«Impact» er et utydelig begrep som mange klør seg i hodet over så flisene fyker. Men ikke desto mindre er det et av de viktigste ordene når en søker om forskningsmidler – i EU, Forskningsrådet eller andre steder.
Artikkelen er mer enn to år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.
Kanskje er «effekt» en antydning om hva «impact» skal definere. På hvilken måte vil resultatene av forskningen som det søkes midler til påvirke vitenskapen, faget, samfunnet og andre ting – kort sagt: Hvilke endringer fører forskningsprosjektet til? Hvordan kan det beskrives best mulig?
Forskningsadministrativ avdeling inviterer til seminar om dette den 4. november. Flere detaljer om kursets innhold finnes her: http://www.hyperion.ie/h2020-impactcourse.htm På slutten av kurset er det også mulighet til å stille spørsmål fra egne prosjektsøknader. Kurset blir holdt på engelsk.
Sean McCarthy blir stadig brukt av blant andre Forskningsrådet. Slik presenterer han seg:
"Dr. Sean McCarthy has been involved in all aspects of European Research since 1980. He has been active as a researcher, research manager, research group leader, and company director. Today he specialises in helping organisations design and implement their European Research Strategies. In 2011 the European Commission published a list of the top 100 research organisations participating in Framework 7. Dr. McCarthy provides training courses in 48 of these research organisations."
– Målet er å lære hvordan man best mulig kan selge inn sine ideer i impact-delen og i prosjektsammendraget i søknaden, sier seniorrådgiver Christine Svarstad.
Det er dette Sean McCarthy tar for seg når han nå vender tilbake til UiA for å stimulere forskere og administrativt ansatte til å søke om flere forskningsmidler – og for at UiA-folket skal nå fram med søknadene. Flere forskningsprosjekter er et uttalt mål for universitetet.
McCarthy retter sitt seminar inn mot EUs Horisont 2020-program, men det er klart at god forståelse av «impact»-begrepet også vil gjøre det lettere å nå fram på andre søkearenaer. Forskningsrådet blir for eksempel stadig mer opptatt av hva forskningen resulterer i – uten at det dermed er økonomisk nytteverdi som står i sentrum.
I august holdt Sean McCarthy et seminar om «How to Write a Competitive Proposal for Horizon 2020" i regi av Forskningsadministrativ avdeling.
75 deltok, både forskere og administrative fra alle fakulteter. I tillegg var deltakere fra Teknova, Regionale forskingsfond Agder, KS, Agderforskning, og Vest-Agder fylkeskommune med. Arrangementet var et samarbeid med Sørlandets Europakontor.
- Forskningsadministrativ avdeling gjør dette fordi vi først og fremst ønsker å bidra til økt deltakelse i EU-prosjekter fra UiA. For å få til det må vi spre kunnskapen om hvordan man bør gå frem for å få gjennomslag, og hva slags prosess en søknad faktisk må gjennom slik McCarthy gjorde i seminaret. Fordelen med slike kurs, som adresserer både vitenskapelige og administrative roller i søknadsskriving, er også med på å skape bevissthet rundt hverandres roller og hvordan man best mulig kan dra nytte av hverandre, sier Svarstad.
- Å være med i EU-prosjekter kan være krevende, men er først og fremst utrolig givende: Man kan utvide og fordype sine nettverk, rekruttere nye ph.d.-studenter og postdocs, utvikle fagfeltet sitt sammen med kollegene i Europa og hele verden og ikke minst bidra til å løse de store samfunnsutfordringer, sier forskningsdirektør Simone K. Heinz.
UiA har gode søknads-resultater innen noen områder, men mye kan bli bedre.
- UiA har gjort det veldig bra innen H2020s områder IKT og Sikkerhet. Vi deltar også en del EU-prosjekter innenfor helse-området, og er med på et teater-prosjekt som eneste universitet. H2020 har også mange muligheter innen humaniora og samfunnsvitenskap, og det er gledelig at flere forskere fra disse områder var med på seminaret og ønsker å delta i EU-prosjekter, sier Heinz.
Tekst: Tor Martin Lien