Regjeringens plan gir mindre kompetanse til norsk helsevesen

Denne kronikken ble først publisert i Khrono 13. mars.

Ekspertkompetanse og forskning peker på at fremtidens spesialsykepleiere trenger masterkompetanse. Dette velger regjeringen og Kunnskapsdepartementet å se bort fra.

De nye retningslinjene (RETHOS) fra Kunnskapsdepartementet gjør ingen forskjell på det å ta en videreutdanning, eller en mastergrad i spesialsykepleie. Retningslinjene åpner for at studentene selv kan velge å avslutte etter ett og et halvt år med en videreutdanning, eller fortsette et halvt år til, for å få en mastergrad.

Valgfriheten virker tilsynelatende fornuftig, men det bekymringsfulle er at det med stor sannsynlighet vil føre til færre spesialsykepleiere med masterkompetanse i klinikkene.

Saken er at sykehusene ikke vil gi økonomisk støtte til et toårig masterløp, når studentene kan avslutte etter ett og halvt år. Det vil føre til at det blir praktisk og økonomisk vanskeligere for spesialsykepleiestudenter å velge et masterløp. De vil selv være nødt til å dekke de økonomiske kostnadene og mange vil måtte jobbe 80-100 prosent gjennom et krevende halvår, mens de skriver masteroppgaven sin.

Det lønner seg med andre ord ikke økonomisk å ta en master. Begge løp fører til samme tittel. Siden masterkompetanse ikke er et krav for å jobbe som spesialsykepleier ser vi av erfaring at sykehusene ikke vil gi lønnskompetanse til de som fullfører en mastergrad.

Med regjeringens nye retningslinjer får vi færre spesialsykepleiere med masterkompetanse, men vi trenger flere. Forskningen finner en sammenheng mellom høyere utdanning innen sykepleie og redusert dødelighet på sykehus.Masterkompetanse tilfører spesialsykepleiere en merverdi som har en vesentlig betydning for pasienten, pårørende og samfunnet.

Masterkompetanse sikrer kvalitet i behandlingen av den akutt, kritisk syke pasienten. Nyere forskning finner at spesialsykepleiere med masterkompetanse blir dyktigere til å ta beslutninger i vanskelige situasjoner. Det er avgjørende for pasienter som befinner seg i akutte situasjoner. Da raske avgjørelser er nødvendige for å redde liv.

I et masterløp får studentene større kompetanse til å samarbeide og kommunisere med andre yrkesgrupper. Det er betydningsfullt fordi spesialsykepleiere jobber sammen med andre i tverrfaglig team. Forskningen på feltet er enige om at et godt teamsamarbeid er viktig. Forde pasientskader oftest skjer på grunn av dårlig samarbeid og mangel på kommunikasjon i teamet. Dessuten må spesialsykepleiere ha en velutviklet og faglig fundert evne til å snakke med pasienter og pårørende. De skal oppleve at sykehussituasjonen er trygg og forutsigbar. Nyere forskning viser at spesialsykepleiere med masterkompetanse får meget gode ferdigheter til å kommunisere med pasienter og pårørende.

En mastergrad gir spesialsykepleiere kunnskap og ferdigheter til å forske samtidig som de arbeider i klinikken. Det kan bidra til å forbedre og kvalitetssikre sykepleien som gis.

Samfunnet vil i fremtiden møte komplekse situasjoner, på linje med korona-situasjonen vi står i nå. Da vil vi trenge spesialsykepleiere som har kompetanse til å stå i slike situasjoner over tid.

Gjennom en masterspesialisering får spesialsykepleiere personlig vekst som gir økt selvtillit. Selvtilliten kommer gjennom å bli mer bevisst på hva som er god sykepleie. Det skaper et engasjert fagmiljø som tillater rom for å forske, diskutere og reflektere. Slike fagmiljø er åpenbart viktig for pasientene. Men det gir også mer trivsel for spesialsykepleierne. Dermed er det større sjanse for at de ikke forlater yrket sitt. Det er nødvendig når vi vet at vi trenger flere spesialsykepleiere i landet.

Regjeringen med Kunnskapsdepartementet må forstå at de nye retningslinjene vil føre til færre spesialsykepleiere med masterkompetanse i klinikkene. Det er arrogant at de ikke lytter til ekspertkompetanse og forskning som sier at masterkompetanse bidrar til sikrere og bedre tjenester for pasienter. Det øker faktisk pasientsikkerheten i spesialisthelsetjenesten.

I 2019 endret regjeringen regler i lånekassen som gjorde det lettere økonomisk for spesialsykepleiestudenter å avslutte med en videreutdanning. Det gis nå unntak for videreutdanninger i sykepleie til å omgjøre studielån til stipend, selv om utdanningen ikke leder frem til en mastergrad. I motsetning til andre studier hvor studenter må fullføre graden for å få deler av studielånet omgjort til stipend.

Med færre spesialsykepleiere med masterkompetanse vil det føre til mindre forskning ute i klinikkene. Det vil også vanskeliggjøre samarbeid omkring forskningsprosjekter mellom praksisfeltet og utdanningsinstitusjonene. Universiteter og høyskoler vil kunne oppleve vanskeligheter med å rekruttere kompetanse på doktorgradsnivå innenfor de enkelte sykepleieutdanningene.

Regjeringens nye retningslinjer vil gi mindre kompetanse til norsk helsevesen.