0
Hopp til hovedinnhold

Miljøstasjonene er på plass

Nå blir de nye miljøstasjonene plassert ut på Campus Kristiansand, et snaut ti-år etter at ansatte og studenter på Campus Grimstad fikk miljøstasjoner da de flyttet inn i nybygget.

bb

Slik ser miljøstasjonene som står i B-blokka ut. Den har to hull for restavfall, mens de som blir plassert i kontorfløyene har byttet ett restavfall med papiravfall.

Miljøstasjonene er godt merket på norsk og engelsk, og med tydelige symboler for hvilket søppel som skal i hvilket hull eller skuff. Nå er 40 på plass, og de resterende 40 blir plassert ut i fakultetsbyggene de nærmeste dagene.

- Nå gjelder det at alle sorterer og kaster på riktig plass i miljøstasjonen, oppfordrer leder i miljøpolitisk utvalg i Studentorganisasjonen i Agder, Linda-Marie Leirpoll, som også er nestleder i STA.

Studentene har etterlyst et mer bærekraftig universitet, og dette er en bit i det arbeidet. I UiAs nye strategi er bærekraft ett av hovedpunktene, og miljøstasjonene faller inn som en bit i bestrebelsene om dette: «Omstille egen virksomhet slik at klimagassutslipp og det økologiske fotavtrykket reduseres».

Folk er klare for sortering

- Vi tror at alle er modne for å sortere mer, etter at vi har sortert hjemme i mange år, mener prosjektleder og overingeniør Torill Gjelsvik i Driftsavdelingen.

- Vi gleder oss til å få dette på plass. Renhold har vært med i hele prosessen, og har hatt stor innflytelse på det praktiske med hensyn til renhold og tømming, sier renholdsleder Jocelyn Sido Augland.

Merkingen av miljøstasjonene kan endres hvis det viser seg at behovet endrer seg eller er annerledes enn tenkt.

- I kontorfløyene er det et litt annet oppsett enn i fellesarealene og i auditorieblokka, sier Gjelsvik.

Studentene får for eksempel to hull til restavfall, fordi det er lite kasting av glass og metall i fellesarealene.

- Vi har brukt erfaringen fra renhold om hva som blir sortert der miljøstasjonene er utplassert når vi har merket hva som skal kastes hvor, sier Gjelsvik. - Men det er enkelt å bytte om det viser seg at behovet er annerledes enn vi har sett for oss.

Prosjektleder Torill Gjelsvik (fra venstre), renholdsleder Jocelyn Sido Augland, leder i miljøpolitisk utvalg og nestleder i STA Linda-Marie Leirpoll og fagarbeider Anne Wennerberg sjekker den nye miljøstasjonen i B3.

Prosjektleder Torill Gjelsvik (fra venstre), renholdsleder Jocelyn Sido Augland, leder i miljøpolitisk utvalg og nestleder i STA Linda-Marie Leirpoll og fagarbeider Anne Wennerberg sjekker den nye miljøstasjonen i B3.

Søppelbøttene blir borte fra kontorene

Den største endringen blir på kontorene. Der forsvinner søppelbøttene, så papirkurven blir stående ensom igjen.

- Vi tror at det går svært greit at alle nå skal kaste søppel i miljøstasjonene. Vi har forsøkt å plassere miljøstasjonene på steder som alle er i nærheten av, sier prosjektlederen.

Renholderne skal heller ikke tømme papirkurvene heretter. Det må den enkelte sørge for selv. Og det kan ha sine fordeler å ha eget herredømme over «fjernarkivet», samtidig som det er kort vei til miljøstasjonen for å kvitte seg med papirrask og -rusk.

Sammen med papirkurvene forsvinner også de store papirdunkene i fellesarealene, siden det er papirbeholdere i miljøstasjonene.

Kaffefiltre og pappesker

Papp og pappesker skal ikke plasserer i  papirbeholderne. Papp får en annen løsning.

Mange avdelinger har etter hvert fått kaffemaskiner og kaffekroker som er plassert et stykke fra de nye miljøstasjonene. Det vil være uhensiktsmessig å gå av gårde med dryppende kaffefiltre, så de som har egen beholder for kaffefiltre (søppelkasse) i kjøkkenkroken får beholde den – iallfall inntil videre.

Kjellerne blir søppelfrie – men miljøstasjoner er plassert rett ved oppgangene, slik at det ikke blir langt å bære med seg eventuell søppel fra kjelleren.