0
Hopp til hovedinnhold

Mener flere rusavhengige bør tvangsinnlegges

Tvangsinnleggelse hever livskvaliteten til de rusavhengige. Det er konklusjonen til forskerne bak den første studien her i landet om hvordan det går med rusavhengige etter at de har vært tvangsinnlagt.

Anne Opsal og Øistein Kristensen står sammen med Adrian R. Pasareanu, John-Kåre Vederhus, Gro Syversen og Thomas Clausen bak den første studien om hvordan det går med rusavhengige etter at de har vært tvangsinnlagt.

– Vi ønsker en senket terskel for tvangsinnleggelse etter at andre frivillige løsninger er prøvd og vi ønsker utvidet bruk av tvangsinnleggelse fordi forskningen vår viser at tvangsinnleggelse kan hjelpe rusavhengige til et bedre liv. Her er vi på linje med det pårørende har sagt i mange år, sier Øistein Kristensen.

Øistein Kristensen

Øistein Kristensen

Kristensen er spesialist i psykiatri og i rus- og avhengighetsmedisin. Fram til januar 2018 var han overlege og seniorforsker ved Avdeling for rus- og avhengighetsbehandling, Sørlandet sykehus. Nå er han pensjonist, men driver fortsatt med forskning.

Sammen med forskerne Anne Opsal ved Universitetet i Agder og Thomas Clausen ved Senter for rus- og avhengighetsforskning ved Universitetet i Oslo publiserte han nylig artikkelen Tvangsinnleggelse for rusbehandling? i Tidsskrift for Den norske legeforening.

Artikkelen er en oppsummering av et større forskningsprosjekt om tvangsinnleggelse av personer med ruslidelse. Studien har sett på voksne pasienter (personer over 18 år), og har ikke vurdert praksisen for barn under 18 og for gravide, der det gjelder andre lover.

Bedre livskvalitet

Forskerne har vurdert bedring av livskvalitet, rusmestring og psykisk helse seks måneder etter avsluttet døgnbehandling.

Resultatene viser at tverrfaglig spesialisert rusbehandling gav bedre rusmestring og høyere livskvalitet for de tvangsinnlagte. En fjerdedel var blitt avholdende, andre hadde redusert rusbruken.

– Hovedkonklusjon er at mange rusavhengige som tvangsinnlegges får bedre livskvalitet etter behandlingen, sier Kristensen.

Tre fjerdeparter av de tvangsinnlagte var i ettertid enige om at tvangsinnleggelsen var positiv.

– Gruppen av tvangsinnlagte hadde en mer alvorlig ruslidelse ved innleggelse og noe svakere resultater enn de frivillig innlagte. For gruppen med alvorlig ruslidelse er det ikke alltid realistisk å bli rusfri på kort sikt, men bedret livskvalitet kan være oppnåelig for alle. Det kan i andre omgang øke motivasjonen for videre behandling, sier Kristensen.

Tvang hjelper

Anne Opsal

Anne Opsal

Forskerne fulgte 202 pasienter fra de ble lagt inn til oppfølgingen seks måneder etter utskriving. 137 var lagt inn frivillig; 65 var tvangsinnlagt etter Helse og omsorgstjenestelovens §10.2.

– Over halvparten av pasientene rapporterte bedret livskvalitet og rusmestring etter tvangsbehandlingen. Rusbehandling ga bedring enten pasienten var lagt inn med tvang eller frivillig, sier Anne Opsal.

58 prosent av de tvangsinnlagte hadde bedre livskvalitet seks måneder etter tvangsinnleggelse og behandling.

Tvang eller ingenting

– Alternativet til tvang er ofte ingen behandling i det hele tatt. Dermed vil den rusavhengiges situasjon bare bli forverret. Både pårørendes organisasjoner og noen politikere har derfor tatt til orde for at tvangsparagrafen bør tas mer i bruk, sier Opsal.

Hun peker på at de mest nedkjørte rusmisbrukerne ofte ikke er i stand til å vurdere egen situasjon og helse. Samtidig motsetter de seg gjerne behandling. Tvang er noen ganger eneste løsning for denne pasientgruppen.

Forutsetningen for bruk av tvang er at frivillige tiltak er prøvd, at pasienten har avslått slike tiltak eller at tiltakene ikke har hjulpet.

Lov å bruke tvang

To lover åpner for tvangsinnleggelse av voksne rusmisbrukere: Lov om etablering og gjennomføring av psykisk helsevern og lov om kommunale helse- og omsorgstjenester.

Psykisk helsevernlov kan kun benyttes dersom pasienten i tillegg til ruslidelsen har en psykose, er til fare for seg selv eller andre og mangler samtykkekompetanse.

Helse- og omsorgstjenesteloven stiller ikke slike krav, kun at pasientens rusmisbruk utsetter hans helse for psykisk eller fysisk skade. Rusavhengige kan etter sistnevnte lov holdes tilbake på døgnavdeling inntil tre måneder dersom ruslidelsen er livstruende.

