0
Hopp til hovedinnhold

Muslimer og kristne er mer enn bare religiøse

Muslimsk ungdom må stadig forsvare sin religion, mens kristne ungdommer har stort handlingsrom.

Artikkelen er mer enn ett år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

Personer med ulik etnisitet står på et busstopp

Det er forskjell mellom kristen og muslimsk ungdom. Men selv om mye er ulikt, er det også likheter i hvordan muslimske og kristne ungdommer former sin religiøse identitet i dagens Norge.

Religion er igjen markert til stede i den norske offentligheten, og muslimske ungdommer leder an. Muslimsk ungdom kjemper mot negativ medieframstilling av sin religion. Det forventes at de raskt og uten oppfordring tar avstand fra terrorisme og framstår som et forbilde for andre muslimer.

Kristne ungdommer står på sin side ikke i kampfeltet, og må ikke forsvare sin religion. De er ikke kontinuerlig i nyhetsbildet. De har heller ikke en eller flere mobiliserende kampsaker som gir dem den samme selvtilliten som muslimske ungdommer.

Like fullt er det fellestrekk mellom gruppene. Både kristne og muslimer er mer enn bare religiøse. De bygger bro mellom interessen for religion og andre interesser og kombinerer ulike identiteter.

Dette kommer fram i et forskningsprosjekt som er sammenfattet i boka Religion og ungdom utgitt på Universitetsforlaget, og som har bidrag fra elleve forskere fra bl.a. UiA, KIFO og Menighetsfakultetet.

På bakgrunn av de minoritetskulturelles erfaringer reiser forskerne spørsmålet om hvordan de majoritetskulturelle – altså de som er døpt og konfirmert i Den norske kirke – forholder seg til sin religion. Hvordan er det med de kristne ungdommenes religiøse tro og tilhørighet i Norge i dag, når de muslimske ungdommene er selvbevisste og markerer seg som tydelige bærere av sin religiøse identitet?

Funnene i undersøkelsene viser at kristne ungdommer skiller seg ut fra muslimske ungdommer. De krever ikke samfunnsendringer, utfordrer lite foreldregenerasjon og opptrer ikke med grensesprengende kjønnsadferd, slik mange muslimske ungdommer gjør.

Den store friheten og de mange valgmulighetene kristne ungdommer har, gir dem heller ikke et felles prosjekt de kan samles om. Og i kraft av å være majoritetskulturelle, havner de heller ikke som muslimsk ungdom i en polariserende debatt om homofili, likestilling og toleranse. Kristne ungdommer er i den privilegerte posisjon at de i stor grad kan utforme livsstil og trosholdninger uten å ha kritiske blikk rettet mot seg.

At kristne ungdommer ikke trenger å forsvare sin religion, har ikke ført til at mange av dem har blitt sekulære. Skråsikkerhet i religiøse spørsmål er det lite av. Ungdommene tror, men tro og tvil går hånd i hånd. De har en personlig tro satt sammen av trosforestillinger de kan stå inne for. 

Profilbilde Ida Marie Høeg

Ida Marie Høeg, professor i religionssosiologi

En viktig grunn til at unge kristne i Den norske kirke kan nyte stor frihet og være kristen på sin egen måte, er at religionskritikken har endret retning. Tidligere var den rettet mot kristne, i dag mot muslimer. Kristendommen settes opp mot andre religioner og får statusen «god religion». Islam framstår som «dårlig religion».

I motsetning til tidligere spådommer har heller ikke sekulariseringen av samfunnet ført til at religion har blitt en privatsak, i alle fall ikke for muslimske ungdommer. Mainstream-kristne ungdommer får derimot leve ganske så uutfordret med sine individuelle forskjeller i tro og praksis.

På tross av det som skiller muslimske og kristne ungdommers handlingsrom, har de likevel noe til felles? Finnes det likheter i utforming av religiøs identitet? Svaret er ja. Individualisering av religion er ikke bare et fenomen blant kristne ungdommer. Også hos muslimske ungdommer er det viktig hva en selv kan stå inne for.

Både kristne og muslimske ungdommers religiøse identitet har mange komponenter. I begge grupper kombinerer ungdommene væremåter og idealer fra både religiøse og verdslige tradisjoner for å bygge sin identitet.

Muslimske ungdommer henter sine referanser fra ulike sammenhenger. Samtidig som de ivaretar sin tilhørighet og tilknytning til et muslimsk fellesskap, tar de selvstendige valg og forfølger sine individuelle preferanser.

Kristne ungdommer på sin side kombinerer kristen tro med andre interesser. De sammenhengene de oppsøker, består nettopp av miljøer hvor flere interesser kan utforskes samtidig. De får bekreftet sin kristne identitet, samtidig som det er rom for å dyrke egne interesser.

De kristne ungdomsmiljøene som har stabil oppslutning, er organisasjoner som vet at kristen ungdom er like sammensatt som annen ungdom. Det siktes her til KRIK (Kristen idrettskontakt), kristne musikkfestivaler og ulike ledertreningsprogram. Musikk, sport og ledertrening binder sammen disse interessene med kristen selvforståelse. Det er nettopp slike miljøer som knytter sammen tilhørighet og individualitet som bidrar til å utforme en stadig skiftende religiøs identitet hos unge mennesker.

Det er i ungdomstiden muslimske og kristne utformer sin tro og religiøse praksis. Det er sammen med andre ungdommer, som de deler mer med enn bare det å være religiøs, at religiøs identitet får gode betingelser. I fellesskap med andre får ungdommene ivaretatt det religiøse behovet for det ekte og individuelle.

Kronikken stod første gang på trykk i Agderposten 20. september. Forskere ved UiA presenterte til sammen 10 kronikker i Agderposten og Fædrelandsvennen i løpet av Forskningsdagene 19.-30. september 2018.

Send studiet på mail