– Magien ligger i Emilie Nicolas sin stemme

Nicolay Tangen Svennæs intervjues av Geir Holmsen, professor ved Institutt for rytmisk musikk ved UiA.

– Jeg vil vite litt om prosessen fram til det endelige resultatet. Hvordan har dere klart å mikse sammen de elektroniske elementene med de akustiske, til et sømløst organisk uttrykk?

 – Vi er jo et band, i tillegg til at vi fungerer som produsenter i studio. De fleste av låtene har vi jammet mye på før vi har tatt dem med i studio. Mange av de mer eller mindre intuitive idéene har vi tatt med fra øvingsrommet og jobbet videre med i studio. Kanskje det er derfor du opplever det som en organisk blanding av programmert elektronikk og "live" spilling. Vi har brukt mye tid på små detaljer. Det hendte at vi kunne jobbe en hel dag i studio med en liten ide som vi fokuserte på. Jeg liker detaljrik musikk og vi jobber mye med å tydeliggjøre de viktige ideene, men må begrense antall ideer for at det ikke skal bli overlesset.

Lytt til Emilie Nicolas på Soundcloud

– "Like I´m A Warrior" var blant de to bestselgende norske utgivelser i 2014, selv om musikken er kompromissløs og til tider langt fra det jeg opplever som kommersiell i uttrykket. Hvor ligger magien i denne musikken, er det sangen, låtene, arrangementene eller hva er det som gjør at den treffer så mange?

– Magien ligger helt klart i Emilie sin stemme, hennes fraseringer og formidling. Det er hennes stemme som er det bærende element. Jeg tror at stemmen hennes, mot det elektroniske lydbildet er viktig her.

– Forskning har vist at rundt 70 prosent av oppmerksomheten går direkte på vokalen når folk lytter til musikk med vokal. Stemmen trekker med andre ord instinktivt det meste av oppmerksomheten fra en vanlig lytter. Men de siste 30 prosentene har jo en funksjon de også.

Hele bandet samlet (foto: akam1k3)

– Veldig ofte vil det å trekke frem vokalen i en lydmiks, skygge for de andre instrumentene og ta bort noe av trøkket. Her har dere, for eksempel på "Fail" fått til et solid trøkk med mye støylyder, uten at det går på bekostning av vokalen, som kommer klart igjennom hele veien. Hva er hemmeligheten her?

– En årsak, er nok at vi har funnet frekvensområdet til vokalen og begrenset innblanding av andre elementer i akkurat dette området. I tillegg har vi jobbet mye med balansering og editering i vår egen mikseprosess, før vi sendte det videre til sluttmiksen. De som gjorde den endelige miksen, har bygget videre på våre mikser og har gjort det hele litt større, tydeligere, og sterkere i volum.

– Hvor er albumet spilt inn?

– Det er mye elektronikk som er enkelt å ta opp i et lite studio, så store deler av plata er tatt opp her i dette rommet – faktisk også noen av vokalsporene. Vi har også tatt opp noe i Propeller studio i Oslo.

– Hva slags software har dere brukt til opptakene?

– Eivind Helgerød (trommeslager og hovedprodusent) jobber i Pro Tools så det har vært hovedplattformen hele veien. Jeg jobber i utgangspunktet i Logic, men så overføres lydfilene til Pro Tools etterhvert.

– Hvordan har trommene blitt tatt opp og editert, de låter som en blanding av programmeringer og spilt live, i mine ører?

– Det stemmer! Eivind er flink til å finne kule tromme-samples. Enkelte av dem ble programmert i Pro Tools, og enkelte ble trigget med en trommepad. Dette er ofte blandet med akustiske trommeopptak og bearbeidet i etterkant. Noen perkusjons-effekter har også vært en tur innom Ableton Live før de overføres til Pro Tools.

– Det er veldig mye spennende keyboard og synthlyder her – som minner meg om "gamle dager". Bruker dere stort sett analoge synther?

– Det er en blanding av analoge synther og softsynther. Vi har brukt mye Prophet 12 og Moog Little Phatty, men også softsynther fra Arturia V-collection. Nord Stage og Rhodes er også med i oppsettet.

– Hva med alle de fete basslydene?
– Det er en kombinasjon av kontrabass og synther.

Nicolay Tangen Svennæs (Foto: Tomas Brekke/Gaffa)

– Bandet består av musikere som har sin utdannelse fra tre forskjellige universiteter i Norge. Frontfigur, sanger og låtskriver Emilie Nicolas og trommeslageren Eivind Helgerød gikk begge på Jazzlinja ved NTNU. Bassisten Anders Opdahl er utdannet ved Universitet i Stavanger og du har bakgrunn fra Institutt for Rytmisk Musikk ved UiA. Tror du at det er en kreativ styrke, det at dere kommer fra ulike utdanningsmiljøer?

– Absolutt! Jeg tror at hvis man har litt ulike referanser, så kan det bli en spennende kombinasjon når man møtes og jobber sammen.

 – Er utdannelsen fra UiA en viktig bakgrunn for deg som musiker?

– Ja, den har hatt ekstremt mye å si. Den har gitt meg en tyngde som hjelper både på selvtilliten og på resultatet. Jeg har fått veldig mye praksis i løpet av studietiden og den ville jeg ikke fått muligheten til å få ved valg av et annet studium. Det jeg likte så godt med UiA, og som var grunnen til at jeg valgte nettopp dette studiet, er at det ikke er noen spesielle sjangerbegrensninger og at det ikke bare forholder seg til en jazz-tradisjon eller til noe annet. Det er folk med veldig ulike referanser som møtes og så skjer det masse spennende i den miksen.