Gå til hovedinnhold
0
Hopp til hovedinnhold

Nye matvaner bygde samhold blant de første kristne

Paulus anbefalte de kristne å ha et avslappet forhold til regler om mat og måltider. Slik ville han distansere seg fra de andre i samtiden og bygge opp en egen identitet og mattradisjon for de kristne. 

Artikkelen er mer enn to år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

Tor Vegge. Foto.
Brevene i Det nye testamentet er filosofiskreligiøse lærestykker og dreier seg ofte om å bygge opp nye levevaner og en kristen identitet, sier professor Tor Vegge ved UiA. Foto: Atle Christiansen

– Paulus advarer mot det han kaller menneskelige tradisjoner og religiøst motiverte mattradisjoner. På den bakgrunnen avviser han religiøst og kulturelt motiverte forbud og påbud om mat, sier Tor Vegge, professor ved Universitetet i Agder (UiA).

Vegge har nylig skrevet en ny forskningsartikkel om mattradisjoner blant de første kristne. Han er én av 70 forskere som bidrar med en artikkel i gigantverket som nylig ble utgitt om nattverdens opprinnelse og religiøse måltiders utvikling og tradisjoner. Verket er redigert av David Hellholm og Dieter Sänger og består av tre bind med til sammen 2 200 sider.

Les forlagets presentasjon av bokverket.

Bøkene er resultatet av to ukelange forskningskonferanser i 2012 og 2013. Den første ble arrangert ved Universitetet i Kiel, den andre ved UiAs studiesenter Metochi i 2013.

– Målet var å få en bedre forståelse av den religiøse og kulturelle bakgrunnen for hellige og felles måltider i de gamle samfunnene, og forstå mer av nattverden og måltidstradisjonene til de tidlige kristne, sier Vegge.

Magert om nattverden

Tor Vegges artikkel i det nye referanseverket dreier seg om spiseregler og felles måltider i to nytestamentlige skrifter, Paulus´ brev til kolosserne og Judas´ brev.

Ifølge Vegge er det et magert utbytte i disse brevene for den som vil lese om tradisjoner for hellige måltider og nattverden.

– Leseren kunne saktens forvente noe om nattverden, eller om jødiske regler for ren og uren mat og romerske tradisjoner for offermåltid. Men det er lite om dette. I stedet blir leserne oppfordret til ikke å være opptatt av det Paulus kaller menneskelige matregler. For ham er det inntruffet noe grunnleggende nytt med Kristus, som opphever og utdaterer jødiske og andre religiøst motiverte matregler, sier Vegge.

Hverdagsholdningen til mat

Kolosserbrevet dreier seg ikke om de kultiske måltider, det siste måltid og nattverderstradisjoner, men om hverdagsholdningen til mat og måltider. Vegge har vært særlig opptatt av å studere hvordan argumentene i brevene kan ha virket på mottakerne den gang de ble skrevet.

– Brevene i Det nye testamentet er filosofiskreligiøse lærestykker. Ofte er de opptatt av det vi med moderne begreper kaller identitetsbygging. De dreier seg gjerne om å etablere vaner og tradisjoner for det som den gang var en betydelig minoritet i samfunnet, nemlig de kristne, sier Vegge.

Etablere egne mattradisjoner

Poenget for Paulus og Judas er forenklet sagt at de gamle jødiske og romerske matregler ikke gjelder for de kristne, og at de kristne bør ha en avslappet holdning til matbord og matskikker.

I flere av Paulus-brevene kommer det fram at matregler er noe ytre og menneskelig som de kristne ikke skal bry seg med. I Kolosserbrevet vurderer han matreglene på denne måten:

”Slikt har riktignok ord på seg for å være visdom, både den selvgjorte fromheten, selvfornektelsen og mishandlingen av kroppen. Men det har ingen verdi, det tjener bare til å tilfredsstille menneskets syndige natur.”  

– Slike tekststeder understreker at Paulus er ute etter å bygge opp en kristen identitet. Paulus mener påbud som ”ta ikke”, ”smak ikke” og ”rør ikke” er menneskelige påbud og maner de kristne til å se bort fra dem, sier Vegge. 

Det er ifølge forskeren i et slikt perspektiv vi må forstå utsagn i Kolosserbrevet som dette:  ”Så la da ingen dømme dere for det dere spiser eller drikker, eller når det gjelder høytider, nymånedag eller sabbat.”

– De kristne på den tiden var i ferd med å skape sin egen identitet og kultur i et samfunn der flere grupper allerede hadde etablert sin identitet og kultur. Paulus og Judas ønsket å fremheve noen særtrekk som skilte de kristne ut fra de andre, sier Vegge.