Gå til hovedinnhold
0
Jump to main content

Slow nursing i omsorgssektoren

Høgskolelektor Daniela Lillekroken lanserer en ny metode for å hjelpe pasienter med demens å finne livsglede og sammenheng i hverdagen. 

Artikkelen er mer enn to år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

Doktorgradskandidat Daniela Lillekroken mener slow nursing bør innføres som arbeidsprinsipp i helse- og omsorgssektoren.
Doktorgradskandidat Daniela Lillekroken mener slow nursing bør innføres som arbeidsprinsipp i helse- og omsorgssektoren.

– Slow nursing bygger på erfaring og observasjon fra to sykehjem for personer med demens. Begrepet er metafor for en reflektert og respektfull tilstedeværelse hos pasienten. Metoden kan brukes overfor pasienter innen eldreomsorg og demensomsorg, men også for psykiatriske pasienter, barn og unge, og omsorg ved livets slutt, sier Daniela Lillekroken.

Lillekroken er sykepleier og høgskolelektor ved Institutt for sykepleie og helsefremmende arbeid ved Høgskolen i Oslo og Akershus. Hun har fulgt doktorgradsprogrammet ved Universitet i Agder og disputerer i disse dager (fredag 18.11.2016) med avhandlingen Slow Nursing – a Salutogenic Approach in Dementia Care.

– Jeg har forsket på sykepleiernes egne erfaringer med demenspasienter, og sett på hvordan  omsorgsstrategier kan bidra til at personer med demens opplever sammenheng og mening i hverdagen, sier Lillekroken.

Helsefremmende perspektiv

Et salutogent perspektiv betyr kort sagt at du er opptatt av det som fremmer helse, og ikke av diagnosen og årsaken til sykdommen.

– Demens er kronisk og kan ikke kureres. Da gjelder det å finne srategier som fremmer livsglede og helse, sier Lillekroken.

Eldre med demens har mistet evnen til å forstå hverdagen fullt ut, oppleve sammenheng rundt seg og opptre hensiktsmessig sammen med andre. Kognitiv svikt er fagordet for dette. Det stiller særlige krav til sykepleierne. De må opptre slik at de bidrar til å skape sammenheng og mening i pasientenes hverdag.

Lillekroken har observert arbeidet på to skjermede enheter for personer med demens og intervjuet 16 sykepleiere. Observasjonene viste at pleierne allerede praktiserte en form for slow nursing. De brukte tid på hver enkelt pasient og samhandlet godt med de eldre med demens. For Lillekroken gjaldt det etter hvert å kunne beskrive praksisen på en dekkende måte.

– Jeg måtte knytte sykepleiernes praksis til noen gode beskrivelser og begreper, og slow nursing er en god måte å begrepsfeste omsorgsarbeidet jeg observerte på sykehjemmene, sier hun, og minner om at hun har gjennomført en erfaringsbasert (empirisk) og kvalitativ studie. 

Begrepet slow nursing er blant annet inspirert av slow-bevegelsen og fenomener som slow cities, slow foood og slow parenting.  Lillekroken understreker at det ikke dreier seg om langsom sykepleie, men om en arbeidsmåte som bruker tid på pasienten. Hver enkelt pasient blir sett på som en unik person, med individuelle behov. Særlig for oersoner med demens er det viktig at sykepleieren tar seg tid, opptrer rolig, forsiktig og tålmodig. Kunnskap om den enkeltes ressurser hjelper sykepleierne å tilrettelegge hverdagen slik at personen med demens begriper, håndtere og finner mening i det daglige livet på sykehjemmet.

– Metoden legger vekt på det som fremmer helsen, blant annet ved å ta utgangspunkt i de ressurser pasienten har. Også pasienter med demens har erfaringer og ressurser som kan utnyttes, sier Lillekroken.

Paradoks

Slow nursing passer som hånd i hanske til politiske skriv og beslutninger. Der tales det gjerne varmt om pasienten som individ og at det er viktig å bruke tid på den enkelte. Men i følge forskeren er ikke dette rådende praksis i norske sykehjem. Sykepleierne hun snakket med, etterspurte blant annet mer stabile arbeidsforhold for å ta vare på pasienten.

– Personell blir altfor ofte byttet på mange sykehjem. Godt omsorgsarbeid krever arbeid over tid med den enkelte pasient, og det krever fagkunnskap om demens, kommunikasjon og samhandling med personer rammet av demens, sier Lillekroken.

Hun håper doktorgradsarbeidet kan brukes til å sette i gang en bevisst omsorgsarbeid etter slow nursing-prinsipper på flere norske sykehjem.

– Slow nursing ville heve kvaliteten på helse- og omsorgsarbeidet vårt innen områder som  eldreomsorg, demensomsorg, omsorg ved livets slutt, sykepleie for barn og unge, rehabilitering og sykepleie for personer med psykiske lidelser, sier Lillekroken.  

Lillekroken vil forske videre på slow nursing. Hun ser for seg å gjennomføre et forsøk hvor målet er å finne ut hvilke effekter omsorgsarbeidet har på sykehjemsbeboerne når sykepleierne arbeider bevisst etter slow nursing-prinsipper.

Mer om disputasen og lenke (kommer) til avhandlinga:
 

Fakta om avhandlingen

Daniela Lillekrokens avhandling er finansiert av Norges forskningsråd og er en del av forskningsprosjektet «Hjemmeboende eldre mennesker og eldre mennesker på institusjon: Etikk og livskvalitet».  Doktorgradsarbeidet bygger blant annet på fire måneders observasjon på to sykehjem og fire fokusgruppeintervjuer med 16 sykepleiere. De innsamlede dataene er tolket ved hjelp av et fenomenologisk-hermeneutisk perspektiv og en kvalitativ innholdsanalyse. Ved hjelp av to analysemetoder (metodetriangulering) får forskeren fram mer kunnskap fra samme data.

Dataene er også tolket i lys av A. Antonoskys teori om salutogenese. Teorien legger vekt på pasientens mestringsressurser og det som fremmer helse. Pasienten behandles ikke ut fra diagnosen eller årsaken til sykdommen. Antonoskys teori står i motsetningen til den klassiske diagnostiske behandlingsformen (patogenese), som er opptatt av årsaken til sykdommen.