Nå kan kolspasienter få medisinsk oppfølging ved hjelp av nettbrett når de skrives ut fra sykehuset.
Artikkelen er mer enn to år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.
Senter for e-helse og omsorgsteknologi: Stipendiat Berglind Smaradottir, professor Rune Fensli og stipendiat Martin Gerdes fra Fakultet for teknologi og realfag og postdoktor Santiago G. Martinez ved Fakultet for helse- og idrettsvitenskap.
– Det er mye IT-kompetanse i Agder som nå har samarbeidet for å løse et viktig problem i helsesektoren. Og det kan vi være stolte av, sier Rune Fensli, professor og forskningsleder i Senter for e-helse og omsorgsteknologi ved UiA i Grimstad.
Sammen med Sykehuspartner og Devoteam har UiA utviklet en digital løsning som gjør det mulig for pasienter med kols å få oppfølging hjemme.
Nå kan kolspasienter som ønsker det få med seg et nettbrett hjem etter et sykehusopphold. Sammen med nettbrettet følger et oksymeter. Med dette kan pasientene måle oksygennivået i blodet. Ved hjelp av en webapplikasjon utviklet av UiA, kan pasientene sende denne informasjonen til sykepleiere.
Pasienten sender også inn svar på et spørreskjema om tilstanden sin hver dag. De kan også ved hjelp av den samme applikasjonen ha et videomøte med sykepleierne.
Målet er at pasientene skal få faglig oppfølging når de blir skrevet ut fra sykehuset. Slik vil de også føle større trygghet.
– Dette handler om å gi pasienter med kols en bedre hverdag, sier Ann-Elisabeth Ludvigsen, ansvarlig for e-helse og offentlig sektor i IT-konsulentselskapet Devoteam.
Rundt en fjerdedel av alle pasienter som er utskrevet etter et sykehusopphold med forverret kols blir innlagt igjen innen 30 dager.
Når pasientene nå kan sende inn sine verdier og få oppfølging hjemmefra, kan også sykehuset unngå reinnleggelser. Sørlandet Sykehus behandler rundt 800 pasienter for kols hvert år.
– Pasientene er veldig fornøyde med den oppfølgingen de får, og gir gode tilbakemeldinger på det. Videomøtet er jo nesten som å få en sykepleier hjem i stua. Det er veldig viktig for pasientene å få den oppfølgingen, sier Rune Fensli.
For å håndtere pasientene, er det opprettet en telemedisinsk sentral på Valhalla sykehjem i Kristiansand. Denne betjener pasienter fra de sju knutepunktkommunene. En lignende sentral opprettes i Farsund om noen uker for å hjelpe pasienter i Listerregionen.
– Et ekstra liggedøgn på sykehuset koster mye penger. Du skal ikke ha mange liggedøgn før du kan betale for en telemedisinsk sentral. Men det du ikke kan sette kroner på, er økt livskvalitet, sier Fensli.
Per i dag er det 25 pasienter med kols som har tatt systemet i bruk. Nå er prosjektet over fra pilotfasen til drift. 16. oktober ble systemet satt i drift.
– Systemet ble flyttet over i datanettverket i Helse Sør-Øst slik at det nå driftes trygt i helsesektoren. Det gikk forbausende smertefritt og fint, forteller Roald Thygesen, som jobber med kliniske spesialistapplikasjoner, og har vært en nøkkelperson hos Sykehuspartner.
– Det er det første i sitt slag som er implementert sikkert i helsenettet i Norge. Det er et stort gjennombrudd, sier Fensli.
Flere og flere kommuner vil etter hvert komme med i prosjektet.
– Det ene er å få dette inn som en standard måte å jobbe på. Det neste må være å få inn flere kronikergrupper på den plattformen vi har nå, sier Ann-Elisabeth Ludvigsen fra Devoteam.
Mens UiA har laget selve applikasjonen på nettbrettet, har Devoteam laget programmet som behandler informasjonen pasientene avgir på nettbrettet. Sykehuspartner har implementert det.
– Det er gjort en kjempejobb. Dette er en agderutviklet samhandlingsmodell som vi er helt unike på, og som vi får mye oppmerksomhet for både i nasjonal og internasjonal sammenheng, sier Fensli.
Utviklingsprosjektet er hovedsakelig finansiert av EU gjennom prosjektet United4Health. Internasjonalt inkluderer prosjektet også to andre pasientgrupper med kroniske sykdommer: pasienter med diabetes og hjerte- og karsykdommer.
– Noen år frem vil vi se mer og mer digitale helsetilbud til befolkningen. Det neste vi ser for oss er kanskje en app på mobiltelefonen, sier Fensli.
En av hovedutfordringene har vært å dele medisinsk informasjon. En lovendring fra januar 2015 vil gjøre dette lettere.
– Det er mye som gjenstår, men vi har banet vei, sier Ludvigsen.
Tekst og foto: Hildegunn M. Aslaksen/Mediesenteret UiA