Gå til hovedinnhold
0
Hopp til hovedinnhold

− Skolen må forholde seg til kunstig intelligens

Utviklingen innenfor kunstig intelligens vil påvirke skolehverdagen til lærere og elever. Cathrine Edelhard Tømte og Marie Skotte Wasmuth tar for seg temaet på Sørlandsk lærerstevne fredag 20. oktober.

Skolen må forholde seg til kunstig intelligens
(Illustrasjonsfoto: UiA)

Tekst: Jonas Bråthen

Det har ikke gått upåaktet hen at det har skjedd et og annet innenfor området kunstig intelligens det siste drøye året. Temaet er stadig å lese om i mediene, og såkalte samtaleroboter stikker plutselig de digitale hodene sine frem på appene våre. Det er også på agendaen i utdanningssektoren.

– Norge er et av de landene i verden som er mest gjennomdigitalisert som samfunn. Nå har vi de siste årene fått det som kalles en-til-en-dekning i skolen. Elevene har tilgang til iPader, Chromebook eller PC. Det er bygget inn kunstig intelligens i en del av de ressursene som elevene eksponeres for allerede. Noe av det tenker man kanskje ikke over at er der engang. Også er noe ganske nytt, slik som ChatGPT, forteller Cathrine Edelhard Tømte, professor ved Institutt for informasjonssystemer ved UiA. 

Cathrine Edelhard Tømte, professor ved Institutt for informasjonssystemer ved UiA, og Maria Skotte Wasmuth, universitetslektor ved Institutt for informasjonssystemer ved UiA, skal holde kurs på Sørlandsk lærerstevne

Generativ kunstig intelligens

Sammen med Maria Skotte Wasmuth, universitetslektor ved samme institutt, skal hun holde et av kurseneSørlandsk lærerstevne fredag 20. oktober.

– En vesentlig del av sesjonen kommer til å handle om generativ kunstig intelligens, altså kunstig intelligens som lager innhold, som ChatGPT. Vi tenker at det er det lærerne kanskje lurer mest på nå. Denne teknologien har rukket å bli året gammel, og har nok allerede en plass blant mange av de eldre elevene, sier Wasmuth.

Tømte og Wasmuth underviser blant annet på etterutdanningstilbud for skoleledere og lærere, og skal over jul også i gang med et digitaliseringsemne for grunnskolelærerstudenter ved UiA. 

Mange frykter juks

Når vi snakker om kunstig intelligens i en skolesammenheng, kan assosiasjonene lett gå til elever som får oppgavene sine skrevet av ChatGPT. Dette er naturligvis også en bekymring for lærerne, kan Wasmuth bekrefte:

– Mange er redde for juks. Og det er klart, juks må man ta alvorlig. I tillegg kan det være vanskelig for elever å forstå at ChatGPT er en språkmodell, ikke en kunnskapsmodell. Det reiser spørsmål rundt hvilken informasjon vi kan stole på og ikke. Samtidig så handler det også om å se hvordan det også kan være en ressurs for både lærere og elever.

For lærernes del kan kunstig intelligens for eksempel være en ressurs i planleggingsarbeidet med undervisning, bidra med å lage supplerende undervisningsmateriell, og å oversette eller forenkle tekster. For elevene kan det også være viktig å trenes i hensiktsmessig bruk i teknologi de vil måtte forholde seg til i fremtiden.

– Det handler om å utvikle kompetanse for å kunne klare seg i et digitalisert samfunn som også vil være preget av kunstig intelligens, poengterer Wasmuth.

Hvordan ivareta personvern for elevene?

Det er ikke kun AI-skrevne elevtekster og feilinformasjon som representerer mulige problem. En vesentlig bekymring er hvordan man skal ivareta personvern. For eksempel må man opprette en egen konto for å bruke ChatGPT.  

– Med en gang du må opprette en konto for elevene, så er det noen varsellamper som blinker. Det kan du egentlig ikke gjøre uten å ha en databehandleravtale med OpenAI (selskapet bak ChatGPT, red.anm.). Og det er vanskelig å få til, forteller Wasmuth.

Hun fortsetter:

– Noen har laget lokale løsninger, hvor dataene du putter inn blir lagret lokalt. Men det koster penger, og det krever folk med kompetanse til å lage disse løsningene.

Tømte legger til:

– Det blir litt tilfeldig på ressursene i hver enkelt kommune. Og kanskje også lokalt på skolen, at du har noen ildsjeler. Og da blir det nødvendigvis litt ujevnt.  

Digital dannelse og digitalt medborgerskap

For Tømte og Wasmuth er det at kunstig intelligens har en plass i skolen en realitet man ikke kan stikke under en stol, men heller må lære å forholde seg til.

– Jeg tror ikke vi kommer utenom ChatGPT og generativ AI nå. Det er der, det kommer til å bli brukt. Så vi må gjøre en innsats for å lære elevene den kompetansen de trenger for å bruke dette som et nyttig verktøy, fremfor noe som blir til et hinder for læring gjennom uvettig bruk og juks, fastslår Wasmuth.

I egen undervisning fokuserer de to mye på noe de mener til tider blir underkommunisert: Digital dannelse og digitalt medborgerskap. Tømte forklarer at dette handler om å innta en kritisk holdning til verktøyene og ressursene man bruker.

– Hva betyr denne teknologien for oss som borgere? Hvordan skal vi klare å være kritiske nok til å klare å avdekke hva som ikke er faktabasert og hva som er feil? Og hvordan skal vi, så langt det er mulig, unngå å la oss manipulere av algoritmene?

I en digital hverdag hvor kunstig intelligens siver inn i elevenes mediebruk utenfor skolen, blir det desto viktigere at en slik digital dannelse er et fokus i opplæringen.

– Barn og unges medievaner som de har på fritiden, tar de med seg inn i skolen. Hvordan kan man spille på det som lærer i utdanningssammenheng, og bygge videre på kompetansen de har fra hjemmene i et dannelsesperspektiv? Man kan ikke la være å forholde seg til dette i skolen, mener Tømte.  

1700 deltar på Sørlandsk lærerstevne

Kurset til Tømte og Wasmuth vil være et av tre kurs på årets lærerstevne som omhandler kunstig intelligens. Totalt er det 54 kurs deltakerne kan velge mellom, hvor halvparten av disse holdes av UiA-ansatte. Det er 1700 påmeldte deltakere i år. Medregnet kursholdere, læremiddelutstillere og medarbeidere på UiA er nesten 2000 personer involvert i arrangementet.

Prosjektleder Ottar M. Michaelsen på Sørlandsk lærerstevne (Arkivfoto: Jan Arve Olsen)

Ottar Michaelsen, prosjektleder ved UiA for Sørlandsk lærerstevne, er entusiastisk før den kommende fredagen:  

– Vi gleder oss til atter en gang å kunne ta imot og inspirere ansatte i barnehage og skole på Agder! Kursene på Sørlandsk lærerstevne bidrar til kompetanseheving i regionen ved at disse både supplerer og forsterker de pågående satsningene som ellers pågår i regionen innen barnehage og skole. Vi må også trekke frem at årets åpningsforedrag er høyst relevant og aktuelt.  

Åpningsforedraget holdes av Terje Mesel, professor i etikk ved UiA, med tittelen «Når ansvaret tynger – om mestring av barnehage- og skolehverdagen».

I samskapingens ånd trekker Michaelsen også frem samarbeidet som legger grunnlaget for det populære arrangementet.

– Det gode samarbeidet mellom Utdanningsforbundet, Statsforvalteren og UiA er helt avgjørende for Sørlandsk lærerstevne, sier Michaelsen.