Gå til hovedinnhold
0
Jump to main content

Nå er det høysesong for flåtten

Flåtten er en parasitt og en blodsuger. Den gode nyheten er at den bare spiser tre ganger i løpet av livet.

Foto av flått
Her har flåtten strekt ut begge frambeina og er klar til å gripe tak i den som måtte komme forbi. Foto: Fakta om flått, Kagge Forlag.

Flåtten blir to til åtte år gammel og bruker mesteparten av tiden til å vente.

Den venter på å omdannes fra larve til nymfe etter sitt første måltid. Den venter på å bli voksen etter andre måltid.

Det tredje måltidet er det siste.

Flått-larven er en bitteliten flått, ikke en langstrakt sommerfugllarve, men liten som det minste punktum du får til med blyanten. Straks den har spist blod, faller den til bakken. Etter en stund går den i dvale for å utvikle seg til nymfe.

Nymfen fortsetter i den samme tralten: Finner et måltid, faller til bakken, går i dvale og omdanner seg til voksen.

Suger blod mens den parer

Innimellom måltidene venter flåtten på å få paret seg. Hannflåtten venter på hunnflåtten i pelsen på et dyr. Og mens hunnflåtten suger blod, benytter hannen sjansen.

Etter paringen, venter hunnen noen få dager før hun presser ut rundt 1000 egg. Da er livsoppgavene utført. Den dør, og nye flått er underveis.

Hver vår og sommer kommer overskriftene i avisene. Flåtten er blitt større. Den er blitt farligere. Og nå kommer den og tar deg.

Flto av Vivian Kjelland som jakter flått

Ved såkalt flagging samler forskerne inn flått for å studere dem nærmere. Her er det Randi Eikeland som har festet et håndkle til en pinne. Hun stryker flagget over landskapet og plukker av flått som fester seg med en pinsett. Foto: UiA.

Myter om flåtten

UiAs førsteamanuenser Randi Eikeland og Vivian Kjelland er erfarne flåttforskere.

Eikeland er lege og nevrolog og spesialist på flåttbårne sykdommer. Hun har særlig forsket på hvordan borreliose påvirker nervesystemet.

Kjelland er molekylærbiolog, flåttforsker og har blant annet studert hvilke bakterier flåtten er bærer av.

Forskerne kan berolige:

Nei, flåtten er ikke blitt større.

Nei, den kan ikke fly.

Nei, den kan ikke hoppe. Nei, den kommer ikke etter deg.

Flåttforskerne har også andre ja og nei vi bør være oppmerksomme på:

Ja, den bærer på bakterier og virus som kan gi alvorlige sykdommer.

Ja, du må gripe omkring den og dra den ut for å bli kvitt den.

Nei, den lar seg ikke børste vekk som en mygg, maur og flue.

Nei, den lar seg ikke skylle vekk i dusjen.

Nei, den dør ikke og slipper ikke taket hvis du bader mye i sjøen.

Nei, den dør ikke etter å ha sugd blod, den faller på marken, og hvis den ikke allerede er voksen, omdanner den seg til nymfe eller voksen flått.

Ja, den overlever i kleshaugen i vaskemaskinen hvis du vasker på 40 grader eller mindre.

Ja, hannen suger også blod, men mindre enn hunnen, og den kan vandre mer omkring på offeret fordi den leter etter en hunnflått den kan pare seg med.

Foto av flått i ulike størrelser

Her er den norske skogflåtten fra egg (t.v) til fullsugd hunnflått. Foto: Fakta om flått, Kagge Forlag.

I skogen og på plenen

Flåtten holder til i skogen. Den liker fuktig løvskog og høyt gress, men også åpne gressletter og lyng.

Du finner den gjerne i hagen din også. Særlig langs kysten på Østlandet, Agder og Rogaland er det mye flått. Fra april til september er det høysesong.

Katten og hunden kravler gjerne i busker og kratt og drar med seg mange av dem hjem.

Hodeløs edderkopp lever av blod

Flåtten har ikke øyne eller nese. Den har et biteredskap der andre edderkoppdyr har et hode.

Kjelland minner om at den er ikke et insekt, men tilhører edderkoppfamilien og er en parasitt.

Flåtten lever av blod fra pattedyr, fugler og krypdyr. Den trenger blod i tarmene for å leve og vokse.

Bedøver bittstedet

Flåtten sitter oppe på gresstrå og små buskvekster. Der venter den på å gripe fatt i den første som beveger seg forbi.

