Gå til hovedinnhold
0
Hopp til hovedinnhold

På farten til Edinburgh

- Ingenting slår det å være tilstede der det skjer. Det sier førstelektor og samfunnskommentator Jan Erik Mustad som akkurat nå pakker kofferten og drar fra UiA til Edinburgh for å følge folkeavstemningen om et selvstendig Skottland som holdes torsdag.

Artikkelen er mer enn to år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

førstelektor Jan Erik Mustad ved Fakultet for humaniora og pedagogikk, Universitetet i Agder.

- Det er noe helt annet å være der det skjer enn å se det på TV eller lese om det i aviser. Derfor drar jeg for å være tilstede på folkeavstemningen i Skottland denne uka, sier førstelektor Jan Erik Mustad ved Fakultet for humaniora og pedagogikk.

- For en som forsker på Storbritannina, er det nærmest et «must» å komme så nær kildene som mulig i dette historiske valget. Det er grunnen til at jeg drar; Jeg får snakke med folk, føle stemningen på kroppen og høre sentrale personer på nært hold. Jeg får førstehånds kjennskap til det som skjer og hvordan det hele legges fram akkurat der og da. Det er kjempeverdifult, sier Mustad.

Liker å formidle

Edinburgh, Skottland.

Edinburgh, Skottland.

Vel fremme i Edinburgh (bildet) er det også godt mulig at førstelektoren fra UiA blir å se på norske TV-skjermer. I flere år har både TV2 og NRK benyttet seg av Mustad som kommentator til hendelser i Storbritannia. Årsaken er hans store innsikt i både land, folk og politiske prosesser. Det gjør han i stand til å fortelle om store og små begivenheter med interesse, innsikt og engasjement. Moro synes han også det er.

- Jeg er muligens litt mer enn middels engasjert i å formidle fra mitt interesseområde til grupper og folk også utenfor akademia. Jeg opplever det som meningsfylt å fortelle om ting jeg kan og er engasjert i, i mitt tilfelle altså Storbritannia, sier han.

- Om jeg denne gangen vil bli intervjuet i media, vet jeg ikke. Men blir jeg spurt, vil jeg stille opp og gjøre så godt jeg kan. Faktisk ser jeg på akkurat det som en del av jobben min på universitetet – en viktig del også, sier Mustad.

Startet med fotballen

I løpet av sin 25 år lange karriere som ekspert på Storbritannia har Mustad skrevet en rekke vitenskapelige og populærvitenskapelige artikler om forholdene i Norges nabo på andre siden av Nordsjøen. Han driver også en egen nettside der fokus er på om politikk og samfunn i Storbritannia. Alt sammen takket være BBCs direktesendte fotballkamper på radio sent på 1960-tallet.

- Den gang da jeg var en guttunge, lå jeg med øret inntil radioen og lyttet på fotballkampene, da særlig Manchester United, verdens beste fotballag. Gjennom dette ble jeg først interessert i historien til fotballagene – og derfra også historien til folk og samfunn i Storbritannia, en interesse som altså nå har fulgt meg i over 40 år og blitt mitt levebrød også. 

Demografi Skottland

Kilde: BBC

Forskningsfokus på Nord-Irland

Som storbritanniakjenner er det Nord-Irland Jan Erik Mustad kjenner aller best.

Nord -Irland er på mange måter helt ulikt resten av Storbritannia, både England og Irland. Men det er også nettopp det som er så spennende. Hvorfor er Nord Irland som det er? Og hvordan er folkene som bor der som de er? I tillegg har man dette med konflikthåndtering. Dette er noe som gjennomsyrer samfunnet der. Alt i alt pirrer Nord-Irland nysgjerrigheten min mer enn noe annet. Det er et helt spesielt samfunn, og får meg til å ville vite mer om nettopp dette, forteller han. 

Jevnt løp i Skottland

Men akkurat nå er det først og fremst Skottland det gjelder. Landet som inngikk i union med England i 1707 og dannet det forente kongeriket Storbritannia, skal onsdag avgjøre om det vil bryte ut og bli en egen nasjon igjen.

- Det er vanskelig å si helt sikkert hvordan det vil gå. Framt til ganske nylig sa alle undersøkelser at de fleste ville stemme nei. Men nå i bare de siste ukene har det vært et ja-flertall, men med en stor gruppe vet ikke-stemmer. Så dette er usedvanlig spennende. Det skal bli kjempemoro å følge dette på nært hold, som jo er en stor historisk begivenhet i et land nært vårt, sier Jan Erik Mustad.

Den direkte bakgrunnen for folkeavstemningen i Skottland torsdag 18. september er valget til det Skotske parlamentet våren 2011. Da vant det skotske nasjonalistpartiet valget en overveldende seier og tok hele 65 av de 129 setene i det skotske parlamentet, den største seieren for et parti siden parlamentet ble gjeninnført i 1999. Partiet lovet da at det skulle gjennomføres en folkeavstemning om selvstendighet.

At akkurat 2014 ble valgt som året da folkeavstemningen skal holdes henger sammen med at det i år er 700 år siden Slaget ved Bannockburn i 1314 i den skotske uavhengighetskrigen, der Robert de Bruce (bildet) og John de Balliol kjempet om kongemakten over Skottland. Sistnevnte var støttet av England både politisk og militært. Men det var Robert som vant. Og gjennom denne seieren ble den skotske selvstendigheten forsterket.