Kunstig intelligens vil utkjempe kriger, gjøre oss friskere – og lure oss til å tro at den er et menneske. Professor Morten Goodwin & co ser inn i krystallkulen i podkasten Game Over.
Kunstig intelligens utvikler seg i en enorm fart. Ved hjelp av noen tastetrykk kan vi trylle frem utrolige kunstverk, eller finne en samtalepartner som både kan skrive dikt og besvare eksamensoppgaver for oss.
Professor Morten Goodwin på Universitetet i Agder (UiA) er en av Norges fremste forskningsformidlere innen kunstig intelligens. I årets første episode av podkasten Game Over? finner han frem spåkulen sammen med kollega Maren Thormodsæter Lyngroth og programmerer Jan Thomas Fidje.
Her er fem måter de tror kunstig intelligens vil endre verden på frem til 2028.
1. Vi kan ikke lenger vite om vi snakker med en robot eller et menneske
Da Alan Turing kom frem til den såkalte Turing-testen i 1950, var den ment mer som en filosofisk øvelse enn en praktisk test. Likevel har den fått en viktig plass i populærkulturen, ikke minst på grunn av det den innebærer: Hva skjer om vi ikke kan vite om samtalepartneren vår er en robot? Om ikke lenge vil dette bli umulig for vanlige mennesker, men spesialiserte forskere vil fortsatt kunne avsløre en kunstig intelligens – inntil videre.
2. Bittesmå roboter vil ta avgjørelser inne i kroppen vår
Nanoroboter er bitte små. De finnes allerede, og brukes blant annet til å ta bilder inne i kroppen ved helseundersøkelser. Om ikke lenge vil nanorobotene få kunstig intelligens. Dette vil gjøre dem i stand til å levere medisin til det organet der den trengs, oppdage kreft på et tidlig stadium, eller fjerne forkalkninger i blodårene våre.
3. Kunstig intelligens går til krig
I løpet av de neste fem årene vil det bli utkjempet en krig hvor kunstig intelligens operer helt uavhengig på begge sider. Slagmarken vil være både digital og fysisk. Kunstig intelligens vil også bli brukt til både å skape og spre propaganda.
4. Du kan få datamaskinen til å skrive boken du helst vil lese
Vil du lese en sci-fi bok, men med drager, og at slutten skal være spennende, men at ingen skal dø? Ingen problem – den kunstige intelligensen skriver den til deg og leverer den rett til lesebrettet ditt. Det vil ikke bli noe mesterverk, men den vil være god nok til å kunne nytes, mener Goodwin. Forskeren mener også at det kan hjelpe på leselysten til barn – kan vi friste med en bok om Pokémon på svømmetrening, for eksempel?
5. Genetikk kombineres med kunstig intelligens
CRISPR er en metode for å redigere gener. Den lar forskere gjøre endringer i DNA i celler og organismer. Forskningen startet allerede på 1980-tallet, men i løpet av de neste fem årene kan vi se et stort sprang fremover. Goodwin og kollegaene ser for seg en kunstig intelligens som leser DNA-strukturer. Den kan avgjøre hvilke gener som skal redigeres for å få ønsket effekt – for eksempel jordbær som tåler å bli dyrket utendørs gjennom den nordiske vinteren.
Hør episoden her: