Minneord om Jonathan Baker

Jonathan ble født 31. oktober 1943 og døde i sitt hjem 31. oktober 2018 etter kort tids sykdom.

Han ble født i London, men bodde store deler av sitt voksne liv i Kristiansand. Han kom til Agder Distriktshøgskole (ADH) i 1972, med en mastergrad i økonomisk geografi fra London School of Economics og ble ansatt som høgskolelektor i økonomiske fag. På tidlig åttitall var han en sentral aktør i etableringen av det som senere skulle bli årsstudiet i utviklingsstudier ved Agder Distriktshøgskole (ADH).

Han tok sin doktorgrad i geografi ved University of London i 1984, med fokus på rural-urban migrasjon i Etiopia. Han hadde da allerede flere lange opphold i Etiopia bak seg, blant annet som gjesteforsker og foreleser ved Haille Selasse University.

Jonathan var en solid Etiopiakjenner helt til det siste. Hans interesse for Afrika generelt og Etiopia spesielt har vært gjennomgående og til glede for alle forskere og studenter som har krysset hans vei. Afrikakunnskapen førte han også til Det Nordiska Afrikainstituttet der han var fra 1989 til 1995, blant annet for å lede og koordinere forskningsprogrammet «Urban Development in Rural Context in Africa.»

Jonathan ble professor i utviklingsstudier i 2002 og han var sentral i utviklingen av utviklingsstudier både på bachelor og masternivå. Jonathan var opptatt av at studenter skulle få en praktisk erfaring med utviklingsstudier og tok studenter med på feltkurs helt frem til han gikk av med pensjon, kledd for eventyr og med et enormt faglig engasjement.

De siste fem årene har Jonathan vært professor emeritus ved Institutt for global utvikling og samfunnsplanlegging ved UiA, der han virket til det siste, både faglig og som miljøbygger. Da han tidlig i sommer ble diagnostisert med kreft, ble skrivingen av en siste artikkel om Small Town Etiopia en viktig måte å holde seg oppe på i sykdomsforløpet.

Jonathan har vært en betydelig stemme inn på utviklingsfeltet, særlig innen forskning på migrasjon og rural-urban dynamikk.

I tillegg til å være en fremragende forsker og underviser som gjorde et varig inntrykk, var Jonathan som fagperson og professor et varmt, raust og inkluderende menneske. Han har vært en mentor for mange og var god på kjærlig kritikk. Vi er mange som har latt oss glede av hans underfundige humor, skråblikk på livet og bitende kommentarer knyttet til livet i akademia. Hans ustoppelige nysgjerrighet på faget og på livet har også vært en kilde til inspirasjon.

Jonathan hadde alltid en åpen dør både på kontoret og hjemme og inviterte til samtale, refleksjon og en berømt curry. Han elsket god mat, god drikke og godt selskap, der man kunne snakke om alt fra geopolitiske forhold til hverdagslivets finurligheter. Han tålte godt å stå i en diskusjon, hadde sterke meninger og var ikke redd for uenighet. Sågar kunne han være ganske tøff og en måtte noen ganger ha hard hud i møte med Jonathan i debatt. Han var et vandrende leksikon som alltid kunne oppdatere oss på små og store forhold i det globale sør.

Han forble en engelskmann, lidenskapelig opptatt av engelsk fotball, høflighet og det engelske språk. Han var en bauta og vil bli dypt savnet av alle oss som var så heldig å få kjenne ham.

Jonathan etterlater seg tre barn som han var uendelig stolt av. Våre tanker går til Michael, Susanna, Benjamin og deres familier.

Hanne Haaland og Hege Wallevik, Institutt for global utvikling og samfunnsplanlegging