Helsearbeidere kan redde liv gjennom å trene på akuttsituasjoner. Over hundre leger og sykepleiere på Sørlandet har gjennomgått kurs på Universitetet i Agder.
Artikkelen er mer enn to år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.
Inger Lise de Presno, anestesisykepleier fra Sørlandet sykehus i Arendal, lener seg over sykesengen på Klinikklaboratoriet. Der ligger en avansert dukke som brukes i opplæring av helsepersonell, og som kan oppvise et helt spekter av ulike diagnoser.
Akkurat nå klager dukken over tung pust og begynnende kvalme, før skjermen ved siden av sengen markerer at pulsen begynner å rase oppover.
Situasjonen er en del av et tre dagers fasilitatorkurs i medisinsk simulering som blir holdt på Campus Grimstad i regi av Universitetet i Agder (UiA) og Sørlandet sykehus HF. Formålet er å lære deltakerne opp i å utforme og lede øvelseri akuttsituasjoner, også kalt scenarioer, som kan brukes til å lage øvelser for helsepersonell.
– Å delta her gjør meg tryggere på å lede og delta i slike scenarioer på min egen avdeling. Vi er utenfor komfortsonen vår relativt mye, men det har vi bare godt av, sier de Presno.
Medisinske feil er den tredje vanligste dødsårsaken i Norge etter kreft og hjertesykdom. Problemene bunner ofte i kommunikasjonssvikt, eller at retningslinjer ikke blir fulgt i akutte situasjoner.
– Med medisinsk simulering trener vi på kritiske situasjoner uten risiko for pasienten. Dermed blir pasientbehandlingen bedre i reelle akuttsituasjoner.
Det sier Olav Søvik, overlege i anestesi på Sørlandets sykehus i Kristiansand. Han er også faglig leder for SimSørlandet som legger til rette for medisinsk simulering på Sørlandet sykehus.
– Deltakerne lærer på grunnlag av egne erfaringer når de får kjenne situasjonen på kroppen. Etter simuleringen får en tid til å reflektere over hva som skjedde, og hva som kan gjøres annerledes, sier Søvik.
UiA og Sørlandet sykehus har så langt samarbeidet om fire kurs av denne typen, med rundt hundre deltakere til sammen.
– Mennesker gjør feil, men ved å trene i realistiske situasjoner minsker risikoen for å gjøre samme feil igjen. Her trener vi på kommunikasjon, samhandling i team og ledelse, sier Kjersti Johnsen, koordinator for simuleringsavdelingen på UiA.
I løpet av kurset lærer deltakerne å lage et scenario, og deretter sette det ut i live med ulike grupper. De lærer å lede både forberedelsene, simuleringen og refleksjonen i etterkant. I løpet av de tre dagene på UiA øver deltakerne på akuttsituasjoner både innen psykisk helsevern og i en sykehussetting.
– Å lage og lede et scenario er vanskeligere enn man tror. Det kan skje uforutsette hendelser underveis hvor deltakerne må improvisere, og man får prøvd seg på mange ulike områder, sier Johnsen.
Samarbeidet er nyttig for partene på flere måter. For tiden er det tre stipendiater på universitetet som forsker på ulike aspekter av simuleringsmetoden. Det er også et ønske om å utvide samarbeidet til flere forskningsprosjekter.
– Vi har den kliniske kompetansen og jobber med disse situasjonene i hverdagen. UiA har et kjempesenter med utstyr og pedagogisk kompetanse. Hver for seg er kanskje universitetet og sykehusene i Flekkefjord, Arendal og Kristiansand små, men samlet er vi en aktør som blir lagt merke til, sier overlege Søvik.