Gå til hovedinnhold
0
Jump to main content

Samarbeid med skoler ga bedre lærerutdanning

Nye grep har bidratt til en bedre utdanning og en mer relevant praksisperiode for lærerstudentene ved UiA.

Foto av lærerstudenter på Undervisningsverkstedet på UiA
– Det er flere lærerutdanningssteder som henter inn lærekrefter utenfra. Det unike ved det vi gjorde, var å frikjøpe lærere både på skolen og universitetet til et forpliktende samarbeid. Dette har vi tatt med videre, sier Johan Kristian Andreasen, som har forsket på ProDiG-prosjektet. (Illustrasjonsfoto fra Undervisningsverkstedet ved UiA: Kjell Inge Søreide)
Foto av Johan Kristian Andreasen

Johan Kristian Andreasen ledet ProDiG-prosjektet fra 2018 til 2021. Nå har han disputert for en ph.d. om prosjektet.

For lærerstudenter kan det være en stor overgang fra akademia til å være lærer for elever i skolen. Ofte blir det overlatt til lærerstudentene selv å skape en sammenheng mellom det de lærer på universitetet og det de lærer i praksis.

– Dette er en av grunnene til at lærerutdanningene både i Norge og internasjonalt ofte blir kritisert for at de har for liten relevans for yrket, sier Johan Kristian Andreasen.

Han har nylig disputert for ph.d.-graden ved Universitetet i Agder (UiA) med avhandlingen «Partnerskap i lærerutdanning – en studie av praksislærere som lærerutdannere på universitetet».

Ser ikke seg selv som lærerutdannere

På universitetet er det lærerutdannerne i de ulike fagmiljøene som har ansvaret for undervisningen av lærerstudentene. På skolene er det praksislærerne som har dette ansvaret.

– De har en viktig rolle i utdanningen av nye lærere, men mange praksislærere opplever at de er avkoblet, og tenker ikke på seg selv som lærerutdannere. Jeg ville se om vi kunne utnytte kompetansen deres bedre, sier Andreasen.

Avhandlingen tar utgangspunkt i prosjektet Profesjonsfaglig digital kompetanse i Grunnskolelærerutdanningene (ProDiG), som ble finansiert av Kunnskapsdepartementet, og gjennomført ved UiA i perioden 2018 til 2021.

I ProDiG ble tretten praksislærere frikjøpt fra jobben sin i skolen for å arbeide 1-2 dager i uken på universitetet. Der jobbet de sammen med faglærerne blant annet med å utvikle nye studieemner, drive undervisning, og vurdere studentene.

Foto av lærerstudenter med VR-briller

Primary student teachers Karoline Arneberg (left) and Emely Taraldsen will use VR glasses in their teaching to discuss ethical issues that may arise in the classroom.

Bra for både skoler og studenter

Et av de viktigste målene i prosjektet var å øke den digitale kompetansen blant nye lærere.

Blant annet ble virtuell virkelighet brukt som et verktøy for etisk refleksjon blant lærerstudentene, i et samarbeid mellom grunnskolelærer Bjørnar Solli Timenes og universitetslektor Martin Smith-Gahrsen.

– At UiA henter inn kunnskap fra skolene, og bruker dette i sin undervisning, gjør at steget fra student til lærer blir kortere, sier Solli Timenes.

Han mener også at ProDiG er en god mulighet til å finne nye måter å ta den digitale undervisningen videre på.

– Altså er det et samarbeid som kommer både skolene og studentene til gode, sier han.

En ny arbeidshverdag

– I starten var praksislærerne veldig usikre på om de hadde noe å bidra med på et universitet. Men når de opplevde at kompetansen deres var etterspurt og ble satt pris på, fikk de mer selvtillit, sier Andreasen.

I likhet med studentene som opplevde at det var en stor overgang fra universitet til skole, opplevde praksislærerne det samme når de gikk fra skole til universitet. Der møtte de blant annet et klarere hierarki, tydeligere karriereløp for de ansatte, og mindre samarbeid om undervisningen.

– Det er en helt annen arbeidshverdag på universitetet enn i skolen. Det var en stor overgang for begge parter, sier Andreasen.

Gir en bedre utdanning

ProDiG-prosjektet har vist gode resultater. Selv om prosjektperioden var over i 2021, fortsetter det utvidede samarbeidet med skolene, og flere praksislærere er fortsatt tilknyttet universitetet.

– Det har gitt en helt annen type kobling mellom skole og universitet. Det blir lettere å tenke kreativt om hvordan vi skal skape en bedre utdanning når lærerne i skolen allerede er involvert, sier Andreasen.

Selv om det har vært kostbart å frikjøpe både praksislærere og undervisere på universitetet, mener han det er verdt investeringen.

– Dette er et felt hvor man raskt kan spare inn noen kroner når budsjettene nå blir trangere. Men jeg tror det er viktig å bruke midler på denne typen samarbeid, særlig i profesjonsutdanningene. Det åpner opp for mange muligheter som gjør utdanningene bedre, sier Andreasen.

Kilde: Partnerskap i lærerutdanningene En studie av praksislærere som lærerutdannere på universitetet