0
Hopp til hovedinnhold

Skolen trenger nye eksamensformer

Skriftlig eksamen burde vært revidert allerede ved skolestart. I stedet ble den avlyst. Igjen.

Bilde av studenter som skriver

Denne kronikken ble først publisert i Fædrelandsvennen 12. februar.

Covid-19 har vært en del av skolene i Norges hverdag i 11 måneder. Det kan neppe sies at pandemien kom overraskende på hverken Utdanningsdirektoratet eller regjeringen dette skoleåret.

Som i fjor, har regjeringen konkludert med at avgangselevene i Norge ikke kan ha sentralt utformet eksamen. Få hadde noe å utsette på avlysningen i fjor.

Men det er på sin plass å spørre om hva som skjedde med planleggingen av eksamen 2021.

Det er unntakstilstand i norsk skole. Forskjellene fra skole til skole er store. Dette har påvirket læringen til tusenvis av barn og unge. Utdanningsdirektoratet har selv konkludert med at arbeidsbelastningen har vært høyere enn normalt for lærere.

Likevel har ikke elevene lært nok til å kunne ta eksamen slik den er i dag. Jeg vil tro at det er på grunn av eksamensformen.

Elevene er nok generelt lettet, eksamen er for mange en stressfaktor de helst vil unngå.

Årets tiendeklassinger og årets russekull har fått undervisning etter de forrige læreplanene og ikke etter læreplanene som ble innført dette skoleåret, Kunnskapsløftet 2020 (fagfornyelsen). Men det er ikke en god grunn til å beholde skriftlig eksamen i nåværende form. Spesielt ikke når en pandemi har dratt skolen i nye, digitale retninger.

Da de nye læreplanene var under planlegging, burde en ny eksamen vært laget. Kunnskapsløftet 2020 vektlegger rom for refleksjon, kildebruk og evne til å resonnere. Dette er momenter som burde gjenspeiles i eksamensformen allerede.

I høyere utdanning er hjemmeeksamen en fullverdig løsning. Slike eksamener burde kunne gis for tiendeklassinger og russen også. Læreplanen sier noe om hva elevene skal lære, ikke hvordan de skal vise læringsutbyttet.

Elever på videregående skole er klare for videre studier, men altså ikke klare for å ta normert skriftlig eksamen. Dette lyder urovekkende med tanke på at avlysning av eksamen fører til generelt høyere karaktersnitt enn om eksamen hadde blitt avholdt. Avgangselevene fra videregående skole fra 2020 og 2021 kommer nemlig sannsynligvis inn på videre studier hvis de ønsker det.

Utdanningsdirektoratet (2020) har gjort undersøkelser fra 2012- 2020 som viser at 47% av elevene i videregående skole får dårligere karakter på eksamen enn i standpunktkarakter. Det er derfor grunn til å anta at eksamensavlysning fører til vitnemål med høyere snitt enn om eksamen ble avholdt.

Dette gir avgangselevene fra 2020 og 2021 et fortrinn i søknadene på høyere utdanning i konkurranse med avgangselever fra tidligere år.

Men er de mer klare for videre studier enn avgangselever med eksamenskarakter fra 2019? Det vil være stor pågang på studieplasser til høsten. Pandemien har satt en effektiv stopper for reiser og friår med jobb.

Å avlyse årets skriftlige eksamen er et signal om at elevene er i en vanskelig situasjon, men det stopper ikke der. Det er også et signal om at Utdanningsdirektoratet ikke er på ballen og tenker nytt. Nå er det 15 måneder til neste eksamen, og det haster med å tenke ut eksamensløsninger som kan sørge for eksamen for alle avgangskull.

Utdanningsdirektoratet jobber med å prøve ut eksamen i kroppsøving, mat og helse, musikk og kunst og håndverk. Men det er viktigere å få på plass en ny eksamensform i de tradisjonelle skriftlige fagene matematikk, norsk og engelsk. Og det må være eksamensformer som kan gjennomføres forsvarlig i det samfunnet vi lever i.

Jeg forstår avlysningen av årets eksamen, nettopp fordi eksamensformen er utdatert. Nå må de riktige instanser være våkne, kreative og framsynte.

En eksamen bør ikke bare gjenspeile faglig kvalitet, men også den overordnede delen av læreplanen. Blant annet kritisk tenkning, respekt for naturen og kulturelt mangfold. Her er det mye å ta tak i.

Eksamensformen bør gjenspeile samfunnet ellers, og forberede både kommende russekull og tiendeklassingene på de krav samfunnet vil stille til dem. Kunnskapsløftet 2020 har som mål at skolen skal fremme vitenskapelig tenkning, skaperglede, utforsking og engasjement. Da må eksamen ta sikte på å gi rom for å vise dette. Uansett fag, uansett pandemi.

Tverrfaglige tema som folkehelse og livsmestring, demokrati og medborgerskap og bærekraftig utvikling er viktige i dagens nye læreplaner. Det er god livsmestring i å få gjennomført en eksamen etter endt grunnutdanning. Utformingen av ny eksamensform må derfor ta høyde for en verden som er uforutsigbar. Det er utfordrende og spennende arbeid!

I år er det avlyst. Dersom eksamen fortsatt skal være en del av det norske skolesystemet, bør det ikke skje til neste år. Nå må Utdanningsdirektoratet jobbe med kreative og fremtidsrettede oppgaver og eksamensløsninger. Ungdommene i Norge fortjener å få skolegangen sin vurdert anonymt, og med allmenngyldige kriterier.