Skal finne effektive digitale måter å hjelpe flyktninger

– I dag finnes det svært mange forskjellige digitale løsninger for å kunne sende pengestøtte til flyktninger. Det er også mange donorer og hjelpeorganisasjoner, men det er forvirring rundt hvilken digital betalingsløsning som vil fungere best ulike steder. Det håper vi å kunne gjøre noe med, sier førsteamanuensis Hossein Baharmand.

Han er tilknyttet Institutt for arbeidsliv og innovasjon ved Handelshøyskolen ved UiA, og er leder for prosjektet «DigCBA: Responsible Use of Digital Cash-Based Assistance in Refugee Crises». Prosjektet er et samarbeid mellom UiA, NTNU, Hanken School of Economics i Finland, Westfälishce Wilhelms-Universität Münster i Tyskland og Makerere University i Uganda.

Ulike løsninger

Ifølge FN er det i dag flere enn 21 millioner flyktninger verden over. De fleste av dem lever i miljøer der de har adgang til tjenester og markeder, på lik linje med lokalsamfunnene. Baharmands forskningsgruppe skal se på hvordan digital teknologi, som mobilpenger, elektroniske kontanter og blokk-kjede baserte systemer kan gi flyktninger økt tilgang på finansielle ressurser. Dette vil samtidig øke bistandens effektivitet. 

Medlemmer av forskningsgruppen og samarbeidspartnere var samlet i november for et kick-off møte. Fra venstre: Lars Saaghus fra Strømmestiftelsen, Wojciech Piotrowicz fra Hanken School of Economics, førsteamanuensis Hossein Baharmand, Giulio Coppi fra Flyktninghjelpen, professor Bjørn Erik Munkvold, leder av UiA CIEM, og førsteamanuensis Torbjørn Bjorvatn fra Institutt for arbeidsliv og innovasjon.

– Flyktningkriser er så forskjellige, alt etter hvor de er. Noen flyktninger kommer fra digitaliserte samfunn, andre kan ikke lese eller skrive. Vi håper å kunne lage et rammeverk som kan vise organisasjoner og donorer hvilke løsninger vi vil anbefale å bruke, slik at pengene kommer frem på mest mulig effektiv måte, sier Baharmand.

Skal være verdig

Prosjektet vektlegger spesielt to verdier, nemlig effektivitet og verdighet. Metoden som benyttes skal overføre mest mulig av det donerte beløpet til mottakeren, og det skal gis til mottakeren på en verdig måte. Flyktninger skal for eksempel ikke måtte stå i lange køer ved et kontor hvor noen andre kontrollerer hvor mye av det donerte beløpet de skal få.

– Noen steder er bruken av kredittkort veletablert, andre steder foretrekkes direkte betaling via mobil-apper. Men ikke alle flyktningleirer har mobildekning, og kanskje de også mangler strøm til å lade mobiltelefonen. Disse variablene vil vi studere nærmere, sier Baharmand.

Støtte fra Norges forskningsråd

DigCBA-prosjektet er tildelt 10 millioner kroner fra Norges forskningsråd, og skal holde på frem til 2024. Prosjektet er tilknyttet UiA CIEM – Senter for integrert krisehåndtering. Der jobber forskerne tverrfaglig med å se på hvordan teknologisk innovasjon og nyskaping kan forbedre beredskap og krisehåndtering.

– Det er stor interesse for denne forskningen, og den humanitære sektoren har behov for det vi forsker på. Man får av og til høre om hvor mye av pengestøtten til flyktninger som forsvinner underveis, til korrupsjon, administrasjon og andre utfordringer. Dette er et forsøk på å gjøre noe med det, slik at både givere og mottakere av støtten kan føle seg tryggere, sier Baharmand.