Gå til hovedinnhold
0
Hopp til hovedinnhold

Starter historiefortellingen med slutten

UiA-forsker Jan Erik Mustad lanserte en ny lærebok i engelsk i april. Om et par uker kommer en fersk fagbok om Nord-Irland.

Artikkelen er mer enn to år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

Læreboka Matters dekker læreplanen for programfaget engelsk i den videregående skolen.

Læreboka Matters dekker læreplanen for programfaget engelsk i den videregående skolen.

– Vi begynner læreboka med dagens situasjon istedenfor å begynne i fortiden og skrive kronologisk framover til i dag, sier Jan Erik Mustad, førstelektor og forsker ved Universitetet i Agder (UiA).

Sammen med medforfatterne Elisabeth Farstad, Alf Tomas Tønnessen og Sigrid Brevik Wangsness, lanserte Mustad Matters i Oslo 27. april, en ny lærebok i samfunnsfaglig engelsk for videregående skole.

Boka vektlegger historie, politikk, økonomi og sosiale forhold i Storbritannia og USA. I tillegg har boken kapitler om India og Nigeria, tidligere britiske kolonier hvor engelsk fremdeles er offisielt språk.

Mustad står for omtrent en tredjepart av boka og har skrevet kapitlene om Storbritannias kultur, historie og politikk, og kapittelet om Nigeria.

Nytt fortellergrep

Mustad foreslo for Aschehoug forlag at den nye læreboka skulle gå bort fra den vanlige kronologiske strukturen av kapitlene, og det falt i smak både hos forlaget og de andre forfatterne av boka.

– Dette er i hvert fall nytt grep for de bøkene jeg har vært med på å skrive for videregående skole, sier Mustad.

Han har tidligere bidratt i ni lærebøker for videregående skole, tre av dem hos Aschehoug. Matters erstatter læreboka New Reflections.

Begynner med samtiden

Førstelektor Jan Erik Mustad lanserte nettopp den nye læreboka Matters for samfunnsfaglig engelsk på videregående skole, og om noen dager er fagboken Legacies of the Good Friday Agreement ventet fra trykkeriet. (Foto: Aschehoug)

Førstelektor Jan Erik Mustad lanserte nettopp den nye læreboka Matters for samfunnsfaglig engelsk på videregående skole, og om noen dager er fagboken Legacies of the Good Friday Agreement ventet fra trykkeriet. (Foto: Aschehoug)

Mustad gir i sine kapitler en bred presentasjon av dagens Storbritannia, blant annet om brexit, britenes EU-forhandlinger og utfordringen med grensen mellom Irland og Nord-Irland. Han forteller også historien om hvorfor det i hele tatt finnes et Nord-Irland som del av Storbritannia, og et Irland som ikke er det.

Alle kapitler starter med et riss av dagens politikk og samfunn før det kommer et historisk tilbakeblikk. Først presenteres for eksempel de fire landene England, Skottland, Wales og Nord-Irland som i dag utgjør Storbritannia; deretter forteller han om hvordan de fire ble til én union.

Den samme strukturen bruker han i presentasjonen av slaveri, kolonitid og immigrasjon: Teksten begynner med en beskrivelse av dagens multikulturelle Storbritannia før den går bakover i tid og forklarer årsakene til utviklingen.

– Forlaget tror den nye boka vil slå an hos lærere og elever, ikke minst fordi vi har gjort grepet med å aktualisere dagens situasjon før vi går historisk til verks, sier Mustad.

Fagbok om Nord-Irland

Samtidig med læreboka for videregående skole, har Mustad nettopp satt siste punktum i en fagbok som utgis på det britiske prestisjeforlaget Palgrave Macmillan. Boka heter Legacies of the Good Friday Agreement, og er en fagfellevurdert essaysamling redigert av UiA-forskerne Charles Armstrong, David Herbert og Mustad.

Langfredagsavtalens 20-årsjubileum

Essaysamlinga består av artikler fra ulike felt som litteratur, sosiologi, film, teater, poesi, historie og politikk med Langfredagsavtalen fra 1998 som et samlende tema.

Boka er i trykken nå. I tillegg til å være en del av redaktørtrekløveret, har Mustad skrevet et av essayene i boka, om Det demokratiske unionistpartiet i Nord-Irland, som nå er støtteparti for den konservative regjeringen i Storbritannia.

Fra protest til makt

– Partiet har gått fra å være et protestparti til et maktparti og spiller en nøkkelrolle som støtteparti for statsminister Theresa May, sier Mustad.

Essayet går gjennom historien til unionistpartiet og drøfter partiets skiftende roller og holdninger fra etablering i 1971 og fram til dag. Partiet ble dannet som protestparti med én politisk sak på agendaen: Partiet var imot irsk nærvær i Nord-Irland. I 2006 dannet unionistpartiet regjering med Sinn Fein, og siden den gang har partiet vært det største i Nord-Irland.

– Partiets overordnede mål er at Nord-Irland skal forbli i Storbritannia, men partiet har utviklet seg fra å være et rent støtteparti til å bli et pragmatisk parti som søker makt og innflytelse. Partiet har etter hvert forlatt kamp- og protestsporet til fordel for samarbeids- og fredssporet, sier Mustad.

Mens boka om Nord-Irland er i trykken, diskuterer May spørsmålet om grensa mellom EU-landet Irland og Nord-Irland etter brexit.

– Brexit har gitt en ny politisk dimensjon som politikerne ikke klarer å se konsekvensene av ennå. Derfor kan hele prosessen true freden i Nord-Irland og gjøre grensen mellom nord og sør på den irske øya til en grense som igjen får pass- og tollkontroller og patruljeres av politi, sier Mustad.