Økonomer trenger filosofi og historie

I flere tiår har det blitt diskutert om humaniora er i krise. Studentene velger bort fag som språk, litteratur, religion, idéhistorie, historie og filosofi. Det skrives rapporter og avholdes konferanser om humanioras fremtid og relevans for dagens samfunn. I vår tids tenkning er det ikke rom for fag og studier som ikke gir en direkte nytteverdi, helst målt i kroner.

Økonomi er stadig et attraktivt studium. Økonomiutdanningen er solid og gir gode økonomiske ferdigheter. Til tross for dette mener jeg at utdanningen har utfordringer som bidragsyter til det som kanskje bør være høyere utdanning sitt hovedmål, nemlig å utdanne ansvarlige og opplyste borgere. Studentene skal ikke bare bli tilført fagspesifikk kunnskap som er direkte relatert til arbeidet som økonom. Like viktig er det at universitetene bidrar til studentens personlige utvikling som et moralsk og reflekterende vesen.

Økonomistudentene må gis kunnskap slik at forståelse etableres for grunnleggende menneskerettigheter, demokrati og rettssystem. Kunnskap om ulike ideologier, kulturer og religioner må tilføres slik at mennesker som krysser kulturer, grenser og verdensdeler møtes med respekt. Evnene til å skille sannhet og virkelighet fra falske fakta og usannheter må utvikles og trenes.

Kunnskap om grunnleggende samfunnsøkonomiske relasjoner og økonomisk politikk er en del av allmenndannelsen. Utfordringen er at studenter som velger en økonomiutdannelse ikke blir eksponert for andre fagområder. Spesielt alvorlig er fraværet av fag fra humaniora som historie, idéhistorie, politisk filosofi og etikk. 

Arngrim Hunnes, førsteamanuensis ved Handelshøyskolen

Konsekvensen av den økonomifaglige spesialiseringen er at illusjonen om eget fags fortreffelighet øker. Økonomen tror eget fag er best til å løse samfunnets problemer. Toleransen for andre fagområder reduseres, og i verste fall, ignoreres. Jeg mener at vi må gå bort fra en snever spesialisering, og tilføre andre fag og kunnskapstradisjoner slik at vi kan oppøve studentenes evne til etisk og kritisk refleksjon.

Vi utdanner økonomer som er flinke til å tenke maksimal profitt i en kapitalistisk organisert økonomi. Dette innebærer altfor ofte at kortsiktig gevinst gis prioritet fremfor langsiktig verdiskaping. Relatert til dette er spørsmålet om bedrifter bare skal legge vekt på profitt, eller om bedriftene også bør ta et sosialt ansvar. Økonomifaget er velegnet til å vise ulike veier til profitt. Men individers og bedrifters veivalg må underordnes og styres av etikken, slik økonomifagets grunnlegger, Adam Smith, lærte oss i sine bøker.

Økonomi handler om hvordan du og jeg, organisasjoner og bedrifter, samfunn og nasjoner kan utnytte ressursene vi har tilgjengelig best mulig. Økonomene har vært flinke til å utvikle teorier og prinsipper for hvordan en effektiv ressursutnyttelse kan foregå. Det er i utgangspunktet ingenting umoralsk ved dette, ei heller at bedrifter og personer tjener penger.

Det fundamentale problemet er det vi kaller økonomismen. I boken Økonomi, natur og kultur: Ny økonomi på et filosofisk grunnlag fra 2004 definerer professorene Stig Ingebrigtsen og Ove Jakobsen dette som «en utvikling der den økonomiske tenkemåten blir så dominerende at alle andre verdier blir kommersialisert og underlagt økonomiske vurderinger.»

Fra å være et fag som konsentrerte seg om handel og statsfinanser har den økonomiske tenkemåten inntatt områder som er langt mer etisk problematisk. Eksempelvis kan man med utgangspunkt i økonomisk teori lett argumentere for å tillatte salg av kroppsdeler. Eller, som økonomene i Verdensbanken på begynnelsen av 1990-tallet, argumentere for å dumpe Vestens søppel i Afrika.

Det grunnleggende økonomiske prinsippet om at nytte veies opp mot kostnader gir oss en enkel handlingsregel som til slutt dominerer vårt tankesett. «Vi blir så ‘gode’ på det ene perspektivet […] at vi blir blinde overfor alle de andre perspektivene vi dermed utelater; til slutt blir vi blinde for at andre perspektiver overhodet finnes, og sågar, kan være overlegne» skriver professorene Arne Johan Vetlesen og Jan-Olav Henriksen i boken Moralens sjanser i markedets tidsalder fra 2003.

Dersom økonomistudiet skal bidra til studenters utvikling som moralske og reflekterende individer, må utdanningen suppleres med perspektiver fra humaniora. Økonomiutdanningen trenger perspektiver som bidrar til en bedre forståelse av oss selv og verden rundt oss, som utfordrer og viser at det finnes andre løsninger enn de som telles i kroner og øre. Dagens rådende økonomiforståelse som styringsprinsipp for samfunnsutviklingen og samfunnets moral er en blindvei. Vi må rive ned økonomismens hegemoni.