0
Hopp til hovedinnhold

Samarbeid om fremtidens alarmmottak

Ny kunnskap om digitale trygghetsalarmer hjelper kommunene å tilby bedre tjenester.

Illustrasjonsfoto.
Kravene til alarmmottak og responssentre har endret seg i takt med mengden av data de tar imot. Prosjektet M4ALMO har blant annet testet løsninger for fremtidens alarmmottak.

I løpet av kort tid har alarmmottak gått fra å være enkle til å inneholde flere komplekse operasjoner. Tidligere hadde hjemmeboende med behov for spesiell oppfølging en trygghetsalarm. Når de aktiverte den, fikk de assistanse fra helsepersonell.

I dag sørger moderne sensorteknologi for at alarmmottakene får en stor mengde data å forholde esg til. Dette kan dreie seg om personer som ikke står opp fra sengen, medisiner som begynner å gå tomme, eller dører som åpner og lukker seg. I takt med denne utviklingen har også navnet endret seg fra alarmmottak til responssenter.

Rune Fensli. Foto.

Professor Rune Fensli ved Fakultet for helse og idrettsvitenskap, UiA.

– Det å lage nye, digitale trygghetsalarmer er noe norske kommuner har jobbet med i flere år. Men dette har vært gjort svært ulikt, og kommunene trenger nye måter å organisere dette på, sier professor Rune Fensli ved Institutt for informasjons- og kommunikasjonsteknologi ved Universitetet i Agder (UiA)

Han har ledet prosjektet Fremtidens alarmmottak (M4ALMO), som ble avsluttet i november 2017. I tillegg til UiA deltok ti kommuner, SINTEF og bedriftspartneren Imatis. Prosjektet ble støttet av Regionale forskningsfond.

Hensikten med dette prosjektet har vært å utrede funksjonalitet, tjenestemodeller og teknologi støtte for fremtidens digitale alarmsentral, slik at disse kan motta og følge opp alarmer og varsler fra ulike velferdsteknologiske løsninger.

Kunnskapen tas i bruk

Målet i prosjektet har vært å sikre en bedre sammenheng i tilbudene rundt responssentrene, og sørge for en bedre kommunikasjonsflyt.

Prosjektet har blant annet analysert utløste trygghetsalarmer i syv kommuner i en firemånedersperiode. Et annet arbeid har vært å belyse viktige problemstillinger knyttet til organisering og drift av fremtidige responssentre.

– I rapportene ga vi en del anbefalinger for hvordan responssentre bør organiseres, og Direktoratet for eHelse har bygget videre på faktagrunnlaget vårt. Det var viktig å kunne bidra med oppdatert kunnskap fra kommunene, sier Fensli.

Prosjektet har gjennomført flere workshoper med brukere, og har testet ut nye samarbeidsformer i universitetets brukervennlighetslaboratorium. Denne typen test er svært verdifullt når det utarbeides nye arbeidsformer og prosedyrer som en viktig del av kommunenes tjenesteinnovasjon.

– Dette er en god arbeidsform, siden det lar oss teste ulike scenarioer uten at det berører de operative tjenester i en hektisk hverdag, samtidig som det er viktig å komme litt bort fra hverdagen når en skal være kreativ og tenke nye måter å arbeide på, sier Fensli.

Påvirket utviklingen

Skien kommune var en av deltakerkommunene i prosjektet, og er vertskommune for nødnummersentralen 110 Telemark. Dette er i ferd med å utvikles til et moderne responssenter for velferdsteknologi, og M4ALMO har hatt stor påvirkning på dette utviklingsarbeidet, forteller May Omland, fagsjef for koordinerende hjemmetjenester i kommunen.

– Det har vært viktig for oss å være med å utarbeide kunnskapsgrunnlag, teste ut teknologi i laboratorier og arbeide tverrfaglig med utfordringer knyttet til responssentre, sier Omland.

Hun forteller at kommunen generelt er interessert i velferdsteknologiprosjekter, og spesielt prosjekter som er innenfor satsingsområdene deres.

 – Vi har hatt nytte av prosjektet i arbeidet med å utvikle helheten i velferdsteknologitjenestene våre, sier hun.

Send studiet på mail