0
Hopp til hovedinnhold

– Mangler de norske ordene

Kurs i akademisk skriving skal hjelpe studenter med norsk som andrespråk å løse norske språkkoder. Dette er ett av flere tiltak på UiA under vignetten "Akademisk dugnad".

– Akademisk skriving forutsetter akademisk lesing og hardt arbeid med mye skriving og omskriving, sier professor og kursholder Velibor Bobo Kovac.

– Akademisk skriving forutsetter akademisk lesing og hardt arbeid med mye skriving og omskriving, sier professor og kursholder Velibor Bobo Kovac.

Omlag 30 studenter er på kurs for å lære om akademisk skriving. De kommer fra ulike studier over hele UiA, og felles er at de har norsk som andrespråk.

Gjennom forelesninger, diskusjoner og skriveøvelser får studentene en introduksjon til oppgaveskriving i norsk høyere utdanning. De gjennomgår de viktigste akademiske skrivereglene, referansebruk og kildehenvisninger, og lærer om hva sensor vektlegger ved vurdering av oppgaver.

Mangler akademisk uttrykksmåte

På de fremste benkene finner vi Maryam Dasemi og Hayam Jonas Depp. Dasemi kom fra Afghanistan for ti år siden, og tar en bachelor i sosiologi. Depp kom til Norge i 2016, og tar en bachelor i sosialt arbeid.

– Jeg kom til Norge som analfabet og har tatt all utdanning i Norge, men jeg er litt engstelig for eksamen. Vi skal skrive drøftinger med våre egne ord, og føler jeg at jeg mangler ordene, sier Dasemi.

Depp har utdanning innen jernbanedrift fra hjemlandet Syria.

– Jeg bruker masse tid hver dag til å lese. Jeg skjønner stoffet, men mangler evnen til å uttrykke meg, sier han.

Maryam Dasemi og Hayam Jonas Depp (med caps) tar begge to kurs i akademisk skriving.

Maryam Dasemi og Hayam Jonas Depp (med caps) tar begge to kurs i akademisk skriving.

Forstå norsk språkkode

Dagens foreleser er Velibor Bobo Kovac. Han er professor ved Institutt for pedagogikk, og har kjent studentenes språklige frustrasjon på kroppen.

– Jeg kom fra Bosnia til Norge som flyktning for 28 år siden. Jeg satt selv i asylmottak og prøvde desperat å forstå kodene i det norske språket, forteller Kovac til studentene.

Han er kursholder sammen med universitetsbibliotekar Dina Møll Schoder,  fagansvarlig for pedagogikk og lærerutdanningene.

– Det er viktig å etablere arenaer der studenter opplever trygghet til å stille spørsmål og være undrende. I en gruppe med andre studenter som ikke snakker perfekt norsk blir det kanskje tryggere å stille spørsmål og uttale seg, sier Møll Schoder.

– Mange studenter er ikke vant med vår form for akademisk refleksjon, sier Hanne Andersen Steinsland, koordinator i Studieavdelingen, som arrangerer kurset i akademisk skriving.

– Mange studenter er ikke vant med vår form for akademisk refleksjon, sier Hanne Andersen Steinsland, koordinator i Studieavdelingen, som arrangerer kurset i akademisk skriving.

– Mange studenter er heller ikke vant med vår form for akademisk refleksjon. I en del land handler det i større grad om å gjengi pugging, og ikke om å reflektere på egen hånd. Det kan være vanskelig å nå fram til denne studentgruppen, og vanskelig for studentene å vise at de trenger hjelp, sier Hanne Andersen Steinsland, koordinator i Studieavdelingen.

Derfor kan det være utfordrende å få studentene til å levere tekster til gjennomgang, fordi mange er redde for å ikke strekke til. Kovac bruker en bilreparasjon som bilde på forholdet mellom teksten og den som skriver den.  

– Vi vurderer tekst, ikke person. Det er som en bilmekaniker, som vil hjelpe med å finne feil med bilen og reparere dem. Det handler ikke om sjåføren, forklarer Kovac.

Akademisk skriving forutsetter akademisk lesing

Det er ikke bare studenter med utenlandsk bakgrunn som sliter med akademisk skriving.

­– Mitt viktigste bidrag er å få studentene til å forstå at akademisk skriving forutsetter akademisk lesing, og hardt arbeid med mye skriving og omskriving. I tillegg er det viktig å formidle at det ikke er slik at man først må lese mye, lukke boken og alle kildene, og deretter skrive. Prosessen med utforming av en akademisk tekst er knyttet til stadig veksling mellom lesing, tenkning og skriving, og forsøk på å unngå å bare fokusere på en av disse tingene, sier Kovac.

– Å bli kjent i den akademiske verden er på en måte å lære seg et nytt språk. Det kan jo tenkes at det å lære et nytt språk - det akademiske språket, er ekstra krevende, når man allerede må forholde seg til et annet språk enn morsmålet. Derfor tror jeg det er ekstra viktig at denne gruppen får tilbud om støtte og tilrettelagte arenaer, sier Møll Schoder.

Professor og kursholder Velibor Bobo Kovac (t.v.) har selv kjent på kroppen de språklige utfordringene som Maryam Dasemi og Hayam Jonas Depp opplever når de skal skrive akademisk norsk.

Professor og kursholder Velibor Bobo Kovac (t.v.) har selv kjent på kroppen de språklige utfordringene som Maryam Dasemi og Hayam Jonas Depp opplever når de skal skrive akademisk norsk.

Akademisk dugnad

Akademisk dugnad er et tilbud til studenter og kommende studenter med norsk som andrespråk. Før studiene starter tilbys det blant annet testforberedende engelskkurs, informasjonsdag, studieveiledning og opptaksinformasjon.  

Det er også mulighet for tospråklig lærerutdanning og akademisk praksis for flyktninger med akademisk utdanning før de kommer til Norge.

Ved studiestart gis det tilbud om norskkurs og informasjon om spesiell tilrettelegging rundt eksamen for studenter med norsk som andrespråk.

Under studiene er det tilbud om akademisk skrivekurs. Den nye skrivestua er tilgjengelig for alle studenter, og det er også UiA Karriere.