- Vi er skuffet over at Finansieringsutvalget ikke har gått mer i dybden, men har fredet 70 prosent av finansieringen av institusjonene i universitets- og høyskolesektoren. Problemet er at finansieringsmodellen fremdeles er en svart boks, sier universitetsdirektør Tor A. Aagedal.
Artikkelen er mer enn to år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.
Staten bruker 22-23 milliarder kroner på Universitets- og høyskolesektoren hvert år, og da er det problematisk at måten disse bevilgningene er satt sammen på ikke er transparent.
Utvalget kunne analysert mer, og gjerne hentet inn relative kostnadsindikatorer fra andre land Dette ville dokumentert en del ikke forklarbare forskjeller, store eller små. Så kunne departementet heller si at slik er det, og sånn vil vi ha det.
- Det at utvalget i liten grad analyserer basisbevilgningen innebærer at denne delen av finansieringen ikke er transparent. Det betyr at det ikke blir ro rundt denne delen av bevilgningene, sier Aagedal. - Svært mange institusjoner vil finne en regnemåte som de mener dokumenter en urimelig skjevfordeling i forhold til sammenlignbare institusjoner.
Spesielt ett punkt i basisfinansieringen burde utvalget gått gjennom, og det er byggforvaltningen. . I dag er det to systemer, et med husleie og et med egen byggforvaltning, der noen institusjoner eier og noen leier.
- Det burde være ett felles system for byggforvaltning, med normering av plass til studenter og forskere og så videre, mener universitetsdirektøren.
Forslaget om en Utviklings, kvalitets- og profilavtale, som skal ta fem prosent av totalbevilgningen, er som forventet. Denne er en del av basisfinansieringen. At KD gis bedre mulighet til å påvirke institusjonenes ressurdisponeringer gjennom finansieringssystemet er forståelig.
Også den biten som Finansieringsutvalget har arbeidet med – de 30 prosentene for resultatbasert finansiering, ser universitetsdirektøren positive sider med. Særlig om punktene med åpen budsjettramme slipper gjennom den departementale saksbehandlingen.
- Problemet med noen av endringene i resultatbiten er at de kan være vanskelige å dokumentere, sier Aagedal.
Han peker spesielt på gradsuttelling.
- For kandidater som har tatt deler av utdanningene på flere institusjoner bør det utarbeides en rettferdig måte som institusjonene får betalt sin rettmessige del av hver kandidats grad. Jeg ser intensjonen bak forslaget, men er redd for at det vil virke byråkratiserende, hvis det skal bli noenlunde rettferdig, sier universitetsdirektør Tor A. Aagedal.
Rapporten blir nå sendt på høring.
Utvalget som leverte rapporten «Finansiering for kvalitet, mangfold og samspill - Nytt finansieringssystem for universiteter og høyskoler» til kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen 7. januar rører ikke basisfinansieringen av universiteter og høyskoler. Dermed har de så godt som utelatt 70 prosent av finansieringen fra arbeidet.
Når Finansieringsutvalget ikke ønsker å vurdere basiskomponenten – det vil i praksis si at de ikke ønsker å endre forskjellen i finansiering mellom de gamle og de nye universitetene – begrunner utvalget det med at «ulik finansiering kan forklares med historiske og politiske vedtak, oppgaveportefølje og institusjonens resultatoppnåelse» og med at «Formelbasert oppbygging av basis kan redusere strategisk handlingsrom».
I tillegg slår utvalget fast flere steder i rapporten at de nye universitetene fikk beskjed om at de ikke kunne regne med at det fulgte penger med universitetsstatusen.
To deler – og en innskutt avtale
Finansieringsutvalget bygger sin rapport på at finansieringen av universiteter og høyskoler består av to hoveddeler (alle prosenter er modell-gjennomsnitt):
Basiskomponenten som utgjør 70 prosent og den resultatbaserte komponenten på 30 prosent.
Resultatkomponenten på 30 prosent av totalen foreslår utvalget mindre endringer i. Forslaget er slik:
Utviklingsavtale
Basiskomponenten ønsker de ikke å gjøre noe med – bortsett fra at utvalget trekker ut fem prosent av totalrammen, som de setter inn i en Utviklings, kvalitets- og profilavtale (UKP), som inngås med hver enkelt institusjon.
UKP-avtalen bør inneholde tre hovedelementer, sier utvalget:
Måloppnåelsen skal ha en finansiell konsekvens etter avtaletidens utløp (3-4 år).
Dette vil kunne føre til noe omfordeling av basiskomponenten mellom institusjoner på lengre sikt, mener utvalget.
Overordnede hensyn i finansieringsmodellen
- vektlegger noen få områder for stimulering av måloppnåelse
Økt konkurranse
Hovedpunktene i rapporten er at utvalget:
Resultatindikatorer
* stykkpris og åpen budsjettramme
* større uttelling for kandidater på høyere grad enn for kandidater på lavere grad
* Erstatter uttelling for slik kandidat-produksjon i dagens RBO
* Uttelling på dagens nivå, men stykkpris og åpen budsjettramme
* Samforfatterskap premieres relativt til dagens system
* Fremdeles lukket ramme, men økt pott
Se også intervju med rektor Torunn Lauvdal i Forskerforum: - Uroen vil fortsette
Kunnskapsdepartementets pressemelding - med opptak av overleveringen av rapporten:
Khrono - uavhengig nettavis for Høgskolen i Oslo og Akershus – forhåndssak med opptak av Finansieringsutvalgets framlegging av rapporten:
Khrono – uavhengig nettavis for Høgskolen i Oslo og Akershus: Skuffet over mangel på nye grep på finansiering
Universitetsavisa i Trondheim - uavhengig:
Universitetet i Oslos nettsider: UiO er fornøyd
UiO-rektor Ole Petter Ottersens blogg:
På Høyden - uavhengig organ ved UiB: Premiering av gradsproduksjon og elitesatsing
UHR - Universitets- og høgskolerådet:
(Artikkelen er oppdatert etter sitatsjekk av universitetsdirektøren.)