Som sild i tønne for detektivhistorie på Lørdagsuniversitetet

UiA har i høst Lørdagsuniversitet i Arendal, Grimstad, Flekkefjord og altså i Kristiansand. Se Lørdagsuniversitetets nettsted  for program i alle byene. I Kristiansand har det ikke vært UiA-organiserte lørdagsforedrag siden 1990-tallet da ADH-HiA hadde noen serier i Tordenskjoldsgate.

Imponerende oppmøte

Om det er Årstein Justnes's ry som foreleser som sørget for det store oppmøtet, nyhetens interesse for Lørdagsuniversitetet, nysgjerrighet for det ny-gjenåpnede Teateret eller rett og slett temaet -som trakk folk, er ikke godt å si.

Det som derimot kan sies, er at det var over 100 personer innenfor dørene på Intimscenen – ja de som kom innenfor, da – og selv om det ble satt inn ekstra stoler var det mange som måtte sette seg på golvet eller henge langs veggen gjennom den snaue timen som åpningsseremoni og professorens foredrag tok. Spørsmål fra salen var det også rom for, gode sådanne, bemerket professoren – som hadde sin svigerfar professor emeritus Hallvard Hagelia blant dem som stilte spørsmål.

- Jeg var litt redd for at det ikke ville komme noen, og min mor er på tur utenfor byen, bemerket Justnes , og konstaterte at det så ut til å gå bra likevel.

Over 100 møtte til første time i Lørdagsuniversitetet.

Svigerfars og mors årganger var godt representert i benkeradene, men det var mange middelaldrende og sågar en god del i studentalder som fylte salen. Ifølge Teaterets kunstneriske leder Kjetil Nordhus er Intimscene-salen gjort mer komfortabel under rehabiliteringen, og selv om publikum måtte sitte tettere enn tenkt, var det fortsatt oksygen igjen i salen da foredraget var over – og publikum beholdt klærne på. Men ikke jakkene.

- Blir det like fullt neste lørdag må vi vurdere å bytte scene, mente Nordhus – og så framover til en fullsatt rehabilitert hovedscene.

Universitetsdirektør Seunn Smith-Tønnessen åpnet Lørdagsuniversitetet i Kristiansand. Bak Teaterets kunstneriske leder, Kjetil Nordhus, som må vurdere logistikken etter sprengte lokaler i første runde.

Sjekk programmet i Teateret resten av semesteret:

Tvilsomme investeringer og store penger

Under følger en kjapp og overfladisk oppsummering av professor Årstein Justnes’s foredrag. Sjekk lenkene for innsikt og nyanser i forskningen – og detektivhistorien.

Dødehavsrullene er skrifter på skinn og papyrus fra cirka år 250 før og år 90 etter vår tidsregning år 1, (eller om du vil Kristi fødsel), rullet sammen og gjemt i huler nær Dødehavet. Det er funnet nærmere 1000 stykker – av beduiner og arkeologer på 1940-, 50- og 60-tallet, på to steder. Det meste av materialet er ødelagt, men noen skrifter er bevart i relativt god stand.

I skriftene fins de eldste kopiene av bøker i Det gamle testamente. Disse er naturligvis svært verdifulle, ikke minst for kristne. Det meste er sikret i offentlige muséer og samlinger, men noen fragmenter har sirkulert i markeder og blant samlere. En av samlerne var norske Martin Schøyen.

På begynnelsen av 1990-tallet fortalte overhodet i beduinfamilien som hadde oversikt over Dødehavsrullene og fragmentene fra dem på det private markedet, at nå var alt materiale kjent. Kort tid etter døde han.

Etter noen år begynte det å dukke fram ukjente fragmenter av Dødehavrullene. Disse ble tilbudt samlere, og kjente forskere gikk god for at dette var ekte vare. Siste oversikt viser at over 150 fragmenter som var ukjent på begynnelsen av 1990-tallet er budt fram for salg.

I ett av de nye fragmentene som blir påstått å være fra Dødehavsrullene, forteller Jesus at han har en kone. Den opplysningen var ny og gjorde fragmentet ettertraktet av samlere, fortalte professor Årstein Justnes.

750 millioner dollar

Prisene stiger mot astronomiske beløp – en samling er til salgs for 200 millioner dollar, en annen har et auksjonsfirma-vurdert potensiale på 750 millioner dollar, viste Justnes.

Men så var det ektheten, da. En stigende skepsis ble undertrykt av mange forskere, men hvisket om i krokene, fordi autoriteten til forskerne som erklærte at fragmentene er ekte, var så stor. Samtidig ble det dokumentert at skinnene og papyrusbitene var fra riktig tidsperiode.

En tilpasset «l»

I 2013 kom Michael Langlois  på invitert besøk til UiA. Canadieren er blant mye annet skriftekspert, og da Årstein Justnes la fram sine mistanker om forfalskninger over et sushi-måltid i Kvadraturen, tente Langlois umiddelbart.

