Gå til hovedinnhold
0
Hopp til hovedinnhold

Med kjøkkenhage på pensum

Studentene i barnehagelærerutdanningen kan velge å fordype seg i emnet «Mat og måltid». Nylig var de i Naturmuseets botaniske hage for å høste fruktene av sensommerens undervisning.

Artikkelen er mer enn to år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

Jonatan Trondal og Marianne Bech-Hanssen høster grønnsaker sammen med de andre studentene på barnehagelærerutdanningen.

– Dette er microgreens – de gir mer smak og næringsstoffer når de er små enn når de har vokst seg store, forklarer gartner Ragnhild Mork til de fjorten studentene fra barnehagelærerutdanningen på Universitetet i Agder (UiA).

Tidligere i semesteret var studentene her for å plante det som nå har blitt erter, spinat, ruccola, basilikum, koriander, gulrot og rødbeter. Særlig ertene bugner over med sine søtbitre spirer.

– Vanligvis sår man på våren, men på grunn av ferien er det vanskelig å få det til å gå opp med luking og vanning. Ved å plante om høsten får studentene mer sammenheng, og det gjelder også for barna i barnehagene, sier Mork.

Reidun Mork, gartner på Naturmuseet og botanisk hage.

Kan motivere barna

Marianne Bech-Hanssen plukker ruccola sammen med Jonatan Trondal. Begge har valgt et fordypningsemne i barnehagelærerutdanningen som handler om mat og måltid.

– Det har gått fort! Det er en prosess som er lett å følge med på. Ved å være med på planting og høsting kan barna i barnehagen bli motivert til å spise mer grønt, sier Bech-Hanssen.

– Det er fint å se hvor grønnsakene kommer fra. Og siden det går så fort passer det også for barn som er utålmodige, sier Trondal.

Siden frøene ble sådd har flere av studentene på eget initiativ gått innom Naturmuseet for å passe på vekstene.

Barnehagene trenger kunnskap

Sissel H. Helland, førsteamanuensis på Institutt for ernæring og folkehelse, UiA.

Ifølge rammeplanen for barnehagen skal barnehagelærere jobbe med prosessen fra jord til bord. Dette prosjektet er satt i gang for at de skal gjøre seg noen erfaringer under veiledning av en gartner, før de setter i gang på egen hånd.

– Tanken er at vi skal gi dem mestringsopplevelser så de tør å omsette dette i barnehagehverdagen, sier Sissel H. Helland.

Hun er førsteamanuensis ved Institutt for ernæring og folkehelse på UiA, og ansvarlig for det valgfrie fordypningsemnet Mat og måltid i barnehagelærerutdanningen. I juni disputerte hun for doktorgraden hvor hun blant annet hadde sett på hva som gjør at barn tør å smake på ukjent mat. I arbeidet fant hun at mange barnehageansatte også hadde liten kunnskap om maten de skulle servere.

– I forskningsstudien Barns matmot så vi at blant annet vanlige grønnsaker var ukjent for mange barnehageansatte. Vi må introdusere studentene for mange typer mat hvis de skal servere det i barnehagen, sier Helland.

Bærekraftig tilnærming

Barn trenger tid til å bli kjent med ukjent mat. Å så grønnsaker for å se dem spire, høste dem, tilberede og spise dem, gjør at de oppdager hvor maten kommer fra.

– Vi ønsker at barna skal bli glade i sunn mat, og kunne ta bevisste valg på sikt. Med tanke på alle ferdigrettene vi ser i butikkene, mister vi mye kunnskap om hvor maten kommer fra. Vi ser heller ikke hvor mye arbeid som ligger bak. Når man er med å dyrke maten selv blir det vanskeligere å kaste mat, sier Helland.

Prosjektet i botanisk hage var en pilot. Om evalueringen er positiv, har Helland ambisjoner om å implementere det i hele barnehagelærerutdanningen.

– Så langt er både vi og Naturmuseet positive til det vi har sett. Studentene har vært engasjerte. Det hadde vært en drøm om alle de 140 barnehagelærerne vi uteksaminerer hvert år hadde vært med å dyrke noe, sier Helland.