Gå til hovedinnhold
0
Hopp til hovedinnhold

Skuffet over at finansieringsutvalget bare skraper overflaten

- Vi er skuffet over at Finansieringsutvalget ikke har gått mer i dybden, men har fredet 70 prosent av finansieringen av institusjonene i universitets- og høyskolesektoren. Problemet er at finansieringsmodellen fremdeles er en svart boks, sier universitetsdirektør Tor A. Aagedal.

Artikkelen er mer enn to år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

Finansieringsutvalgets rapport lar 70 prosent av finansieringen av universitets- og høyskolesektoren fortsette sin tilværelse inne i en svart boks. UiA er skuffet over at utvalget ikke har løftet basisfinansieringen ut av mørket og inn i en transparent tilværelse, slik at det kan gå et lys opp for samfunnet om kriteriene for hvordan langt over 20 milliarder kroner blir fordelt mellom institusjonene. (UH-sektorens andel av statsbudsjettet er over 32 milliarder kroner for 2015).

Finansieringsutvalgets rapport lar 70 prosent av finansieringen av universitets- og høyskolesektoren fortsette sin tilværelse inne i en svart boks. UiA er skuffet over at utvalget ikke har løftet basisfinansieringen ut av mørket og inn i en transparent tilværelse, slik at det kan gå et lys opp for samfunnet om kriteriene for hvordan langt over 20 milliarder kroner blir fordelt mellom institusjonene. (UH-sektorens andel av statsbudsjettet er over 32 milliarder kroner for 2015).

Staten bruker 22-23 milliarder kroner på Universitets- og høyskolesektoren hvert år, og da er det problematisk at måten disse bevilgningene er satt sammen på ikke er transparent.

Skaper ikke ro

Utvalget kunne analysert mer, og gjerne hentet inn relative kostnadsindikatorer fra andre land Dette ville dokumentert en del ikke forklarbare forskjeller, store eller små. Så kunne departementet heller si at slik er det, og sånn vil vi ha det.

- Det at utvalget i liten grad analyserer basisbevilgningen innebærer at denne delen av finansieringen ikke er transparent. Det betyr at det ikke blir ro rundt denne delen av bevilgningene, sier Aagedal. - Svært mange institusjoner vil finne en regnemåte som de mener dokumenter en urimelig skjevfordeling i forhold til sammenlignbare institusjoner.

Spesielt ett punkt i basisfinansieringen burde utvalget gått gjennom, og det er byggforvaltningen. . I dag er det to systemer, et med husleie og et med egen byggforvaltning, der noen institusjoner eier og noen leier.

- Det burde være ett felles system for byggforvaltning, med normering av plass til studenter og forskere og så videre, mener universitetsdirektøren.

Fornuftige trekk i resultatbiten

Forslaget om en Utviklings, kvalitets- og profilavtale, som skal ta fem prosent av totalbevilgningen, er som forventet. Denne er en del av basisfinansieringen. At KD gis bedre mulighet til å påvirke institusjonenes ressurdisponeringer gjennom finansieringssystemet er forståelig.

Også den biten som Finansieringsutvalget har arbeidet med – de 30 prosentene for resultatbasert finansiering, ser universitetsdirektøren positive sider med. Særlig om punktene med åpen budsjettramme slipper gjennom den departementale saksbehandlingen.

- Problemet med noen av endringene i resultatbiten er at de kan være vanskelige å dokumentere, sier Aagedal.

Han peker spesielt på gradsuttelling.

- For kandidater som har tatt deler av utdanningene på flere institusjoner bør det utarbeides en rettferdig måte som institusjonene får betalt sin rettmessige del av hver kandidats grad. Jeg ser intensjonen bak forslaget, men er redd for at det vil virke byråkratiserende, hvis det skal bli noenlunde rettferdig, sier universitetsdirektør Tor A. Aagedal.

Rapporten blir nå sendt på høring.

  • Institusjonene blir kalt inn til møte i Kunnskapsdepartementet 2. februar
  • Høringsfrist er alt 9. februar
  • Til våren legger regjeringen fram en stortingsmelding om høyere utdanning

Her er forslaget fra Finansieringsutvalget

Utvalget som leverte rapporten «Finansiering for kvalitet, mangfold og samspill - Nytt finansieringssystem for universiteter og høyskoler» til kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen 7. januar rører ikke basisfinansieringen av universiteter og høyskoler. Dermed har de så godt som utelatt 70 prosent av finansieringen fra arbeidet.

Når Finansieringsutvalget ikke ønsker å vurdere basiskomponenten – det vil i praksis si at de ikke ønsker å endre forskjellen i finansiering mellom de gamle og de nye universitetene – begrunner utvalget det med at «ulik finansiering kan forklares med historiske og politiske vedtak, oppgaveportefølje og institusjonens resultatoppnåelse» og med at «Formelbasert oppbygging av basis kan redusere strategisk handlingsrom».

