Gå til hovedinnhold
0
Jump to main content

Slik påvirker kostholdet personligheten din

Barn som har et sunt kosthold gjennom oppveksten, har bedre psykisk helse når de blir åtte år gamle. Det viser en av de største undersøkelsene av sitt slag.

Foto av liten jente som spiser et eple
Forskere har funnet sterke sammenhenger mellom ernæringen barn får i seg fra de ligger i mors mage, og personligheten når barna er åtte år gamle. (Illustrasjonsfoto: iStockphoto)

– Ingen hever et øyenbryn når vi snakker om hvordan kostholdet påvirker den fysiske helsen vår. Det er ikke like selvfølgelig at det er en sammenheng mellom kosthold og psykisk helse, sier barnepsykiater og postdoktor Christine Helle på Universitetet i Agder (UiA).

Men sammenhengen er der. Og den viser seg å være enda klarere enn vi tidligere har trodd.

Forskere ved UiA har brukt resultater fra Den norske mor, far og barn-undersøkelsen. Dette er en av verdens største helseundersøkelser. I kostholdsstudien har forskerne brukt data fra 40.000 barn som har blitt fulgt gjennom flere år.

– I denne studien ser vi en tydelig sammenheng mellom hva barn spiser tidlig i livet, og personlighetstrekk og symptomer på angst og depresjon når de er åtte år, sier professor Nina Cecilie Øverby på UiA.

Hun understreker at forskerne ikke kan uttale seg om årsak-virkning, men at det er en sammenheng. Funnene er justert for flere karakteristika forskerne vet kan ha betydning, som mors utdanning og psykiske helse.

Foto av Christine Helle

– Vi vet ennå ikke alt om hvordan maten vi spiser virker på oss. Men at det vi spiser påvirker prosesser i kroppen – inkludert hjernen – er ikke så rart, sier postdoktor Christine Helle.

Foto av Nina Cecilie Øverby

– Vi vil ikke at alt ansvaret skal ligge på den enkelte. Godt kosthold er et samfunnsansvar. Vi trenger for eksempel flere matlagingskurs for nybakte foreldre, sier professor Nina Cecilie Øverby.

Fem personlighetstrekk

Barnas mødre svarte på spørsmål om sitt eget og barnas kosthold på flere stadier: Mens de var gravide, og når barna var seks og atten måneder gamle. Nye runder med spørreundersøkelser ble gjennomført da barna var tre og syv år gamle.

Barn som hadde et sunt kosthold gjennom oppveksten, scoret i åtteårsalderen høyere på personlighetstrekk som planmessighet, åpenhet, ekstraversjon og medmenneskelighet.

Om barna hadde et mindre godt kosthold, scoret de høyere på personlighetstrekk knyttet til nevrotisisme.

– Det at vi finner en sammenheng mellom ernæring tidlig i livet og personlighetstrekk, er så vidt vi vet ikke vist i tidligere studier, sier Øverby.

Personlighetstrekkene er basert på femfaktormodellen, som er den ledende vitenskapelige teorien om hvordan personligheten vår er bygget opp.

– Personlighetstrekk er dimensjoner som måler graden av psykologiske egenskaper. Personlighetstrekk har betydning for vår psykiske helse, selv om de her ikke knyttes til psykiske lidelser eller plager, sier Helle.

Hun legger likevel til at nevrotisisme-trekket ofte knyttes til sårbarhet for å utvikle angst og depresjon

Kosthold er et samfunnsansvar

Når forskerne snakker om godt kosthold, er det et kosthold som er i tråd med de norske kostholdsrådene de snakker om. Frukt og grønnsaker, grove kornprodukter, fisk, og hjemmelaget mat.

– I starten av livet utvikler kroppen nervesystem, indre organer og hjernen. Til dette trenger kroppen energi fra mat. I tillegg kan maten vi spiser påvirke hvordan genene våre jobber, sier Øverby.

Forskerne legger vekt på at å legge til rette for et godt kosthold er et samfunnsansvar.

– Med denne kunnskapen til grunn blir det enda viktigere å tilby barn et godt måltid i barnehagen eller i løpet av skoledagen. Det handler om å sikre mindre sosial ulikhet når det gjelder helse, og det er det ekstra nødvendig å få frem i disse usikre økonomiske tider, sier Helle.

Få svakheter i studien

Forskerne selv omtaler resultatene som svært robuste. Det er likevel noen svakheter ved studien. Blant annet dreier det seg om at mødrene har fylt ut skjemaene selv.

– Vi ser også at kvinnene som deltar i undersøkelsen er høyere utdannet og røyker mindre enn gjennomsnittet. Flere slike trekk tilsier at de ikke representerer et snitt av befolkningen, sier Øverby.

Hun mener likevel ikke det er grunn til å tro at resultatene ville vært annerledes med et annet utvalg.

Det er aldri for sent

Studien måler effekten av tidlig kosthold på åtteåringens personlighet. Det naturlige spørsmålet blir da: Når er det for sent å gjøre endringer?

Forskerne kan berolige med at det aldri er for sent å begynne å spise sunnere, og få god effekt av det.

– Vi er ikke ferdig utviklet som åtteåringer. Om du etablerer gode matvaner tidlig i livet, så er mye gjort. Men vi kan ikke spise oss til en ønsket personlighet. Det er mange andre forhold som påvirker den, særlig genene du bærer med deg og hva slags livsbetingelser du møter, sier Helle.

Hun påpeker at denne studien imidlertid viser at god ernæring tidlig i livet bidrar i en positiv retning.

Kilde: Diet in Early Life Is Related to Child Mental Health and Personality at 8 Years: Findings from the Norwegian Mother, Father and Child Cohort Study (MoBa)