0
Hopp til hovedinnhold

Minoritetskvinner: - Jeg vil bare ha en ordentlig jobb!

Hvordan kan minoritetskvinner komme i arbeid, og hva er det som gjør at de ikke kommer inn i arbeidslivet på Agder? Dette er et spørsmål forskere har stilt seg, og har begynt å undersøke nærmere. 

Artikkelen er mer enn ett år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

Sosiolog med kjønn som fagfelt og forsker ved Agderforskning, May-Linda Magnussen, arbeider med prosjektet «Afghanske kvinners prosess med å komme i lønnet arbeid i Lindesnes kommune».

Sosiolog med kjønn som fagfelt og forsker ved Agderforskning, May-Linda Magnussen, arbeider med prosjektet «Afghanske kvinners prosess med å komme i lønnet arbeid i Lindesnes kommune».

I prosjektet «Innvandrerkvinner og lønnsarbeid» har flere forskere sett på disse kvinnenes utfordringer. Likestillingsministeren er interessert i arbeidet som gjøres.

Kommunenes integreringsarbeid avgjørende

- Det er viktig for kvinnene å bli tatt på alvor, og at situasjonen blir sett fra deres ståsted, sier sosiolog May-Linda Magnussen ved Agderforskning.

Sammen med Ingunn Kvamme, sosiolog og forsker ved velferdsavdelingen ved Agderforskning, har hun studert flyktningetjenestens arbeid med afghanske kvinnelige flyktninger i Lindesnes kommune. Der er relativt mange afghanske kvinner i jobb eller på vei mot jobb. Få er permanent eller midlertidig parkert utenfor arbeidslivet.

Forskning viser at integreringsarbeidet kommuner gjør er avgjørende for om innvandrere kommer i arbeid. Flyktningetjenestens arbeid i Lindesnes preges av at de har frihet til å gjøre og organisere arbeidet med mennesker slik at det får effekt. Flyktningene ses på som nye samfunnsborgere.

Flyktningetjenesten ser helheten i flyktningenes situasjon, handler tidlig og gjør det de kan for å holde dem unna NAV. Frivillig arbeid er også involvert, det er ikke bare det offentlige som driver dette framover.

Lindesnesrådet og Listerrådet er interessert i forskningsfeltet som bygges opp nå. Snart skal forstudiene presenteres også for Knutepunkt Sørlandet.

Hege Wallevik (til venstre) og instituttleder Hanne Sortevik Haaland har forsket på etniske minoritetskvinner og lønnsarbeid. Begge er førsteamanuenser ved Institutt for global utvikling og samfunnsplanlegging, UiA.

Hege Wallevik (til venstre) og instituttleder Hanne Sortevik Haaland har forsket på etniske minoritetskvinner og lønnsarbeid. Begge er førsteamanuenser ved Institutt for global utvikling og samfunnsplanlegging, UiA.

Brukerne blir hørt sist

Hanne Haaland og Hege Wallevik ved Institutt for global utvikling og samfunnsplanlegging ved UiA, har undersøkt minoritetskvinners møte med det norske velferdssystemet og det arbeidsintegrerende tiltaket «Jobbsjansen». NAVs tiltak treffer ikke alltid målgruppen, men hvorfor?

Forskerne har sett at velferdssystemet kategoriserer jobbsøkerne på en slik måte at deres erfaringer ofte ikke reflekteres i arbeidet de tilbys.

Arbeidsmarkedstiltak og praksisplasser fører ikke alltid noe sted. Brukerne blir hørt sist, og blir hengende i systemet. Paradoksalt nok er offentlige institusjoner gjerne de som nøler mest med å ansette innvandrere og gi praksisplasser.

Forskerne stiller spørsmål ved om arbeidslinjen nødvendigvis er det beste integreringstiltaket. 

Ønsker samarbeid med kommuner

- Det vi prøver å få til nå, er å få kommuner i ulike deler av regionen til å være med på å gi innspill og bidra til å finansiere videre forskning. Denne skal selvfølgelig bli oppfattet som nyttig for kommunenes og andres arbeid for å få etniske minoriteter i jobb. Slik lokal forankring tror vi er helt avgjørende, for det er kommunene som gjør mye av integreringsarbeidet og som vet hvor skoen trykker, sier May-Linda Magnussen.

Tekst og foto: Anne Falch Skaran