slump kroner i årlig studieavgift ved UiA. Norge er ett av de siste landene i Europa som ikke har hatt studieavgift for utenlandske studenter, før dette nå kan bli innført. I Sverige falt tallet på utenlandsstudenter med over 90 prosent da slike studieavgifter ble innført. I praksis betyr innføringen av studieavgift for utenlandsstudenter at UiA får redusert bevilgning. - Skummelt for studentene, sier Ruben Haugland, leder av Studentorganisasjonen i Agder, til Agderposten.

- Dette er det dårligste forslaget siden hvileskjærsbudsjettet for 2007, brummer universitetsdirektøren.

Langtidsplan for forskning og høyere utdanning:

Regjeringens langtidsplan for forskning og høyere utdanning ble lagt fram onsdag 8. oktober 2014:

I dag legger regjeringen frem den første langtidsplanen for forskning og høyere utdanning. Regjeringen varsler opptrapping på 1,4 milliarder kroner til utstyr, rekrutteringsstillinger og tiltak for å få flere til å delta i europeisk forskningssamarbeid.

Kunnskapsdepartementets pressemeldinger om forslag til statsbudsjett:

Statsbudsjettet 2015: – Budsjettet viser at kunnskap er et av regjeringens store satsingsområder. Vi skal realisere kunnskapssamfunnet, og satser derfor på forskning og høyere utdanning, kvalitet i barnehagen og mer til videreutdanning for lærere, sier kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen.

Andre kommentarer:

Universitets- og høgskolerådet: Forsiktig start på langsiktig opptrapping, sier Ole Petter Ottersen, styreleder i UHR:

Regjeringen har signalisert et høyt ambisjonsnivå både i sin regjeringsplattform og i 7-punktsplanen for forskning og høyere utdanning, og på den måten spent forventningene høyt. På tross av at det legges midler inn for å følge opp flere av punktene i regjeringens 7-punktsplan, er ikke dette budsjettet i nærheten av å kunne kalles ambisiøst nok slik UHR ser det, sier Ole Petter Ottersen, styreleder i UHR.

Forskningsrådet: Et sterkt forskningsbudsjett. - Dette er et sterkt forskningsbudsjett. Vi må se dette offensive forslaget til statsbudsjett som et viktig første steg for å gjennomføre langtidsplanen for forskning som regjeringen også legger fram i dag, sier administrerende direktør i Forskningsrådet, Arvid Hallén.

Norsk studentorganisasjon - NSO: Massiv motstand mot skolepenger. - Vi er oppgitte over at regjeringen bevisst går i mot Stortinget og i år igjen fremmer forslag om skolepenger. Men vi tar selvfølgelig kampen i år også, og denne aksjonen viser klart hva studentene mener om saken, sier NSO-leder Anders Kvernmo Langset. Se også NSOs statsbudsjettside:

Forskerforbundet: Skulle de ikke bygge kunnskapssamfunnet? – Skulle de ikke bygge kunnskapssamfunnet? Vi hadde ventet mer fra en regjering som omtaler kunnskap som vår nye olje, sier Forskerforbundets leder Petter Aaslestad i en kommentar til statsbudsjettet for 2015.

Andre utdanningsinstitusjoner:

Universitetet i Stavanger: Skuffet over statsbudsjettet, sier universitetsdirektør John B. Møst: Universitetet i Stavanger får bare fire nye stipendiatstillinger i regjeringens forslag til statsbudsjett for 2015. Samtidig blir et allerede effektivt universitet pålagt å kutte enda mer.

Universitetet i Nordland: UiN-budsjett på det jevne i 2015. - Styrking av kapasiteten for etter- og videreutdanning er positivt for UiN som har et bredt faglig tilbud både for studenter i grunnutdanningen og til fleksibel etter- og videreutdanning, sier rektor Pål Pedersen. Ledelsen ved Universitetet i Nordland ser imidlertid ingen tydelig posisjon for UiN i sektoren. - Vi kan risikere å få et A-lag og et B-lag i sektoren, og det er uheldig sett i forhold til ambisjonene for kunnskapsutviklingen i landet, sier rektor Pål Pedersen.

Universitetet i Bergen: – Skritt i riktig retning. – Vi ser en vilje til å satse sterkere på fremragende forskning, sier rektor ved Universitetet i Bergen, Dag Rune Olsen, om regjeringens forslag til statsbudsjett.

Universitetet i Oslo: Statsbudsjettet 2015: Forsiktig start på langsiktig opptrapping. - Nobelpristildelingen til ekteparet Moser viser at det lønner seg å satse på forskning og høyere utdanning. Dette budsjettet har momenter som kan bidra til å løfte frem flere nobelpriskandidater, men opptrappingen må bli enda tydeligere i årene som kommer. Kunnskapsministeren skal ha ros for å ha startet mange ambisiøse prosjekter, noe som gir skyhøye forventninger til neste budsjett og langtidsplanen for forskning og høyere utdanning, sier rektor ved Universitetet i Oslo, Ole Petter Ottersen.

Universitetet i Tromsø: Statsbudsjettet: - Små skritt i riktig retning. Regjeringen har lagt fram statsbudsjettet for 2015: UiT er et av fem universitet som skal utvikle verdensledende forskningsmiljø. Rektor Anne Husebekk er fornøyd med satsingen på UiT. - Vi er glade for at regjeringen peker på UiT som ett av de universitetene som har forutsetninger for å utvikle verdensledende miljø. Det er små skritt i riktig retning, sier hun.

NTNU - Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet: Kvalitet koster. – Regjeringen har uttrykt tydelige ambisjoner om å utvikle høyere utdannings- og forskningsmiljøer i internasjonal toppklasse. Derfor hadde jeg forventet et noe større trykk enn dette budsjettet legger opp til. Men retningen på budsjettet er positiv, særlig satsingen på å utvikle forskning i verdensklasse, sier rektor Gunnar Bovim ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU). – Kvalitet koster. Derfor er det nødvendig å prioritere, og støtte opp under de fagmiljøene som har muligheter til å bli verdensledende.

 NMBU - Norges miljø- og biovitenskapelige universitet: NMBU og statsbudsjettet. Forslaget til nytt statsbudsjett kan skape utfordringer for de internasjonale studentene, mener rektor Mari Sundli Tveit.