Gå til hovedinnhold
0
Hopp til hovedinnhold

Ny forskning på datavisualisering

Avanserte grafiske fremstillinger har mye felles med språk. De forteller mye, men kan også manipulere og lure deg, viser forskningen fra en internasjonal forskergruppe ledet av språkforskere på UiA.

Artikkelen er mer enn to år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

Datavisualiseringer, skjermbilde
EGET SPRÅK: Datavisualiseringer er som et eget språk: En må kunne tyde dem for å forstå hva de betyr. (Ill.: Skjermdump fra Visualizing Data)

– Grafiske fremstillinger basert på statistikk og big data kan fortelle utrolig mye på et øyeblikk. Men de kan også være helt uforståelige eller villede den som ser på. De har dermed mange av de samme egenskapene som et språk som må læres for å bli forstått og utnyttet best mulig.

Det sier professor Martin Engebretsen ved Institutt for nordisk og mediefag ved Universitetet i Agder. I tre og et halvt år har han ledet en internasjonal forskergruppe – INDVIL - som har satt søkelys på og utforsket datavisualisering som en estetisk, semiotisk og diskursiv ressurs i samfunnet – altså hvordan datavisualiseringer ser ut, leses og påvirker mennesker og samfunnsutviklingen.

Åpen fagdag 14. november

Martin Engebretsen, foto

FORSKNINGSLEDER: Professor Martin Engebretsen ved UiA har ledet den internasjonale forskergruppen som nå presenterer sine funn.

Torsdag 14. november legger gruppen frem sine funn på en åpen fagdag på Litteraturhuset i Oslo, i dialog med bransjeaktører fra presse, design, skoleverk og akademia.

Spørsmål som belyses er blant andre disse:

  • Hva er trendene innen bruk av datavisualisering i presse og offentlighet?
  • Hvordan kan datavisualisering brukes til kommunikasjon og læring?
  • Hvordan kan datavisualisering knyttes til manipulasjon og sosial ulikhet?

Funnene fra den norskledede forskergruppen er blant de hittil mest omfattende på feltet der big data, visualisering, språk og samfunnsutvikling møtes. Fagdagen 14. november inneholder blant annet fire parallellsesjoner som ytterligere setter søkelys på dette:

Det blir også foredrag med design-ekspert og redaktør Andy Kirk i det engelske nettstedet Visualizing Data.

Tydelig til stede i offentlighet og arbeidsliv

– I en tid preget av «big data» spiller grafiske fremstillinger av tall en stadig større rolle i offentlighet og arbeidsliv. Tallgrafikk, eller datavisualisering, i form av fargerike grafer, diagrammer og kart, brukes til å informere, overbevise og fortelle historier. Det skjer i nyhetsmediene så vel som i reklame og offentlig informasjon, sier Martin Engebretsen.

– Men hvem sine historier er det egentlig som fortelles, hvordan produseres og leses de, og hvordan virker de inn på politikk og samfunnsliv? Dette er spørsmål vi har stilt oss de siste tre og et halvt årene og som vi nå har noen svar på, sier han.

Se også denne: Are News Graphics Really Telling You What You Need to Know?

Avdekker mønstre i store tallrekker

Grafer, diagrammer og interaktive kart har den egenskapen at de kan avdekke mønstre i store tallmengder på en måte som verken tallene selv eller ord kan gjøre like raskt og effektivt. Deres informative potensiale er derfor stort, og nye digitale verktøy til å produsere slike fremstillinger gjør at flere er i stand til å lage dem.

Lesing krever kjennskap og kunnskap

Forsiden av boksen Data Visualization in Society

BOK KOMMER: Omslaget til boka Data Visualization in Society, som kommer ut på nyåret.

– Men de er ikke alltid like lette å fortolke, ei heller å kritisere, sier Engebretsen, som forteller at forskergruppen har utført en rekke studier som belyser både muligheter og begrensninger ved denne spesielle formen for visuell kommunikasjon.

Siden prosessen med å samle, analysere og utvelge de visualiserte dataene ofte er skjult for publikum, den er en slags «black box», er mulighetene for å vurdere og drøfte holdbarheten av fremstillingen ofte begrenset.

En risiko for å bli manipulert er også til stede, siden datavisualiseringer bærer en aura av objektivitet, samtidig som de i realiteten er resultat av mange subjektive valg og interesser. 

– Grafiske fremstillinger fungerer som et visuelt språk som, selv om det ofte virker intuitivt, må læres for å kunne leses rett. Derfor er det viktig at unge mennesker får god opplæring i å lese grafer og diagrammer i skolen, slik at de kan ha nytte av dem i eget liv, samtidig som de oppøver en kritisk lesekyndighet også når det gjelder denne typen tekster, sier Engebretsen.

Ni forskere fra fire land

Forskergruppen, som består av ni forskere fra Norge, England, Sveits og Østerrike, har vært finansiert av Forskningsrådet siden høsten 2016, og avslutter prosjektet nå. Under fagdagen på Litteraturhuset lanseres blant annet boka Data Visualization in Society som inneholder 26 artikler skrevet dels av gruppas medlemmer, dels av andre internasjonale forskere på feltet. Boka kommer i salg på nyåret, fra forlaget Amsterdam University Press.

De ni forskerne som har deltatt i forskningsprosjektet, er:

  • Professor Martin Engebretsen (leder), Institutt for nordisk og mediefag, Universitet i Agder
  • Førsteamanuensis Sara Brinch, Institutt for visuell kultur, NTNU
  • Professor Helen Kennedy, Institutt for sosiologi, Universitetet i Sheffield, England
  • Stipendiat Verena Lechner, Institutt for nordisk og mediefag, Universitetet i Agder
  • Seniorforsker Torgeir Uberg Nærland, NORCE, Bergen
  • Professor Jill Walker Rettberg, Institutt for lingvistiske, litterære og estetiske studier, Universitetet i Bergen
  • Førsteamanuensis Mikael Snaprud, CEO, Tingtun AS
  • Professor Elise Seip Tønnessen, Institutt for nordisk og mediefag, Universitetet i Agder
  • Professor Wibeke Weber, Institutt for anvendt språkvitenskap, ZHAW-universitetet, Zurich

Visuell tekstkompetanse

– Virkeligheten vi lever i er kompleks, og vi har god bruk for visuelle teksttyper som kan vise mønstre og sammenhenger i denne virkeligheten. Samtidig er det vesentlig at slik tekstkompetanse ikke er noe som kun forvaltes av en liten gruppe eksperter, men noe som deles av flest mulig. Jo mer avansert den grafiske lesekompetansen er blant folk flest, jo mer nytte får man ut av denne teksttypen og jo mer blir tallgrafikken også gjenstand for saklig diskusjon og kritikk, sier Martin Engebretsen.