Gå til hovedinnhold
0
Hopp til hovedinnhold

Mangfold som realitet og verdi

Innvandring er den viktigste grunnen til at antall medlemmer i Den norske kirke har gått ned over tid.

Bildet viser foldede hender framfor en rekke tente lys.
Selv om halvparten av alle innvandrere er kristne, så melder de seg ikke inn i Den norske kirke, skriver Pål Ketil Botvar. Illustrasjonsfoto: Pexels.com

Denne kronikken ble først publisert i Vårt Land 12. september 2022.

Norge er blitt et multikulturelt samfunn. Det går tydelig fram av rapporten Statistisk sentralbyrå (SSB) la fram 1. september om tro og livssyn. Livssynskartet preges i stadig større grad av katolikker, pinsevenner, muslimer og ikke-religiøse. Samtidig går Den norske kirke tilbake. I dag er 65 prosent av befolkningen medlem av Den norske kirke.

Innvandring er den viktigste grunnen til at andelen medlemmer i Den norske kirke har gått ned over tid. Selv om halvparten av alle innvandrere er kristne, så melder de seg ikke inn i Den norske kirke. De føler seg mer hjemme i katolske, baptistiske eller pinsevenn-menigheter. Her finner de ofte både språklig og kulturelt fellesskap.

Fremmedfrykt på retur

Mangfold har mange gode sider. Vi lærer nye skikker og vaner. Mat- og musikk-kulturen er blitt rikere, og samfunnet speiler bedre situasjonen i den vestlige verden ellers. Ifølge meningsmålinger er fremmedfrykten på retur i Norge. Mange setter pris på et utvidet kulturtilbud og har venner med sammensatt bakgrunn. Sosiale kontakter på tvers av etniske og ideologiske skiller bidrar til å bygge ned fordommer og mistro. Men fortsatt finnes det motstand mot mangfold.

Begrepet multikulturalisme er både beskrivende og normativt. Vestlige samfunn kan ikke lenger beskrives som kulturelt ensartet. Vi lever i flerkulturelle samfunn. Normativt handler multikulturalisme om å endre oppfatningen av at «hvite» eller «kristne» er de som betyr noe.

Tilrettelegge

Begrepet multikulturalisme brukes om statlig politikk som tilrettelegger for mangfold. Det knyttes til liberale, demokratiske prinsipper. Det handler om å anerkjenne etnisk og kulturell variasjon.

Den type multikulturalisme som praktiseres i land som Canada, Storbritannia, Sverige og Australia dreier seg om å utvikle en politikk som anerkjenner at befolkningen har blitt kulturelt og etnisk sammensatt.

Canadiske forskere har laget en indeks som måler om et land fører en politikk som støtter kulturelt mangfold eller ikke. Sentrale punkter er kleskoder i arbeidslivet, finansiering av etniske gruppers aktiviteter, tiltak for å hjelpe vanskeligstilte innvandrergrupper, etnisk representasjon i offentlige medier, samt multikulturalisme som del av skolens læreplan.

Norge midt på treet

Blant vestlige land havner Norge midt på treet, med Storbritannia, Sverige og Canada i tet. Disse landene har utviklet lover som sikrer retten til å ta vare på kulturelt særpreg. Multikulturalisme handler om at individet har behov for å oppleve at ens språk, historie, tradisjoner og livssyn blir akseptert for å utvikle tilhørighet til samfunnet.

I Norge har vi lang erfaring med å forholde oss til språklige og kulturelle forskjeller. Men til tross for at vi har to offisielle språk har ikke behandlingen av samene alltid vært et eksempel på multikulturalistisk politikk.

Multikulturalisme

Som verdisyn handler multikulturalisme om en positiv holdning til mangfold. Holdningen til multikulturalisme henger blant annet sammen med om en ser på kulturelt mangfold som berikende for samfunnet eller ikke.

Den australske forskeren Katharine Betts kaller toleranse overfor ulike kulturuttrykk for myk multikulturalisme, mens det å omfavne kulturelt mangfold er hard multikulturalisme.

Unge blir gjerne sett på som mer tolerante overfor kulturelt mangfold, enn eldre. Det samme gjelder byboere i forhold til folk på landet. Begrunnelsen er at unge i storbyene omgås jevnaldrende med ulik kulturbakgrunn og dermed blir vant til mangfold.

Slik er det fortsatt, men undersøkelser av unge i Oslo viser likevel at aksepten for religiøse uttrykk i offentligheten er begrenset. Bare vel 40 prosent synes lærere kan gå med hijab og en tredel synes det er greit at det drives misjon.

Religionsfrihet

Synet på praktisering av religionsfrihet henger i stor grad sammen med hvilken holdning unge har til mangfold. De som aksepterer og setter pris på mangfoldet, støtter sterkere opp om alle typer menneskerettigheter enn de som er skeptiske til kulturelt mangfold.

Det samme gjelder politiske og sosiale rettigheter.  I tillegg er tilliten en har til medborgere relatert til syn på mangfold. For at et mangfoldig samfunn skal fungere trenger det støtte i befolkningen.

Dette kommer ikke av seg selv, men må bygges opp av myndigheter i samarbeid med sivilsamfunnets ledere. Her kan kirkene spille en rolle. Det viser seg nemlig at unge i den lutherske folkekirken er den gruppen som sterkest slutter opp om det multikulturelle samfunnet.

Tilfører engasjement

Dersom man ser bort fra de som sentralbyrået definerer som innvandrerne, fanger folkekirken opp 80 prosent av den øvrige befolkning. Holder vi Oslo utenfor beregningen blir andelen enda høyere.

Likevel er det ikke tvil om at utviklingen går i retning av økt mangfold. Det skapes nye dynamikker. Ifølge en annen undersøkelse fra SSB er innvandrere langt mer religiøst engasjert enn nordmenn flest. De bidrar dermed til å revitalisere det religiøse livet i det multikulturelle Norge.