0
Hopp til hovedinnhold

Smaken av noe nytt

Forskere ved Universitetet i Agder har utviklet et e-læringsprogram om spedbarns overgang til fast føde. Nå søkes tusen barnefamilier til utprøving.

Artikkelen er mer enn ett år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

I alderen 6-12 måneder gjør barn sine første spiseerfaringer.

I alderen 6-12 måneder gjør barn sine første spiseerfaringer.

E-læringsprogrammet kalt BarnE-mat skal veilede foreldre som har barn i alderen 6-12 måneder, den perioden hvor barn gjør sine alle første spiseerfaringer. Gjennom nettportalen skal foreldrene få informasjon om spedbarnsernæring og spiseutvikling.

– I portalen vil det ligge én film for hver måned. Filmene tar for seg ernæring, spiseutvikling, atferd og samspill under måltidene, og hvordan foreldre selv kan lage egnet barnemat. Slik informasjon er tidligere gitt gjennom brosjyrer på helsestasjonen, men foreldre er ikke vant med å skaffe seg kunnskap på den måten lenger, sier lege og stipendiat Christine Helle på Institutt for folkehelse, idrett og ernæring ved UiA.

BarnE-mat er del av Helles doktorgrad hvor hun vil undersøke nytten av å gi småbarnsforeldre god og kvalitetssikret informasjon ved bruk av internett.

Behov for god informasjon

Måltidene utgjør en stor del av samspillet mellom foreldre og barn i denne aldersgruppen. Mange foreldre ønsker mer informasjon om mat og ernæring for sitt barn.

– Landsdekkende undersøkelser viser at nesten halvparten av småbarnsforeldrene ønsker mer informasjon om å lage barnemat og hvordan man kan gi gode matvaner. Helsesøstre forteller også at de får mange spørsmål om det i denne perioden. Mange ammer barnet frem til det fyller seks måneder, så kommer plutselig en rekke spørsmål å ta stilling til, sier prosjektleder Nina C. Øverby. Hun er Helles veileder og leder av forskningsgruppen FEED.

Dagens førstegangsforeldre søker ofte etter informasjon på internett. Der finnes mange råd til foreldre, både fra faglig hold og i blogger og forum hvor andre privatpersoner deler av egne erfaringer.

– På nett finnes mye forskjellig, og det kan være vanskelig å skille mellom hva som bygger på forskningsbasert kunnskap og hva som er synsing. BarnE-mat skal være en kvalitetssikret portal, hvor UiA er avsender, sier Helle.

Bare halvparten får tilgang

Erlend.

Erlend er klar for å smake noe nytt.

Mona Linge Omholt, Christine Helle og Nina Cecilie Øverby.

Doktorgradsstipendiat Christine Helle (i midten) leder BarnE-mat med god hjelp av universitetslektor Mona Linge Omholt (t.v.) og professor Nina Cecilies Øverby. I tillegg er førsteamanuensis Elisabet Rudjord Hillesund biveileder (ikke til stede da bildet ble tatt).

Nå søker forskerne barnefamilier over hele landet til å teste ut portalen. Deltagerne vil bli delt i to grupper som hver skal bestå av 500 barn og foreldre. Bare den ene av gruppene vil få tilgang til den nyutviklede portalen. Alle deltagerne skal svare på to spørreskjemaer. Først ett når barnet er om lag fem måneder gammelt, og et nytt når barnet har fylt ett år.

Ved å sammenligne svarene fra de to gruppene, de som har hatt tilgang til portalen og de som ikke har hatt tilgang, håper forskerne de kan trekke slutninger om effekten av læringsmetoden.

– Målet med studien er å sjekke hvilken effekt portalen har. Vi vil se i hvilken grad det har innvirkning på barnas kosthold, spiseatferd, samspillet med foreldrene og om foreldrene lager mer mat fra bunnen av, sier Helle.

Tilfeldig inndeling

Forskerne regner med at alle som vil delta i prosjektet ønsker å være i gruppen som får tilgang til portalen og innser noen kan føle seg snytt om de havner i den andre gruppen.

– Vi informerer tydelig om gangen i forskningen gjennom en egen informasjonsfilm på nettstedets påmeldingsside. Delingen i kontroll- og intervensjonsgruppe skjer etter at det første skjemaet er fylt ut og vil være helt tilfeldig. Det er en utfordring å følge opp den gruppen som ikke får noe igjen for å være med. Erfaringsmessig er det flere der som faller av underveis og ikke fyller ut den siste spørreundersøkelsen, sier Helle.

Kontrollgruppen vil altså ikke få tilgang til portalen og får heller ingen oppgaver utover å fylle ut de to spørreskjemaene med et drøyt halvårs mellomrom. Gruppen er likevel en viktig del av forskningen.

– Skal det være mulig å si noe om hvilken effekt portalen har må vi ha et sammenligningsgrunnlag, sier Helle.

– Hvilke forskjeller forventer dere?

– Vi er spente på å se i hvilken grad det vil være forskjeller i spisevaner, hva barna spiser og samspillet mellom foreldre og barn under måltidene. Og dessuten om de lager mer mat fra bunnen av, sier Øverby.

Dersom forskningen viser positive resultater er målet at helsesøstre og foreldre fritt skal få tilgang til portalen når studien er avsluttet, slik at BarnE-mat kan bidra til gode matvaner hos små barn.

Tekst: Morten Rosenvinge
Videoreportasje: Cathrine Mjøs Sviggum