0
Hopp til hovedinnhold

Slik kjempes kampen om lokalsykehus

I lang tid har Folkebevegelsen for lokalsykehus jobbet for å bevare lokalsykehus over hele landet. To forskere fra Universitetet i Agder har kartlagt kampen.

Bilde fra en protest utenfor Stortinget i 2016. Bildet viser flere plakater.
Protester mot nedlegging av lokalsykehus har pågått lenge. Her fra en demonstrasjon utenfor Stortinget i 2016. Foto: Aleksander Andersen / NTB

– Lokalsykehus har blitt kjempet for så lenge de har eksistert. Men det ble en annerledes kamp i 2001, da sykehusreformen kom. Da gikk styringen av sykehusene fra lokal til statlig styring, organisert som helseforetak. Den nye styreformen skapte et større skille mellom de som bestemmer og folket. Siden har avisene fulgt kampen tett, sier førsteamanuensis Dag Olaf Torjesen.

Sammen med kollega førsteamanuensis Gro Kvåle har han forfattet forskningsartikkelen «Social movements and the contested institutional identity of the hospital». Artikkelen har sett nærmere på Folkebevegelsen for bevaring av lokalsykehus’ blogginnlegg fra 2007 – 2017, og hvilke ideer som ligger til grunn for dem.

Mer enn hjørnesteinsbedrifter

– Sykehus har den samme statusen som hjørnesteinsbedrifter har over hele landet. Men det du opplever på et sykehus er jo ofte viktige milepæler i livet. Det er et liv før og etter fødsel, operasjon og diagnoser. Det knytter sykehuset nærmere lokalmiljøet, sier Kvåle.

Det er helt naturlig at et lokalmiljø reagerer når deres sykehus blir foreslått nedlagt, eller at tilbudet ved sykehuset blir foreslått svekket. Hvordan kampen deretter kjempes har forskerne sett nærmere på.

De har identifisert fire perspektiver som Folkebevegelsen for lokalsykehus bruker i sin kamp:

•             Trygghet og sikkerhet

•             Følelsesmessige bånd mellom sykehus og nærmiljø

•             Svekking av tilbud og status utenfor storbyen

•             Motstand mot helseforetaksmodellen

Særnorsk motstand mot styringsmodellen

Trygghet og sikkerhet-argumentet fremhever nær tilgang til sykehus som avgjørende for liv og helse i lokalmiljøet. Her brukes argumenter som at antall dødsfall som følge av ulykker og vanskelige fødsler vil øke om lokalsykehuset forsvinner.

Mange av mottoene som lokale aktivister bruker bærer også preg av følelsesmessige bånd, slik som «Forsvar sykehuset», «La sykehuset leve» og «Ta vare på sykehuset».

. Sykehus som hjørnesteinsbedrifter er også et mye brukt argument, hvor lokalmiljøer frykter stadig dårligere tilbud ved nedleggelse av lokalsykehuset. Dette gir ringvirkninger for lokale bedrifter, økt fraflytting og gjør lokalmiljøet mindre attraktivt. 

Når lokalmiljøet føler at disse tre perspektivene ikke ivaretas av helseforetaksstyret, blir resultatet en manglende tillit til hele styringsmodellen. Engasjementet og aktiviteten for bevaring av norske lokalsykehus er veldig tett knyttet til styringsmodellen i årene forskerne har undersøkt. Dette ser ut til å skille den norske lokalsykehusbevegelsen fra tilsvarende aksjoner i andre land.

Skal ikke være butikk

Helseforetak går kort forklart ut på at sykehus skal styres mer i tråd med markedsprinsipper. Hva slags helsetilbud vil lønne seg på lengre sikt?

–  Det å se på lønnsomhet og kost/nytte-balanser er veldig upopulært. Sykehus kan være så mangt i Norge, men det skal i hvert fall ikke være butikk. Å knytte lønnsomhet til noe som er så følelsesladd som trygghet og sikkerhet gjør sykehusforetak til et mål, sier Kvåle.

Forskerne har sett på tre spesifikke lokalsykehus-protester som alle illustrerer en grunnleggende mistro til helseforetaksmodellen. Dette er nedleggelsen av nevrologisk avdeling på sykehuset i Arendal i 2010, den foreslåtte nedleggelsen av kirurgi og intensivbehandling på Rjukan sykehus i 2013 og den foreslåtte nedleggelsen av akutt kirurgi i Odda.

– Dette er en mistro som sitter dypt. Styrene i helseforetakene blir sett på som fiender, og hele beslutningsprosessen styrene har vært igjennom blir ansett som illegitim og kunnskapsløs. Folkebevegelsen for lokalsykehus ønsker å erstatte helseforetaksmodellen med en demokratisk modell, som gir muligheter for lokale interesser å bli hørt og tatt hensyn til i politiske prosesser, sier Torjesen.

Ny motstand

Motstanden til helseforetak har etter hvert blitt en kamp som flere bevegelser knytter seg til. Bunadsgeriljaen er en slik bevegelse, som aktivt jobber for å bevare og styrke fødetilbud i distriktene. Også organisasjonen «Alternativ til helseforetaksmodellen» har blitt opprettet. Den jobber for å finne reelle alternativer til dagens helseforetaksmodell.

– Ut fra våre funn er det ingen overraskelse at protester og aksjoner fortsetter, og at det faktisk er dannet en ny gruppering som arbeider for å fremme en ny organisering og styring av sykehusene, sier Kvåle.

Men til tross for både ny og gammel motstand fortsetter både lokalsykehus og deres tilbud å bli lagt ned. Det nyeste eksempelet på dette er stengingen av fødeavdelingen i Kristiansund, på grunn av mangel på fagfolk. Av de tre eksemplene som forskerne undersøkte var det bare i Odda at det lyktes å snu foretaksstyrets vedtak, med hjelp av Stortinget.

– Ser man på tallene over antall lokalsykehus i 2001 sammenlignet med i dag så går utviklingen én vei; stadig flere legges ned. Men det er og tydelig at Folkebevegelsen for bevaring av lokalsykehus har klart å holde liv i debatten, og ideen om at sykehusforetak er udemokratisk vinner frem, avslutter førsteamanuensis Gro Kvåle.