0
Hopp til hovedinnhold

På høy tid med koordinert teknologiinnsats mot korona

Det finnes mange eksempler på at digitale teknologier kan bistå i kampen mot korona. IT-bransjen må inviteres til koordinert og mangfoldig innsats.

Illustrasjon, kunstig intelligens
– Kunstig intelligens burde gi en rekke muligheter også i Norge, både med tanke på målrettet testing og hvordan spredningen vil forløpe, skriver kronikkforfatteren.

Denne kronikken ble først publisert i Fædrelandsvennen 21. mars.

Hittil er hovedsakelig helseteknologibedrifter blitt invitert til innsats mot koronasmitten. Det er det på tide med bredere og mer koordinert innsats.

Koronaviruset har kastet Norge ut i en situasjon ingen av oss har opplevd tidligere. Norge, og mange andre land, stenges ned på ubestemt tid i håp om at smitten skal spre seg over tilstrekkelig lang tid til at helsevesenet blir i stand til å håndtere situasjonen.

Omstendighetene er åpenbart alvorlige. Men i dag har vi kraftigere verktøy enn noensinne som kan gi viktige bidrag i håndtering av pandemien. Jeg tenker på digitale teknologier.

Bruk av digitale teknologier i kampen mot korona har, underlig nok, fått begrenset oppmerksomhet i Norge. Nettavisene bruker riktig nok digitale verktøy for å visualisere nyheter. Nettleger holder nettmøter med pasienter. Skoler og universiteter gjennomfører undervisning og møter på nettet. Men vi hører lite om hvordan digitale verktøy bidrar til bekjempelse av korona og i bredere forstand til at kritiske samfunnsfunksjoner ivaretas.

Heldigvis finnes det unntak. Petter Brantzæg argumenterer for behovet for digital selvrapportering av koronasmitte. Folkehelseinstituttet sier de arbeider med saken. Det er bra, men potensialet er langt større. Vi trenger en nasjonal teknologiinnsats.

Big Insight-senteret ved Norsk Regnesentral arbeider med en modell som anvender mobildata for å forutse folks bevegelsesmønstre og kan dermed forutsi når og hvor korona-viruset vil smitte. En slik modell vil kunne være svært nyttig i planlegging av innsats fra helsemyndighetene.

Et Agder-initiativ vurderer telemedisin for å identifisere smittede og behandle syke i eget hjem så lenge som mulig. Agder-regionen har mange års erfaring med eksperimentering med telemedisin. I dette tilfellet ser man for seg å bruke Internett, smarttelefon eller SMS i dialog mellom helsepersonell og innbyggere i en tjeneste som kan redusere presset på helsevesenet og samtidig føre til redusert smittetrykk.

CNN meldte for kort tid siden om at en robot stort sett står for behandlingen av en koronasmittet person i Seattle, USA. Hvorfor? For å redusere smitte gjennom menneskelig kontakt og for å avlaste helsevesenet. I Norge eksperimenterer Stavanger kommune med bruk av robot for å forebygge smitte på Stokka sykehjem (bak betalingsmur). Universitetet i Oslo melder at deres langsiktige forskning i utviklingsland har resultert i norskutviklet teknologi som kan bidra til å overvåke og begrense Korona-utbruddet.

EU legger 1,6 milliarder på bordet som skal gå til nye, små og mellomstore bedrifter som vil utvikle ulike tekniske løsninger som kan bidra til å motvirke korona-utviklingen. I Norge har Forskningsrådet hasteutlyst 30 millioner til utvikling av ny kunnskap om korona.

Den siste tiden har det norske helseteknologimiljøet og sykehusinnkjøp mobilisert betydelig for å bidra i kampen mot pandemien. Det er viktig. Samtidig er det god grunn til å tro at teknologiaktører som ikke vanligvis er en del av helseteknologimiljøet har mye å bidra med.

I forrige uke møtte Boris Johnsen representanter for en rekke teknologiselskap for å diskutere hvordan man kan samarbeide for å møte utfordringene landet står overfor. Dette har allerede resultert i konkrete tjenester fra aktører som ikke vanligvis opererer innen helse for å avhjelpe situasjonen. Eksempelvis bistår Uber helsevesenet med transport, mens Amazon bidrar med prioritert videokonferansekapasitet.

Dette var kun noen eksempler på hvordan digitale teknologier kan spille en rolle i den svært utfordrende situasjonen vi står overfor. Vi har en rekke gode norske initiativ men innsatsen er tilsynelatende lite koordinert. En bredere mobilisering av IT-bransjen kan resultere i løsninger vi ikke har tenkt på enda i kampen mot korona-viruset. IT-bransjen representerer kreativitet, nytenkning og evne til rask omstilling. Dette trenger vi nå. Den 18 mars sendte IKT-Norge brev til Digitaliseringsministeren for å diskutere hvordan næringen kan bidra.

Regjeringen må gripe muligheten og teknologibransjen bør inviteres til innsats. I første omgang om hvordan teknologi kan understøtte de 15 kritiske samfunnsfunksjonene. Det trengs tydelig ledelse fra myndighetenes side. Ressursene må brukes målrettet. Vi må unngå unødvendig parallellutvikling og sikre at vi raskt får på plass løsninger på prioriterte områder. Dette vil bidra til at helsevesenet kan bli best mulig rustet til å håndtere korona og at samfunnskritiske funksjoner opprettholdes.