Den fireårige avtalen innebærer forskning på temaer som digitalt medborgerskap, kunstig intelligens, og på kanaler hvor innbyggerne møter NAV.
– NAV er en viktig nasjonal aktør som vi er stolt av å samarbeide med på digitaliseringsområdet. Utenforskap er blitt utpekt som et av to tverrsektorielle samfunnsoppdrag i langtidsplan for forskning og høyere utdanning. Dette samarbeidet vil være et godt bidrag inn mot dette målet.
Det sier Hans Kjetil Lysgård, viserektor for forskning og tverrfaglige satsinger ved Universitetet i Agder (UiA). Han deltok onsdag 26. april på markeringen av samarbeidsavtalen sammen med Anne-Cathrine Grambo, avdelingsdirektør for FoU-seksjonen i Arbeids- og velferdsdirektoratet.
Den fireårige avtalen innebærer ni millioner kroner til UiAs fagmiljøer. Målet er at dette vil føre til flere nye felles søknader for UiA og NAV til Forskningsrådet og europeiske finansieringskilder.
Samarbeidet mellom UiA og NAV bygger på en langsiktig strategi for å styrke forskningen på områder hvor NAV har særskilte kunnskapsbehov, og hvor UiA har solide fagmiljøer.
– UiAs ambisjoner for avtalen er å bygge en kultur og infrastruktur som styrker forskningssamarbeidet mellom akademia og NAV. Vi skal bidra med forskning av høy kvalitet som har stor praktisk nytte for NAV og andre offentlige aktører.
Det sier Sara Hofmann, førsteamanuensis på UiAs Institutt for informasjonssystemer, og leder for samarbeidet.
– Vi er et av de største fagmiljøene i Norge på digitalisering, og vi er stolte av at NAV, som er den største aktøren på digitalisering av offentlig sektor, tar initiativ overfor oss til en slik avtale, sier Øystein Sæbø, professor og nestleder for samarbeidet.
For NAV er det ønskelig å knytte til seg sterke akademiske miljøer som kan bidra med relevant forskning, ifølge Anne-Cathrine Grambo.
– UiA har fått opp et veldig godt forskningsmiljø innen digitalisering av offentlig sektor. De samarbeider også med tilsvarende miljøer i Sverige, Danmark og andre europeiske land. På den måten kan forskningen styrkes med perspektiver og erfaringer fra land vi ofte sammenligner oss med, sier hun.
NAVs strategi frem mot 2030 slår fast at kunnskap skal ligge til grunn for tjenesteutviklingen. Grambo mener samarbeid som dette øker sannsynligheten for at ambisjonene vil bli oppfylt.
– For oss i NAV er det viktig at innbyggerne i Norge har tillit til at vi ivaretar deres rettigheter og rettsikkerhet når vi digitaliserer tjenester, automatiserer saksbehandling og tar i bruk kunstig intelligens. Noe av det viktigste som vi kan få ut av samarbeidet, er solid forskning som hjelper oss med å ta de riktige valgene i utviklingsarbeidet, sier hun.
Hovedtemaet for avtalen er ansvarlig digitalisering. Under dette er det planlagt tre programområder:
– NAV har vært opptatt av digitalisering for å bli mer effektive, men de senere årene har de blitt mer bevisste på hvilke utfordringer det skaper for sårbare grupper. I stedet for å forsterke utenforskapet til disse gruppene, vil vi samarbeide for at flest mulig skal kunne bruke tjenestene, sier Hofmann.
UiA har tidligere samarbeidet med NAV om forskning på både kanalvalg og kunstig intelligens. Når samarbeidet trappes opp, blir en av oppgavene til UiA å koble sammen fagmiljøer med tilstrekkelig faglig bredde og nivå til å levere forskning som er relevant for beslutningstakere.
– Vi er interesserte i å få med flest mulig kollegaer på UiA som er interesserte i denne typen løsninger. NAV er et av de mest spennende stedene å jobbe med for oss som forsker på digitalisering i Norge, sier Sæbø.