Ønsker å prege den internasjonale fagdebatten

Det viser en ny rangering utarbeidet ved Institutt for informasjonsteknologi ved Høgskolen i Oslo og Akershus, som Khrono først skrev om. Utgangspunktet for rangeringen er data fra den norske forskningsdatabasen Cristin (Current Research Information System In Norway). Jarle Trondal (Universitetet i Agder og ARENA) er på 34. plass på listen med 46,62 poeng.

– Dette er både hyggelig og overraskende, selv om det overordnede målet ikke er å komme på lister eller få medaljer. Det aller viktigste er å drive med relevant forskning. Min ambisjon er å prege den internasjonale fagdebatten på mitt felt, sier Trondal.

Han er professor ved Institutt for statsvitenskap og ledelsesfag ved Universitetet i Agder (UiA). I tillegg er han fast ansatt på Universitetet i Oslo der han er tilknyttet ARENA senter for Europaforskning.

– En livsstil

Jarle Trondal vektlegger høy produksjon og god kvalitet. Flesteparten av hans publikasjoner er på det høyeste nivået (nivå 2) og publiseres i de mest prestisjetunge tidsskriftene. Stephen Seiler, viserektor ved UiA, peker på flere faktorer som bidrar til at Trondal lykkes.

– Han har et kvalitetsnettverk og samarbeider med gode kolleger, men han skriver også mye alene. Det gjør at han sjelden har en lang liste medforfattere og dermed får flere publikasjonspoeng. Det viktigste er likevel ikke å publisere mye, men å bli lest og påvirke fagets utvikling. Dette er vanskelig å måle, men det kan gjøres på to måter: Å bli sitert eller å bli invitert til foredrag internasjonalt med utgangspunkt i egen forskning. Jarle gjør begge deler, sier Seiler.

– Hva kan andre forskere lære av ham?

 – Jarle representerer noe som jeg er usikker om kan læres. Han er en type forsker som lever faget og ikke teller timer. Han er fascinert og drevet av et ønske om å prege fagfeltet, og har evne og vilje til å investere mye tid og energi i forskningsprosessen. Det blir en slags livsstil.

Trangt nåløye

Et utvalg av utgivelsene Jarle Trondal har bidratt til. Foto: Ingrid Anthonsen

Trondal understreker i likhet med Seiler at det avgjørende er om forskningen blir lest og anvendt, for eksempel gjennom lærebøker. Han er blant annet medforfatter av utgivelsen «Governance in turbulent times» som ble utgitt på Oxford University Press i vinter.

– Ved å publisere på de beste stedene blir forskningen lest, tatt alvorlig, folk følger deg og du blir sitert av andre forskere. Innflytelse betyr mye, og det har jeg oppnådd.

– Hva annet gjør du riktig?

–  Jeg jobber i team med folk som er flinkere enn meg, for å lære. Jeg publiserer mye, og er opptatt av å nå ut internasjonalt. Jeg ser på publisering som min primæroppgave, og det avgjørende er å produsere forskning som formidles, sier Trondal.

– Er det lett å bli selvopptatt?

– Ja, det kan det være. Men av og til må det være lov å slå i bordet og si at man gjør en god jobb. Det er et svært trangt nåløye å komme gjennom med forskning på toppnivå, sier Trondal.

Topplisten får kritikk

Flere, deriblant NIFU-forsker Gunnar Sivertsen og medlem av publiseringsutvalget Jorunn Vindegg, har kritisert topp-100 listen og det såkalte «tellekantsystemet». Kritikken går blant annet på at publiseringsindikatoren ikke er designet for å bli brukt på individnivå, og at kvantitet vektlegges uten å ta hensyn til kvalitet og samfunnsbetydning. Viserektor ved UiA ser også disse utfordringene.

– Det er ikke anbefalt å bruke publiseringspoeng til å evaluere forskere på individnivå, blant annet fordi alle fakulteter har ulike publiseringsmønster som gir ulik uttelling i DBH, sier Stephen Seiler.

Han gir et eksempel:

– En fremragende kreftforsker kan få lite uttelling i poeng fordi hun har mange medforfattere, da det er vanskelig å arbeide alene på slike fagfelt. Mens forskere på felt der en kan publisere alene, får mange poeng. Dermed kan slike lister gi et unyansert og forenklet bilde, sier Seiler.

Han mener flere indikatorer enn publiseringspoeng bør vektlegges.

Stephen Seiler, viserektor ved Universitetet i Agder.

– DBH (database for statistikk om høyere utdanning), som trekker data fra Christin, er en av flere indikatorer. Til syvende og sist er det kvaliteten på forskningen, å bli sitert og forskningsverdenens mottakelse som betyr noe.

UiA vil styrke de beste forskerne

UiA arbeider på mange nivåer for å tilrettelegge for at flere forskere skal nå ut med forskningen sin.

– Vår oppgave er å balansere høy kvalitet i undervisning og forskning på en god måte. Sammenlignet med eldre universiteter er vi underfinansiert på forsknings-siden, og må fortsette å jobbe på politisk nivå for å bedre dette. Vi må også bidra til å gi de beste forskerne bedre muligheter til å vinne i konkurransen om eksterne midler, sier Stephen Seiler.

Jarle Trondal setter pris på at UiA lar ham få mye forskningstid.

– Universitetet er raust der. Sammenhengende tid til forskning er alfa omega for å oppnå denne mengden publikasjoner, sier han.

Tidligere forsker ved UiA, Hamid Reza Karimi, topper listen med 141,29 publiseringspoeng. Karimis store produksjon har blitt vurdert av det nasjonale etiske granskingsutvalget. Utvalget konkluderte i sin rapport med at Karimi ikke har opptrådt uredelig i sin forskningspublisering. Les mer om saken her.