0
Hopp til hovedinnhold

Slik preger 1968 oss fortsatt

Fra identitetspolitikk og miljøvern til liberalisme og høyrepopulisme, har 1968-bevegelsen satt dype spor i samfunnet vårt.

Foto fra demonstrasjoner i London
– Historien om 1968 er også en seiershistorie. Men det er ikke en seier for en enhetlig bevegelse. Det var mange ulike miljøer med ulik sosial tilhørighet og ulike verdier, som på et vis ble forent rundt ideer om personlig frihet, sier førsteamanuensis Øyvind Tønnesson. Illustrasjonsfoto: Unsplash

– 1968-erne er blitt latterliggjort. De har blitt fremstilt som litt tullete personer som stod for grenseløs frihet, anarki og normoppløsning. Men 68-erne har vunnet kampen om ideologien og politikken.

Det sier professor Knut Dørum ved Institutt for religion, filosofi og historie ved Universitetet i Agder. Sammen med førsteamanuensisene Øyvind Tønnesson og Ralph Henk Vaags er han redaktør for boken Arven etter 1968, som nå er ute på Cappelen Damm.

I boken viser forfatterne hvordan mange aspekter ved samfunnet vi tar for gitt i dag har røtter i 1968-opprøret.

FAKTA/Det skjedde i 1968

  • I Norge ble det blant annet et opprør mot sosial urettferdighet, materialisme og forbrukersamfunnet.
  • Studentdemonstrasjoner i Paris, Berlin, Berkeley (California), New York, Mexico City, Tokyo, Buenos Aires og Beograd.
  • Flere millioner involvert i streiker og aksjoner i Frankrike.
  • Generalstreiker i Uruguay og Spania.
  • Studenstreiker i Italia fører til at statsminister Aldo Moro trekker seg.
  • «Praha-våren» blir slått ned av sovjetiske styrker.
  • Den liberale justisministeren Robert Kennedy og borgerrettighetsforkjemperen Martin Luther King Jr. blir drept i USA. Sosiale reformbevegelser skyter fart.

Opprør i rødt, grønt og blått

1968-opprøret bestod av flere ulike bevegelser som begynte rundt 1960 og varte utover 1970-årene. Det lange 1968-opprøret har ikke bare satt spor etter seg på den røde venstresiden og i miljøbevegelsen. Mye som har skjedd på høyresiden av politikken har også bakgrunn i bevegelsen.

På 1950- og 60-tallet var Norge preget av den sosialdemokratiske orden. NRK hadde kringkastingsmonopol med én tv-kanal og én radiokanal. Butikkenes åpningstider var fra ni til fem på hverdager, og fra ni til ett på lørdager. Man måtte stå flere år i kø for å få en telefon, og eiendomsmarkedet var så strengt regulert at det kunne være vanskelig å få kjøpt seg tomt eller leilighet.

– Den økonomiske friheten var svært begrenset i forhold til de forventningene folk hadde til frihet på 1970-tallet. I 1981 stod Willoch-regjeringen for en økonomisk frigjøring av individet som kunde, forbruker, entreprenør, og tomtekjøper, sier Dørum.

Høyresiden la vekt på individets frihet fra statens formynderskap, på samme måte som 68-erne hadde argumentert for frihet fra autoriteter.

– 68-bevegelsen har ikke fått tilstrekkelig ære for vesentlige samfunnsendringer som denne høyrebølgen på 80-tallet, sier Tønnesson.

Meningstyrranniet

Foto av Øyvind Tønnesson og Knut Dørum

Øyvind Tønnesson (t.v.) og Knut Dørum med boken Arven etter 1968. Boken er en flerfaglig analyse av det lange 1968-opprøret, og drøfter virkningene av opprøret på politikk, samfunnsliv, filosofi, kunst, medier, litteratur, religion og pedagogikk frem til 2021.

Samtidig viser forfatterne hvordan det å bygge ned autoriteter også kan skape ufrihet.

– Høyrepopulismen er en reaksjon mot politisk korrekthet, og hvordan det antiautoritære budskapet har dannet grunnlaget for et nytt tankegods som mange oppfatter som tvingende, sier Tønnesson.

Forfatterne viser i boken hvordan antiautoritære bevegelser kan skape skjulte autoriteter som kanskje ikke har noe navn, men som like fullt eksisterer.

– Noe av problemet med identitetspolitkken er at en gruppe får monopol på å snakke om seg selv. Det er bare kvinner som kan forstå kvinneundertrykkelse, bare den amerikanske urbefolkningen kan snakke om sin historie. Krenkelseskulturen, der man lett blir krenket, kan bli et problem i samfunnet, sier Dørum.

1968 institusjonaliserte blant annet troen på at kunnskap og en vitenskapelig tilnærming er den beste måten å utvikle samfunnet på.

– Det skaper en autoritet som blir oppfattet som tvingende av dem som ikke har den. Og da kommer det et nytt opprør. Det er der vi er nå, hvor kunnskapsbasert utvikling blir sett på som illegitimt av mange mennesker i den industrialiserte verden, sier Tønnesson.

En revolusjon i kirken

1968 var et år som også stod for opprør mot sosial urettferdighet, materialisme og forbrukersamfunnet. Mens den blå linjen i bevegelsen handlet om å frigjøre mennesket som forbruker, gikk den grønne linjen i motsatt retning og var kritisk til forbrukersamfunnet.

Den norske kirken har gjennomgått en utvikling siden 1960-tallet. Det som begynte som et oppgjør med sosial urettferdighet, ble snart et oppgjør også rundt andre moralske spørsmål.

– Kirken har gått langt i å akseptere homofili. Den har blitt tolerant overfor andre trossamfunn, og står for en liberal innvandringspolitikk. Den er opptatt av miljøvern. Det som har skjedd i kirken er et eksempel på at vi nesten ikke kan overvurdere hva 68-bevegelsen har hatt å si for samfunnet, sier Dørum.