Den tar gjerne en mannefot også, hvis den får tak i en. Eller kvinnefot. Mus, Padde. Hare. Rådyr. Elg. Blod er blod for flåtten. 

Med gripeklørne på de to fremste av de åtte beina griper den tak i byttet. Raskt kryper den til et sted å bite seg fast, gjerne et sted med tynn hud. Knehasene, innsiden av lårene, halsen, bak øret. Der biter den seg fast og suger blod.

– Du kan ofte merke den når den kryper på huden din, særlig hvis det er en voksen flått. Men du merker ikke at den biter. Den bedøver bittstedet så den kan suge blod i fred, sier Kjelland.

Foto av forsker og flåtthotell

Vivian Kjelland foran sitt eget flåtthotell der hun studerte flåttens aktivitet gjennom hele året. Hun fant blant annet ut at flåtten kan være aktiv på snø i januar. Hotellet er en av 30 kasser av denne typen. Til sammen var det 3 000 flått i kassene. Foto: Per Eikeset Knudsen, UiA.

Sanser med frembeina

Uten øyne og nese, er flåtten avhengig av å fornemme omgivelsene. Den fornemmer med et sanseapparat i de to fremste beina. Det kalles Hallers organ.

Sanseorganet hjelper flåtten til å sanse lukt og vibrasjoner i luften. Den har også noen felter på ryggen, såkalte fotoreseptorer, som hjelper den å skille mellom lys og mørke.

– De suger antakelig dag og natt når de først har festet seg på byttet, sier Kjelland.

Flåtten vil unngå at byttet begynner å klø. Da kan den bli klødd vekk. Derfor gjelder det å få i seg blod mens de sitter på byttet og før byttet merker at det kiler.

Smitte fra flåtten

Flåtten suger blod og spytter tilbake overflødig blod (blodplasma). Idet den spytter tilbake blodplasmaen og spyttet fra seg selv kan byttet bli infisert av borrelia, andre bakterier og TBE-virus. 

Bakterier og virus flåtten har fått i seg fra mus og andre dyr kan overføres til mennesker. Hvert år blir 4-500 personer syke av borreliose i Norge. TBE-viruset fører vanligvis til sykdom hos rundt 40-50 personer årlig, men i fjor ble over 80 mennesker syke.  

– Begge sykdommene kan forårsake alvorlige symptomer og langvarige plager. Derfor er det viktig å være oppmerksom på flåtten og ta nødvendige forholdsregler, sier Eikeland.

Angriper nervesystemet

Borreliose angriper det perifere nervesystemet, og gir utslag i armer og bein, hud og muskler. Borreliose kan kureres med antibiotika.

TBE-viruset angriper sentralnervesystemet, det vil si hjerne og ryggmarg. Viruset kan ikke behandles med antibiotika eller annen medisin.

Randi Eikeland, som har studert virkningene av flåttbitt på mennesker siden 2004, anbefaler vaksinering mot TBE-viruset for dem som er utsatt for mange bitt og bor på kysten fra svenskegrensa ved Svinesund i Halden til Flekkefjord.

Vaksinen krever resept fra fastlegen, og Eikeland minner om at den ikke beskytter mot flått eller borreliose. Så man slipper ikke unna daglig flåttsjekk.

 – I Østerrike har de i flere år hatt vaksineprogram mot TBE fra barna er 1-2 år gamle. Det har bidratt til færre blir smittet av TBE-viruset i Østerrike, sier Eikeland.

Sånn unngår du flåtten

Dette er smarte forholdsregler hvis du oppholder deg i områder med mye flått:

  • Vær oppmerksom etter at du har vært omkring i områder med høyt gress og buskas.
  • Sjekk hele kroppen etter at du har vært i områder der flåtten holder til, se særlig etter der huden er tynn.
  • Gre gjennom håret med lusekam.
  • Dra flått av huden straks du merker den. Bruk neglene, ikke vent til du har kjøpt pinsett. Det spiller ingen rolle om det sitter igjen noen klør.Det viktigste er at du fjerner den rask for å unngå at mikrobene rekker å bli overført fra flåtten til deg.
  • Rens bittstedet med sårsalve.
  • Hør med veterinæren og få flåttmiddel til hund og katt, og børst dem etter tur for å fjerne flått som kryper rundt i pelsen. 

Referanse:

Vivian Kjelland, en populærvitenskapelig bok om flåtten, Fakta om flått.