0
Hopp til hovedinnhold

Spesialundervisningstimer forsvinner uten å bli registrert

Elever får ikke den spesialundervisningen de har krav på når timer forsvinner uten å bli erstattet.

Illustrasjon av mor som lærer barn lekser
Det er manglende overensstemmelse mellom den lovpålagte plikten skolene har til å gjennomføre spesialundervisning for elever som har krav på dette, og det faktiske opplæringstilbudet elevene får, skriver kronikkforfatterne.

Forskere fra Universitetet i Agder publiserer relevante artikler under Forskningsdagene 2020, 16.-27. september. Denne stod først på trykk i Fædrelandsvennen 26. september. 

Ifølge Utdanningsdirektoratet hadde 49 000 elever (7,7 % av elevmassen) enkeltvedtak om spesialundervisning høsten 2019, en andel som har vært stabil siden 2012. Det er mange barn som berøres når timer forsvinner uten å bli erstattet. Det er på tide at skolesektoren blir klar over at det må registreres som avvik når spesialundervisningstimer ikke blir gjennomført.

Høsten 2017 ba vi, som en del av et forskningsprosjekt, ansatte i skolesektoren

om å beskrive en juridisk utfordring de hadde opplevd i eget arbeid. De var alle deltakere på etter- og videreutdanningskurs i utdanningsrett ved UiA. Flere av informantene trakk fram utfordringer knyttet til gjennomføring av spesialundervisning. 

En av problemstillingene som ble fremhevet, var misforholdet mellom antall spesialundervisningstimer elevene har krav på og det faktiske antall timer de får. 

En informant beskrev utfordringen med tapte timer på følgende måte: «(m)in erfaring er (…) at mange av(...) timene som elever med rett til spesialundervisning ikke får, ikke blir registrert som avvik. Tapte timer blir heller ikke nevnt for foreldrene til den/de elevene som mister de spesialpedagogiske timene sine. Heller ikke nevnes det i årsrapporten som foreligger for hver elev (...).» 

Det ble også påpekt at «det er ingen som kontrollerer at elevene får rett antall spesialpedagogiske timer».

Ved sykdom måtte elevene med behov for spesialundervisning delta i klasseundervisningen uten noen form for tilpasset undervisning. Informanten opplevde at de elevene som mistet spesialundervisning i slike situasjoner fikk gjort lite eller ingenting i timene, rett og slett fordi det var for vanskelig for dem i klassen. 

Det beskrives en situasjon hvor elevene med behov for spesialundervisning ofres for klassefellesskapet ved sykefravær. Vikar settes ikke inn, og elevene mister timer med spesialundervisning som ikke blir registrert som tapt. 

Situasjonen som beskrives blir bekreftet av Fylkesmannen i Agder som fører tilsyn med skolene. Det mangler et system for å registrere timer som elevene ikke får ved for eksempel sykefravær. Fylkesmannen opplyser at skolen i årsrapporten hovedsakelig beskriver den spesialundervisningen som er gitt i vedtaket, men at det sjelden går fram om omfanget faktisk er gjennomført i praksis. 

Det mangler et system for å kontrollere at vedtakenes omfang av spesialundervisningstimer faktisk blir gjennomført etter planen. I evalueringen av måloppnåelse i rapportene går det sjelden fram en vurdering av om målene eventuelt har vært påvirket av endringer i organisering eller bortfalte timer. Vurderingene er hovedsakelig knyttet til eleven selv og en beskrivelse av hva eleven har oppnådd eller ikke. 

Det er med andre ord manglende overensstemmelse mellom den lovpålagte plikten skolene har til å gjennomføre spesialundervisning for elever som har krav på dette, og det faktiske opplæringstilbudet elevene får. Regelverket sikrer ikke den praktiske gjennomføringen av spesialundervisningen. 

Det er vanlig at spesialundervisning organiseres i grupper, eller at mer enn en elev støttes av samme spesialpedagog i klassefellesskapet. Det innebærer en effektivisering av timer ved at man kan regne flere timer med spesialundervisning for hver time spesialpedagogen er til stede. En slik praksis kan være faglig forsvarlig, men kan også være uforsvarlig dersom elevene som får samordnet undervisning har motstridende utfordringer og behov, eller dersom dette resulterer i at de bare delvis får den hjelpen de trenger. 

En slik organisering slo særlig uheldig ut da landet ble stengt ned i forbindelse med Covid-19-pandemien, og spesialpedagogen ikke lenger kunne gi spesialundervisning til flere elever samtidig. 

Der man tidligere for eksempel kunne regne tre timer med spesialundervisning til tre elever i løpet av en time, måtte en time fordeles på tre elever med rett til spesialundervisning når skolene ble stengt ned og undervisningen ble gitt digitalt. 

Vi er i en situasjon hvor det er viktig at elever og undervisningspersonale som har symptomer på luftveisinfeksjoner holder seg hjemme. Erfaringen fra vårens undervisning tilsier at dette særlig vil ramme barn med behov for spesialundervisning ved at de mister timer som ikke blir erstattet.

Det forsvant mange spesialundervisningstimer våren 2020 som skal registreres og erstattes. Det vil trolig også skje inneværende høst. 

Et første steg på veien for å unngå at timer med spesialundervisning forsvinner er å sørge for at skolene registrerer timene og erstatter disse. Registreringen vil kunne gi et bilde på hva som mangler av ressurser og rutiner for å oppfylle en lovhjemlet rettighet.