0
Hopp til hovedinnhold

Skal utforske Europas vanskeligste konflikter

Universitetet i Agder deltar i et nytt Horisont2020-prosjekt. Målet er at europeere skal få en mer felles forståelse av historien i konfliktområder.

veiskilt beograd foto
Bosnia-Hercegovina er et eksempel på et land med en omstridt historie, og er ett av landene RePAST-prosjektet skal forske på. (Foto: Queerbubbles, Wikimedia Commons)

På én måte deler europeere en felles fortid. Land og folk har blitt preget av hendelser og konfliktene gjennom århundrene som fortsetter å prege europeere også i dag.

På den andre siden er det mange, spesielt de som bor i områder med en vanskelig fortid, som har svært forskjellige oppfatninger av historien. Dette gjelder eksempel Nord-Irland, Catalonia, Kypros og på Balkan, hvor forskjellige tolkninger av fortiden påvirker hvordan de ser på nåtiden. Det er store uenigheter om fakta, hvem som har skylden for ugjerninger og hvem som er den gode og onde part.

– Ulike tolkninger av fortiden forhindrer forsoning etter krig og konflikter. Dette har vi sett eksempel på den siste tiden ved domsavsigelser i den Internasjonale krigsforbryterdomstolen for det tidligere Jugoslavia. Mange føler at det ikke har blitt tatt et oppgjør med den vanskelige fortiden, sier Kenneth Andresen, dosent ved Institutt for nordisk og mediefag på Universitetet i Agder (UiA).

Andresen leder UiAs del av prosjektet RePAST, som nylig har fått finansiering gjennom verdens største forskningsprogram, EUs Horisont 2020. Det er første gang Fakultet for humaniora og pedagogikk ved UiA er tildelt et Horisont 2020-prosjekt. RePAST fikk tildelingen i konkurranse med 60 andre prosjektsøknader fra forskernettverk over hele Europa.

Hindrer forsoning

Prosjektet RePAST skal gi europeiske samfunn hjelp til å forstå fortiden bedre, og med det også bedre integreringen på kontinentet. RePAST har et budsjett på 2,5 millioner euro. UiAs del er på 340,000 euro, nærmere 3,4 millioner kroner.

RePAST-prosjektet er tverrfaglig, og består av samfunnsvitere, humanister, medievitere, jurister og historikere. Prosjektet har 12 partnere fra 11 land i Europa, inkludert to firmaer som arbeider med digital innovasjon. Disse er også involvert for å formidle kunnskapen. Prosjektet skal undersøke hvordan historiske konflikter blir formidlet i Kosovo, Bosnia-Hercegovina, Kypros, Hellas, Polen, Tyskland, Spania og Irland.

Kenneth Andresen portrett fotografi

Kenneth Andresen, dosent ved Institutt for nordisk og mediefag på Universitetet i Agder

UiA er én av tolv partnere, men ideen bak prosjektet hadde sitt utspring i Kenneth Andresens forskning om journalistikk i konfliktområder. Sammen med Abit Hoxha, en kollega på Ludvig Maximillian University i München har Andresen publisert flere artikler om hvordan historien preger livet på Balkan.

– Det som har skjedd av vanskelige ting i historien er mye lengre fremme i folks bevissthet enn for eksempel i Norge. Vi tenkte det ville være interessant å gjennom et større forskningsprosjekt se på hvordan historien preger dagens samfunn, sier han.

Andresen sendte en søknad til Horisont 2020-programmet, og Cyprus University of Technology på Kypros sa seg villige til å koordinere prosjektet.

UiA tar for seg media

RePAST skal forske på Europas problematiske historie på fire områder:

  • Historieformidling (uformell historiefortelling og historiefag)
  • Medier (journalistiske og sosiale medier)
  • Kunst og kultur
  • Politikk (formell og uformell)

UiA sin del av prosjektet vil ta for seg de journalistiske mediene og hvordan de håndterer vanskelig fortid. I åtte land skal forskerne gjøre studier i redaksjoner og intervjue journalister og redaktører. De skal også undersøke journalistiske tekster og kartlegge hvordan de forholder seg til omstridt historie.

– Vi håper å kunne komme opp med verktøy og metoder for å håndtere den vanskelige fortiden, ikke minst med tanke på integrasjon og flyktninger. Vi vil gjøre det lettere å snakke om omstridt historie i skolen, på arbeidsplassen, i kulturen og blant folk flest, sier Andresen.

UiA er i tillegg landansvarlig for Kosovo i prosjektet, og vil følge opp kartleggingen av alle de fire prosjektområdene i dette landet.

Digitale spill, bøker og workshops

Prosjektet starter sommeren 2018, og vil gå over tre år. Det har naturlig nok blitt lagt store planer for formidling, slik at resultatene kan tas i bruk.

Blant tiltakene som planlegges er blant annet:

  • Workshops for diplomater som jobber med fredsforhandlinger og for journalister
  • Skattejakt-spill for skoler med tema om Europas vanskelige historie
  • Ressurser for sivile organisasjoner
  • Undervisningsmateriale som kan brukes i skoler og akademia
  • En interaktiv nettside med digitale spill og plattformer
  • Akademiske artikler og bøker
  • Materiale spesielt laget for museer og turismeindustrien

Send studiet på mail