0
Hopp til hovedinnhold

Roboter distraheres ikke av følelser

Filosofiprofessor Einar Duenger Bøhn ved Universitetet i Agder er teknologi- og framtidsopitimist. Han vil ha en hånd på rattet når ingeniørene ved forskningssenteret CAIR utvikler en robot som kan ta moralske valg. 

Artikkelen er mer enn ett år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

Filosofiprofessor Einar Duenger Bøhn ser fram til å samarbeide med ingeniører om å lage en robot som kan ta moralske valg.
Filosofiprofessor Einar Duenger Bøhn ser fram til å samarbeide med ingeniører om å lage en robot som kan ta moralske valg. Foto: Annie Okalla

– Filosofer og all verdens humanister kan ikke stoppe den teknologiske utviklingen. Den går sin gang. Derfor gjelder det å være med på utviklingen, hive seg på og sørge for at teknologien utvikles etter en moralsk standard, sier Bøhn.

Bøhn blir ingen festbrems på teknologene ved Universitetet i Agders nye Senter for kunstig intelligens, som åpnet tidligere i mars. Han er framtidsoptimist, tror på teknologien og mener den på noen områder kan være mennesket overlegent.

Etisk bra

– Teknologien kan bidra til en effektivisering av trafikken, og det er moralsk sett en god utvikling. Selvstyrte biler kan bety færre kollisjoner. Maskiner lar seg nemlig ikke distrahere av at et kanalskifte på radio, ungenes mas i baksetet eller andre innskytelser som kan prege  mennesker bak rattet. Maskinen lar seg kort sagt ikke distrahere av følelser, sier Bøhn.

Han understreker at det er et stykke igjen før maskinene opptrer moralsk høyverdig. En selvstyrt bil kan for eksempel komme ut for dilemmaet at den må velge å kjøre inn i en unge jente eller en gammel mann for å unngå å krasje med en annen bil.

– Det er ingen enkel oppgave å lære maskinene å gjøre slike moralske overveielser. På disse punktene blir samarbeidet mellom ingeniørene og meg som filosof meget viktig, sier Bøhn.  

Han skal følge opp og diskutere konsekvensene av kunstig intelligens underveis med ingeniørene. Det blir satt opp ukentlige møter hvor resultater og ideer diskuteres.

– Ideen er at en rekke praktiske og visjonære ingeniører samarbeider med en filosof for å utvikle en maskin som kan ta moralske valg, sier Bøhn.  

Maskinen og mennesket

Han tror det vil utvikles datamaskiner som er klokere enn mennesket, og som da vil overstyre oss. Teorien kalles singularitetsproblemet og har blant annet vært fremmet av Stephen Hawking.

Bøhn tror derimot denne utviklingen tar lenger tid enn Hawking anslår. Dessuten er Bøhn mer optimistisk og tror det er smartere om vi styrer utviklingen i retning av et forsterket samarbeid mellom menneske og maskin. Den teorien kalles transhumanisme.

– Vi er allerede der i dag på mange områder, og det er bedre at vi smelter med maskinene enn at de overstyrer oss, sier Bøhn.

Han viser til helsevesenet og bruken av kunstige skuldre, knær og pacemaker som eksempel på sammensmeltningen mellom maskin og menneske.

– Evolusjonen er betinget av arv, mutasjoner og miljøtilpasninger. Mutasjoner er tilfeldige genforandringer. I dag kan vi styre evolusjonen med bioteknologi. Da har vi allerede smeltet sammen med teknologien og tatt kontroll over mutasjoner og evolusjonen, sier Bøhn.

Nytt forskningsfelt

Robotetikk er et nytt, voksende og relevant forskningsfelt i USA og Europa.

– Forskningsfeltet er ganske nytt for meg også, og det er et spennende felt å bevege seg inn i, sier Bøhn.

Fra neste år kan også masterstudenter ved Universitetet i Agder ta del i forskningsfeltet. Våren 2018 settes det opp masterstudium i filosofi med spesialisering i emnekretsen menneske versus teknologi.