Norsk eller engelsk?
Norsk fagspråk står i fare for å miste fotfeste i deler av universitets- og høgskolesektoren, mener Språkrådet. Fredag inviteres det til frokostmøte i Kilden i Kristiansand om temaet.
Artikkelen er mer enn to år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.
– Det er ikke et enten-eller-spørsmål dette. Det er mer et spørsmål om både-og. Den internasjonale virkeligheten vi lever i gjør at studenter og andre må lære fagspråk på både norsk og på engelsk. Spørsmålet blir da hvordan gjør vi det, sier viserektor Anne Birgitte Eggen.
Parallellspråklig utvikling
Som en av tre innledere på seminaret er viserektoren for utdanning ved UiA særlig opptatt av språket som forutsetning for læring.
– Slik jeg ser det er dette et viktigere område enn spørsmålet om norsk eller engelsk. Begreps- og fagspråklæring forutsetter at man har et språk å bygge det på. Det gjelder på alle språk. Konteksten som et fagspråk har utviklet seg i, er det viktig å formidle. Den kan imidlertid være ulik fra språk til språk. Det jeg er opptatt av er derfor hvordan vi kan utvikle våre studier slik at studentene lærere faget sitt på både norsk og engelsk.
– Utfordringen vår er dermed hvordan vi kan møte en slik parallellspråklig virkelighet i våre utdanninger fremover, sier hun.
Se også: Mot en parallellspråklig virkelighet
INNLEDERE: Rektor Petter Aasen ved USN, direktør Åse Wetås i Språkrådet og viserektor Astrid Birgitte Eggen ved UiA er opptatt av språklig balansegang og fagspråk.
Bekymret for norsk fagspråk
Utgangspunktet for frokostseminaret er fokuset som Språkrådet har satt på nettopp fagspråkenes kår i norsk universitets- og høgskolesektor i vinter. Der skjer for eksempel hele 90 prosent av all vitenskapelig publisering fra norske forskere nå på engelsk. Språkrådet frykter dette kan smitte over på undervisningen og at norsk fagspråk dermed vil forvitre.
De to andre innlederne på frokostmøtet om språklig balansegang i akademia er rektor Petter Aasen ved Universitetet i Sørøst-Norge, som stiller med innlegg om de språklige utfordringene de står overfor, og direktør Åse Wetås i Språkrådet, som innleder om det norske fagspråkets betydning for norsk samfunnsliv.
Mest engelsk ved Fakultet for teknologi og realfag
På Universitetet i Agder tilbys det i dag undervisning på engelsk på 15 prosent av universitetets over 1300 enkeltemner. Tilbudet er spredt på en rekke studier og fakulteter – fra 36 emner ved Institutt for ingeniørvitenskap og ned til ett eller to ved andre institutter.
Også på utdanningsprogram-området er engelskandelen samlet sett høyest på instituttene ved Fakultet for teknologi og realfag, der samtlige programområder tilbyr undervisning på engelsk. Ingen andre fakulteter eller lærerutdanningene kan skilte med tilsvarende.
Utvekslingsstudenter og kontekst styrer engelsktilbudet
– Det vi også ser er at mye av engelsktilbudet følger våre innreisende utvekslingsstudenter. De kan ikke følge undervisning på norsk, og får derfor tilbud på engelsk der vi kan gi det. For ingeniørfagene er det også konteksten som er styrende. Ingeniørfagene er internasjonale, og det er derfor naturlig at vi også tilbyr undervisning på engelske. For lærerutdanningene, og også for andre utdanninger som for eksempel sykepleierutdanningen, er konteksten annerledes; her går kandidatene ut til arbeid der det er norsk fagspråk som gjelder, sier Astrid Birgitte Eggen.
Se også: Ny veiviser for språkvalg i universitet- og høgskolesektoren