To hovedpunkter i det de to fant da de undersøkte fragmenter i Schøyen-samlingen:

1. Skinnet/papyrusen var gammelt, men blekket – som var laget etter gammel formel – var skrevet oppå den sammenvevingen av materiale og støv gjennom to tusen år, og hadde ikke denne patineringen på overflaten.
2. Enkelte bokstaver ut mot kantene av fragmentene ser ut til å være formet etter fragmentet, ikke som om de var skrevet først og så blitt deformert når fragmentet ble løsrevet fra resten av rullen.

Dessuten har Årstein Justnes funnet at en svært høy andel av de ny-oppdagede fragmentene er direkte koblet til Bibelen. I de tidligere kjente Dødehavsrullene er andelen lavere.

Når den direkte koblingen til Bibelen er tydelig, blir interessen og betalingsvilligheten sterkere, særlig i menigheter i USA. Den overveiende delen av utstillinger og salgsframstøt av de nye fragmentene er i USA, viser oversikten fra de siste årene.

Den rette streken er en "l" - som ser sånn ut også i old-hebraisk. Og "l"'en ser ut som en rett "l", viser professoren.

Streken i kanten av fragmentet rett over det professorale hodet er også en "l" - symbolisert ved Årstein Justnes's kroppsholdning. Her ser "l"'en ut til å være formet etter rivkanten, og det var en av de tingene Michael Langlois reagerte på. Om bokstaven var skrevet før fragmentet ble revet løs, skulle en jo tro at bare en del av den sto igjen - og ikke hele bokstaven i bøyd form.

Uenighet

De lærde strides fortsatt om ektheten på de nye fragmentene.

For Årstein Justnes og hans kolleger som er skeptiske til fragmentene som er blitt kjent fra slutten av 1990-tallet, er det viktig å finne ut hva som er riktig – det er jo forskningens primæroppgave.

- Samtidig ser jeg det som en oppgave å forhindre at vanlige mennesker med kanskje dårlig økonomi føler seg forpliktet til å bidra når menighetene samler inn midler for å kjøpe disse fragmentene, som godt kan være forfalskninger, sier Årstein Justnes.

Det er særlig evangeliske miljøer i USA som er kjøpere av disse fragmentene – som altså kan vise seg å være «fake news». Mange av de samme miljøene er - i parentes bemerket - Trump-støttespillere.

Foredraget ble avsluttet med at professor Justnes takket medhjelperne Line Reichelt Føreland (oversettelse, research og PowerP) og Ludvik A. Kjeldsberg (research) – og fortalte at prosjektet nå har knyttet til seg arkeolog og førsteamanuensis Josephine Munch Rasmussen fra UiO, som representerer arkeologenes innfallsvinkel til objekter som Dødehavsrullene og fragmenter og påståtte fragmenter derfra.

Slik ser fragmentene ut. Mange av de som er kommet fram etter år 2000 passer svært godt inn i fortellingene i Bibelen, fortalte Årstein Justnes.

Les mer:

Det internasjonale UiA-prosjektet som Årstein Justnes leder legger ut nyhetsartikler og annet materiale på Lyingpen.com og har facebook-side.

Artikkelen “Nine Dubious «Dead Sea Scrolls” – Fragments from the Twenty-First Century” finner du i skrift på Brill Online eller som film på YouTube.

“Trade in Dead Sea Scrolls awash with suspected forgeries, experts warn” – er en artikkel om prosjektet i The Guardian. Også Newsweek  og og andre internasjonale medier intervjuet Årstein Justnes.

Nina Burleigh: “Unholy Business – A True tale of faith, Greed & Forgery in the Holy Land” er en journalistisk formet historie som først kom ut I 2008 som en Smithsonian Book. Burleigh er en anerkjent journalist som blant annet underviser i journalistikk ved Columbia University’s Gratuate School of Journalism.  Se forfatteren presentere boken. Se også Nina Burleighs hjemmeside:

Løgn og bedrag i engelen Gabriels namn - artikkel på uia.no

Årstein Justnes disputerer - om Dødehavsrullene i 2007 ved Menighetsfakultetet

Ludvik A. Kjeldsberg har sett på hvor fragmentene som blir påstått å komme fra Dødehavsrullene er stilt ut siden 2003. Ett sted i Asia, ett i Sør-Amerika, fire i Europa og mange ganger i USA. Der er også de betalingsvillige menighetene og samlerne, påpekte Justnes.

Professor emeritus Hallvard Hagelia (i midten) stilte naturligvis svigersønnen spørsmål i plenum. Også et par andre spørsmålsstillere utfordret foredragsholderen med gode spørsmål.

Prosjektleder for UiAs satsing på lørdagsuniversitet i Arendal, Grimstaed, Flekkefjord og Kristiansand, underdirektør Eli Anne Skaranger, takket for frammøtet og ønsket alle velkommen igjen neste lørdag.