0
Hopp til hovedinnhold

Samskaper for å løse sørlandsbyenes utfordringer

Bynett Sør gjør at små- og mellomstore byer i Agder-fylkene kan jobbe sammen om byutvikling. UiA samarbeider med bykommunene om relevant forskning.

Artikkelen er mer enn ett år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

MED I NETTVERKET: Arendal er en av sørlandsbyene som deltar i Bynett Sør. (Foto: Colourbox)

MED I NETTVERKET: Arendal er en av sørlandsbyene som deltar i Bynett Sør. (Foto: Colourbox)

Mye av den tradisjonelle byforskningen gjøres på storbyer og deres utfordringer. Samtidig har sørlandsbyene og andre små og mellomstore byer helt egne utfordringer, og løsninger som fungerer i en storby passer ikke alltid for dem.

Nå har de kommunene Risør, Arendal, Grimstad, Kristiansand og Mandal samt fylkeskommunene i Aust- og Vest-Agder gått sammen med Universitetet i Agder (UiA) om Bynett Sør, en samarbeidsarena for byutvikling i Agder. Ambisjonen er å involvere og være relevant for alle de ti bykommunene på Agder.

– Alle kommunene har etterlyst en felles arena for byutvikling, og vi ønsker å skape den arenaen. Samtidig ønsker vi å bidra til at byutviklingen er kunnskapsbasert, og vi ønsker å bidra til ny forskning som er relevant for mindre byer, sier Rein Terje Thorstensen, leder for Institutt for ingeniørvitenskap på UiA.

Ekstremvær, eldrebølge og transport

Til sammen er tre institutter fra like mange fakulteter ved UiA involvert i Bynett Sør: Institutt for ingeniørvitenskap, Institutt for global utvikling og samfunnsplanlegging, og Senter for Eiendomsøkonomi. 

– Vi har lenge hatt et ønske om å bli bedre på å samhandle med offentlig sektor, og da spesielt kommunene. Byutvikling er et område hvor alle kommunene har ganske like utfordringer, men de har begrensede arenaer til å håndtere dem, sier Thorstensen.

Utfordringer som møter byene kan være areal- og transportplanlegging (for eksempel utvikling av kollektivtransport og bærekraftige transportløsninger); eldrebølgen (for eksempel å utvikle byområder som kan tilby flere ulike funksjoner for økt livskvalitet); og energiforsyning.

– Fremtiden vil by på mer ekstremvær, og byer har mange harde overflater som ikke fanger opp vann. Avløpssystemene er ikke dimensjonert for slike store vannmengder, så det vil bli flere oversvømmelser i byene, sier Mikaela Vasstrøm fra Institutt for global utvikling og samfunnsplanlegging.

Hun forteller at det er flere måter byene kan komme ekstremværet i møte, blant annet gjennom å innføre grønne områder i byene hvor planter og jordsmonn kan suge opp vannet. Dette behøver ikke bety flere parker, men kan også være bygninger med grønne fasader, eller områder på hustakene som er satt av til dyrking av mat.

SAMMEN OM BYFORSKNING: Mikaela Vasstrøm, førsteamanuensis på Institutt for global utvikling og samfunnsplanlegging, og Rein Terje Thorstensen, instituttleder på Institutt for ingeniørvitenskap. (Foto: Walter Wehus)

SAMMEN OM BYFORSKNING: Mikaela Vasstrøm, førsteamanuensis på Institutt for global utvikling og samfunnsplanlegging, og Rein Terje Thorstensen, instituttleder på Institutt for ingeniørvitenskap. (Foto: Walter Wehus)

Representative for Norge

For å kunne bidra med ny, relevant forskning for små og mellomstore byer har UiA sammen med samarbeidspartnerne i Bynett Sør gått sammen om et forskningsprosjekt som starter i 2017. Her deltar alle de ni bykommunene i Agder, og målet er å finne ut hvordan de kan utvikle seg hver for seg og sammen. Kunnskapsutviklingen skal skje i dialog mellom kommunene og forskerne på UiA.

Forskningsprosjektet har fått tildelt to stipendiatstillinger av Universitetsstyret på UiA, og har også søkt Forskningsrådet og Sørlandets kompetansefond om støtte.

– Overføringsverdien fra løsninger som Oslo har tatt i bruk er ikke så stor, men Agder-regionen har mange små og mellomstore byer som er representative for de fleste norske byer. At hele regionen nå går sammen gjør at spredningen av kunnskapen blir desto sterkere, sier Thorstensen.

Lite samarbeid

Initiativet fra universitetet har blitt tatt vel imot fra samarbeidspartnerne.

– Mindre byer som Arendal, med sine 43.000 innbyggere, samarbeider dessverre lite med andre byer eller lokale universiteter, sier Mike Fuller-Gee, sjefsarkitekt og byplanlegger i Arendal kommune.

Han mener Bynett Sør kan bidra til mer utveksling av informasjon og erfaringer som har overføringsverdi for flere byer.

– Mye forskning og utvikling arkiveres bare. Vårt håp er at vi kan omsette forskningen til noe som bidrar til en bedre hverdag for innbyggerne våre, sier Fuller-Gee.