I tillegg slår utvalget fast flere steder i rapporten at de nye universitetene fikk beskjed om at de ikke kunne regne med at det fulgte penger med universitetsstatusen.

To deler – og en innskutt avtale

Finansieringsutvalget bygger sin rapport på at finansieringen av universiteter og høyskoler består av to hoveddeler (alle prosenter er modell-gjennomsnitt):

Basiskomponenten som utgjør 70 prosent og den resultatbaserte komponenten på 30 prosent.

Resultatkomponenten på 30 prosent av totalen foreslår utvalget mindre endringer i. Forslaget er slik:

  • kandidatproduksjon (studiepoeng 21 prosent, ph.d-kandidater 2 prosent og andre kandidater 2 prosent)
  • konkurranse (EU og publisering ) 4 prosent
  • mobilitet (utvekslingsopphold) blant studenter og ansatte på 1 prosent.

Utviklingsavtale

Basiskomponenten ønsker de ikke å gjøre noe med – bortsett fra at utvalget trekker ut fem prosent av totalrammen, som de setter inn i en Utviklings, kvalitets- og profilavtale (UKP), som inngås med hver enkelt institusjon.

UKP-avtalen bør inneholde tre hovedelementer, sier utvalget:

  1. utvikling av kvaliteten
  2. utvikling av samspill mellom samfunns- og næringsliv
  3. utvikling av institusjonens profil

Måloppnåelsen skal ha en finansiell konsekvens etter avtaletidens utløp (3-4 år).

Dette vil kunne føre til noe omfordeling av basiskomponenten mellom institusjoner på lengre sikt, mener utvalget.

Overordnede hensyn i finansieringsmodellen

  • Systemet skal være enkelt og oversiktlig

- vektlegger noen få områder for stimulering av måloppnåelse

  • Institusjonene skal ha strategisk handlingsrom, og skal måles etter resultater
  • Felles rammebevilgning til hver enkelt institusjon er fornuftig
  • Gjenkjennelig struktur, men en del endringer i komponenter

Økt konkurranse

  • Utvalget anbefaler ikke å flytte midler fra grunnbevilgningen til NFR
  • Utvalgets anbefalinger knyttet til varslet vekst i forskningsbevilgninger
  • - økte ressurser til fremragende miljøer
  • - kvalitet bør være viktigste tildelingskriterium
  • - positiv til konkurransearenaer innen utdanning
  • - virkemidler som kobler eksellens i utdanning og forskning

Hovedpunktene i rapporten er at utvalget:

  • Anbefaler at basiskomponenten videreføres som i dagens modell.
  • Anbefaler ikke å omfordele mellom institusjonene.
  • Innfører en utviklingsavtale mellom departement og hver enkelt institusjon, som utgjør fem prosent av basis. (For UiAs del 50-60 millioner kroner)

Resultatindikatorer

  • Kandidater:
  • - En indikator for avlagte grader med

* stykkpris og åpen budsjettramme

* større uttelling for kandidater på høyere grad enn for kandidater på lavere grad

  • Egen kategori for doktorgradskandidater  og kandidater fra Program for kunstnerisk utviklingsarbeid

* Erstatter uttelling for slik kandidat-produksjon i dagens RBO

* Uttelling på dagens nivå, men stykkpris og åpen budsjettramme

  • Publisering
  • Publisering på nivå 2 vektes en tredjedel høyere enn i dag (relativt til nivå 1)

* Samforfatterskap premieres relativt til dagens system

* Fremdeles lukket ramme, men økt pott

  • En prøveordning med sentral pott for tilleggspremiering av publisering i særlig anerkjente kanaler
  • Mobilitet
  • Videreføring og styrking av indikatoren for utvekslingsstudenter som har utenlandsopphold på minst tre måneder
  • Indikator for ansattmobilitet blant yngre forskere som har utenlandsopphold på minst fem måneder
  • EU
  • En indikator for inntekter fra alle EU-prosjekter (forskning, utdanning og regionale prosjekter) med fast stykkpris (en krone per krone) og åpen budsjettramme
  • ERC-midler gis dobbel uttelling sammenlignet med øvrige EU-midler

Se også intervju med rektor Torunn Lauvdal i Forskerforum: - Uroen vil fortsette

Andres reaksjoner:

Kunnskapsdepartementets pressemelding - med opptak av overleveringen av rapporten:

Khrono - uavhengig nettavis for Høgskolen i Oslo og Akershus – forhåndssak med opptak av Finansieringsutvalgets framlegging av rapporten

Khrono – uavhengig nettavis for Høgskolen i Oslo og Akershus: Skuffet over mangel på nye grep på finansiering

 

Universitetsavisa i Trondheim - uavhengig:

Universitetet i Oslos nettsider: UiO er fornøyd

UiO-rektor Ole Petter Ottersens blogg:

På Høyden - uavhengig organ ved UiBPremiering av gradsproduksjon og elitesatsing

UHR - Universitets- og høgskolerådet

(Artikkelen er oppdatert etter sitatsjekk av universitetsdirektøren.)