– Det er viktig at denne loven blir kjent og mer brukt. I dag er mindre enn 2 prosent av innleggelsene i Tverrfaglig spesialisert behandling etter § 10.2 en tvangsinnleggelse, det vil si cirka 150 personer i året, sier Kristensen.

Noe av grunnen til dette kan være at leger etter Helse- og omsorgstjenesteloven ikke har anledning til å tvangsinnlegge ruspasienter. Det kan derimot Nav. En ruskonsulent hos Nav utreder tvangsinnlegging, og en vurdering og eventuell anbefaling om tvangsinnleggelse sendes fra Nav til Fylkesnemnda for barnevern og sosiale saker som avgjør saken.

Utdatert lov

– Dagens lovtekst fra 2011 er i realiteten bare en videreføring av sosialtjenesteloven fra 1992, sier Opsal.

Forskerne understreker at det er skjedd mye innen rusbehandling og rusforskning fra 1992 til 2011. Rusproblemer ble tidlig i 1990-årene vurdert mer som et sosialt problem og ansvaret lå i sosialhelsetjenesten. Rusreformene etter tusenårsskiftet førte til at det medisinske og helsemessige fikk langt større betydning og Tverrfaglig spesialisert rusbehandling ble en del av spesialisthelsetjenesten i 2004.

Legen bestemmer ikke

– Likevel har ikke legen anledning til å tvangsinnlegge ruspasienter, legen kan bare henvise til Nav. Det er heller ingen medisinsk kompetanse i fylkesnemndene. Loven er moden for revisjon, sier Opsal.

Forskerne har ingen tro på at politikerne vil gå inn for en radikal endring av loven. Trenden i helsevesenet er at det skal være mindre tvang. På dette punktet får norske politikere støtte av FN som også går inn for mindre tvang.

– Jeg håper i det minste at loven blir endret til at legen kan gå direkte til fylkesnemnda med anbefaling om tvangsinnleggelse, men aller helst bør den endres til at legen kan tvangsinnlegge pasienter med alvorlig ruslidelse direkte. Beholdes fylkesnemndene, bør disse styrkes medisinskfaglig, sier Kristensen.

Rus og død

Forskerne beklager at politikerne ikke tør vedta mer bruk av tvangsinnleggelser i Tverrfaglig spesialisert behandling.

Offisielle statistikker viser at det dør 260 mennesker her i landet hvert år på grunn av misbruk av illegale narkotiske stoffer (overdoser). 350 mennesker dør på grunn av indre skader av alkoholmisbruk.

Og hvis du regner med selvmord, bilulykker, drukning og andre ulykker knyttet til alkoholbruk, er tallet cirka 1 200 mennesker årlig, ifølge psykiater og rusforsker Hans Olav Fekjær. 

– Det er for å redusere dødstallene og hjelpe rusavhengige og deres nærmeste vi ønsker mer bruk av tvangsinnleggelser i russektoren. Nå viser vår forskning at tvang hjelper, og vår studie er den første større studie om resultatene av tvangsbruk i norsk Tverrfaglig spesialisert rusbehandling, sier Kristensen.

Fakta

Forskningsprosjektet  ”Tvangsbehandling av rusmiddelavhengige pasienter med komorbide psykiske lidelser” har pågått i perioden 2009-2018. Forskergruppens oppsummering av resultatene finnes i artikkelen  ”Tvangsinnleggelse for rusbehandling?” i Tidsskrift for Den norske legeforening 18. april 2018 https://tidsskriftet.no/2018/04/kronikk/tvangsinnleggelse-rusbehandling

Her er et utvalg av studier publisert underveis, som det også henvises til i forskergruppens artikkel:

Anne Opsals doktoravhandling (2013): Involuntarily admitted patients with substance use disorders https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/10852/35959/1490_opsal_materie-DUO.pdf?sequence=1

Adrian Pasareanu (2015): Quality of life improved following in-patient substance use disorder treatment, http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/25889576

Adrian Pasareanu (2016): Improved drug-use patterns at 6 months post-discharge from inpatient substance use disorder treatment: results from compulsorily and voluntarily admitted patients, https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/27439499

Anne Opsal (2016) Perceived coercion to enter treatment among involuntarily and voluntarily admitted patients with substance use disorders.https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/27846878

Adrian Pasareanu (2017): Mental distress following inpatient substance use treatment, modified by substance use; comparing voluntary and compulsory admissions, https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/28049461

John-Kåre Vederhus: Tvangsinnleggelse av rusmiddelavhengige – noen etiske perspektiver. I: Leer-Salvesen P, Mæsel T, red. Makt og avmakt. Etiske perspektiver på feltet psykisk helse. Kristiansand: Portal Forlag, 2013: 242-60.

Send studiet på mail