0
Hopp til hovedinnhold

Slik kan vi hjelpe laks og sjøørret forbi elvekraftverk

For å sikre mangfoldige fiskebestander bør vi legge til rette for at fisk slipper unna kraftverksturbinene, sier Tormod Haraldstad. Han har tatt en doktorgrad på kystsoneøkologi.

Foto av laksesmolt
Å lede smolten trygt mot havet kan koste for kraftprodusenten, men vil ikke gå ut over god kraftproduksjon. Samtidig opprettholdes laks og sjøørretbestander i regulerte vassdrag, og vi tar vare på variasjonen i egenskaper som gir fisken mulighet til å tilpasse seg nye utfordringer. (Foto: Øivind Berg)

For at laks og sjøørret skal fullføre livsløpet, er de avhengige av å komme frem til gyte- og oppvekstområdene i elvene. Like viktig er det at de utgytte fiskene og ikke minst avkommet deres, smolten, kan vandre trygt ned elva og ut i havet.

Men konstruksjoner som kraftverksdammer gjør det vanskelig for fisken å komme seg opp og ned elvene.

– På Sørlandet ble mange av elvekraftverkene bygget i en periode da sur nedbør hadde utryddet alle laksebestandene. Derfor ble det ikke prioritert å sikre fiskens vandringer. Nå som vi kalker elvene og den sure nedbøren er redusert, er nye fiskebestander etablert og problemstillingen aktuell igjen, sier Tormod Haraldstad.

Han har nylig disputert for doktorgraden ved Fakultet for teknologi og realfag på Universitetet i Agder (UiA). Haraldstad har vært stipendiat ved UiA og Senter for kystsoneøkologi, mens doktorgradsarbeidet er finansiert av Agder Energi, Miljødirektoratet og Norsk institutt for vannforskning.

Foto av Tormod Haraldstad

Tormod Haraldstad har tatt ph.d.-graden ved Fakultet for teknologi og realfag ved UiA. Han arbeider som forsker ved Norsk institutt for vannforskning, noe han har gjort gjennom hele doktorgradsperioden.

Ulemper som stor, ulemper som liten

I mange elver er det bygget fisketrapper, noe som hjelper fisken å vandre oppover. Men det er ikke gjort mye for å sikre at smolten kommer seg trygt ut til havet igjen. Uten tiltak havner disse fiskene lett i kraftverksturbinene, der mange dør.

– Noen smolt kommer seg helskinnet gjennom, men mange dør i turbinene. Jo mindre den er, jo større er sannsynligheten for at smolten overlever ferden gjennom turbinen, sier Haraldstad.

Nedenfor turbinene lever det rovfisk som spiser smolt. Men her er det ingen fordel å være liten, siden små smolt er lettere å ta enn de større.

– Liten kroppsstørrelse kan være gunstig i møte med kraftturbinene, men når det gjelder å beskytte seg mot rovfisk er det de store fiskene som har en fordel. En slik utvikling vi over tid gi færre fisk i bestanden, og fisken blir ikke godt nok tilpasset miljøet i elva, sier Haraldstad.

Trenger kjennskap til fiskens vandring

Samtidig som det er viktig å sørge for gode vandringsforhold for laks og sjøørrett, er vannkraft verdifull for samfunnet som en fornybar energikilde. Haraldstad har i doktorgradsarbeidet sett på hvordan disse to elementene kan eksistere sammen.

Det viser seg at eksisterende luker i eldre kraftverksdammer kan lede smolten trygt ned elva.

– Smolten følger hovedvannstrømmen inn mot vanninntaket til kraftverket. Slipper vi tilstrekkelig med vann ut luka ved siden av, vil smolten bruke denne. Slippes det for lite vann, eller om luka er for langt unna, fungerer det ikke, sier Haraldstad.

Elvetemperaturen kan brukes som indikator for når smolten begynner å vandre om våren. Dette gjør det mulig å fininnstille lukemanøvreringen slik at vi treffer smoltutvandringen, men samtidig opprettholder en høy kraftproduksjon, sier Haraldstad.

Han påpeker at den utgytte fisken skal vandre ned vassdraget, ofte på senhøsten og på våren før smolten vandrer. Derfor er det viktig med en god kjennskap til fiskens vandring for at slike løsninger skal fungere optimalt både for fisken og kraftproduksjonen.

Fiskens personlighet avgjør ruten

Ved noen kraftverk kan fisken velge ulike nedvandringsruter. De kan enten svømme inn i kraftverksturbinen, eller velge den trygge ruten ved siden av. Men valget av rute er ikke tilfeldig. Når den samme fisken blir satt ut flere ganger, velger de den samme ruten om igjen.

– Jeg tror valget delvis påvirkes av fiskens atferdsmønster. Kall det gjerne for fiskens personlighet, sier Haraldstad.

For å finne ut mer kartla han aktivitetsmønsteret til et utvalg laksesmolt, og fant tydelige aktivitetsforskjeller mellom individene. De mest aktive fant lettest den trygge veien mot havet.

Da kan det jo være fristende å bare la det naturlige utvalget gå sin gang, og ende opp med en populasjon full av aktive individer?

– Nei, det er ingen god løsning over tid. Det er faktisk en god grunn til at disse forskjellene i atferdsmønstre eksisterer i naturen. Forskjellene gjør bestanden robust mot mange utfordringer fiskene møter både i elva og i havet. Det er denne variasjonen vi ønsker å bevare, sier Haraldstad.

Kilde: «Evaluation of mitigation measures for Atlantic salmon (Salmo salar) and brown trout (Salmo trutta) at hydropower plants and their prospect as selective agents».