0
Hopp til hovedinnhold

Obamas helsereform kan bli opphevet

Jus-professor og dommer Amy Coney Barrett blir trolig ny høyesterettsdommer i USA og kan dermed bidra til at helsereformen erklæres grunnlovsstridig.

Foto av amerikansk valgkamp
Amy Coney Barrett er den tredje dommeren Trump har fått utnevne til høyesterett i løpet av presidentperioden. Det er høyst uvanlig med tre ledige seter på så kort tid. Det var til sammenligning ingen utskiftninger mellom 1994 og 2005, skriver kronikkforfatteren.

Denne kronikken ble først publisert i Fædrelandsvennen 8. oktober.

Skrevet av: Alf Tomas Tønnessen, førsteamanuensis, Universitetet i Agder

Også dommen om fri abort kan bli vurdert på nytt. Amy Coney Barrett er kjent både som en sylskarp jurist og en erkekonservativ katolikk.

Høyesterett var ett av temaene i åpningen av den første debatten mellom president Donald Trump og den demokratiske utfordreren Joe Biden, uten at det bidro til å høyne nivået i debatten.

Etter uker med raseopptøyer og økte smittetall ble presidentvalgkampen ytterligere tilspisset da den 87-årige, liberale høyesterettsdommeren Ruth Bader Ginsburg døde nylig.

Få dager etter hennes død ble erkekonservative Amy Coney Barrett presentert som kandidat til det ledige setet. Den 48-årige katolikken og abortmotstanderen regnes som en usedvanlig dyktig jurist og ble i 2017 godkjent av senatet til en ankedomstol i Chicago. Hun er samtidig en familiekvinne med fem egne barn og to adopterte barn fra Haiti.

Barrett er den tredje dommeren Trump har fått utnevne til høyesterett i løpet av presidentperioden. Neil Gorsuch og Brett Kavanaugh ble godkjent av senatet i henholdsvis 2017 og 2018.

Det er høyst uvanlig med tre ledige seter på så kort tid. Det var til sammenligning ingen utskiftninger mellom 1994 og 2005. Dommere sitter på livstid og vurderer viktige stridsspørsmål mellom delstater og grunnlovstvister om blant annet våpenlovgivning og valgkampfinansiering. Ofte er det klare ideologiske skillelinjer mellom konservative og liberale dommere.

Hovedargumentet for at senatet godkjenner Trumps kandidat før valget, er at det er viktig med en fulltallig dommerbenk hvis en strid om valgresultatet havner i høyesterett.

I år 2000 ble presidentvalget mellom George W. Bush og Al Gore i realiteten avgjort av høyesterett med 5 mot 4 stemmer. Begge kandidatene var avhengig av å vinne de 25 valgmannsstemmene til Florida for å sikre seieren.

Bush ledet med 537 stemmer av cirka seks millioner avgitte stemmer, og Gore krevde omtelling i utvalgte fylker sør i delstaten. Gore fikk medhold i Floridas høyesterett, men det konservative flertallet i USAs høyesterett overprøvde denne avgjørelsen. Al Gore måtte dermed avslutte omtellingen, og Bush vant til slutt en ekstremt knepen seier.

Skulle det stå 4 mot 4 i en høyesterettsavgjørelse om presidentvalget i 2020, må rettssaken sendes tilbake til en lavere rettsinstans. Høyesterettsjustitiarius John Roberts har ingen dobbeltstemme.

Dessuten er det verdt å merke seg at Roberts ikke alltid stemmer sammen med de andre konservative dommerne. I en rekke viktige saker har Roberts utgjort et flertall sammen med de fire liberale dommerne, blant annet i spørsmål knyttet til Obamas helsereform, som ble vedtatt i 2010.

Når Barrett etter all sannsynlighet blir godkjent som høyesterettsdommer, vil Roberts ha fem dommere til høyre for seg. Da vil han trolig miste den avgjørende rollen han har hatt de siste årene. Dette gjør Barretts inntreden på dommerbenken enda mer betydningsfull.

Ifølge New York Times skrev Barrett en akademisk artikkel i 2017 som kritiserte høyesterettsdommen om «Obamacare» i 2012. Allerede i november vil høyesterett høre en ny sak som utfordrer helsereformen, og det er en reell mulighet for at Obamas viktigste lov blir opphevet.

Fra 2010 til 2016 sank tallet på amerikanere uten forsikring med 20 millioner. Hvis «Obamacare» blir opphevet, er det en fare for at private forsikringsselskaper vil diskriminere folk med kroniske sykdommer ved enten å nekte forsikring eller å kreve ekstra betalt.

Biden og Demokratene knytter nå utnevnelsen av Barrett til kampen for å redde Obamas helseform. Demokratene vil bruke denne saken aktivt også i viktige senatsvalg i North Carolina, Arizona og Colorado der sittende republikanere på gjenvalg kan være sårbare hvis folk frykter for helseforsikringene sine. Helse var en viktig sak ved Kongress-valgene i 2018 da Demokratene vant tilbake flertallet i Representantenes hus.

Samtidig kan nominasjonen av Amy Coney Barrett gi ny energi til republikanske velgere som vil avskaffe både helsereformen og rett til selvbestemt abort. Med Barretts inntreden vil det for første gang bli en reell sjanse for at den viktige høyesterettsdommen Roe v. Wade fra 1973, som sikret kvinner abort, kan bli opphevet. Da vil delstatene kunne få anledning til ytterligere å innskrenke muligheten til lovlig abort.

På sitt dødsleie ønsket Ruth Bader Ginsburg at den neste presidenten skulle få utnevne hennes etterfølger i 2021. Da høyesterettsdommer Antonin Scalia døde ni måneder før valget i 2016, ble Obama nektet av senatets republikanske flertallsleder Mitch McConnell å få en avstemning om sin utnevnte dommer Merrick Garland.

Nå en måned før 2020-valget, derimot, vil McConnell skynde seg å få stemt inn Barrett. Dermed vil USA få den mest høyreorienterte høyesterett siden 1930-årene.