0
Hopp til hovedinnhold

Lite plass til helse i mat- og helsefaget

80 prosent av undervisningen i mat og helsefaget er matlaging, viser Cecilie Beinerts kartlegging av praksisen i faget.

Bilde av et barn som får hjelp av en voksen til å lage mat.
Mat og helsefaget består av mer enn matlaging, men det kommer ikke godt frem i undervisningen. Illustrasjonsbilde: Pexels.com

– Det er kanskje ikke så overraskende at mye tid brukes på kjøkkenet i mat og helse-faget. Men mange av kompetansemålene fra Kunnskapsløftet i 2006 handler om helt andre ting enn matlaging. Denne har gjeldt frem til 2020. Kompetansemålene handler blant annet om å reflektere rundt kostholdets betydning for helse, klima og miljø, bruk av matmerking, og det å bli en kritisk forbruker, sier Beinert.

Hun har skrevet doktorgradsavhandling om temaet, med tittelen «"An unexploited potential”. LifeLab Food and Health: Assessment and Development of Teaching and Learning Practices in the Norwegian School Subject Food and Health». I avhandlingen har hun undersøkt hvordan det undervises i mat og helse-faget, kompetansen til de som underviser, og utarbeidet oppgaver til elever som i større grad svarer på de mer teoretiske kompetansemålene i faget. Det er kompetanser som handler om det å forstå, diskutere, vurdere eller drøfte.

Mangler kompetanse

– «Mat og helsefaget skal bidra til å bedre folkehelsen», står det i den nye læreplanen som gjelder fra 2020. Da trengs matlagingskompetanse, men også en god del annen kompetanse. Lærerne jeg har snakket med visste at faget var større enn å lære å følge oppskrifter og lage mat, men det er vanskelig for dem å ta tak i dette. Som lærere flest er de ofte i tidsnød, og det ender ofte opp med at helsedelen av faget blir snakket om mens elevene holder på med matlaging, sier Beinert.

I fag som matematikk er det krav om at lærere må ha minst 60 studiepoeng i faget for å kunne undervise i det. I mat og helse-faget er kravet 30 studiepoeng på ungdomstrinnet, og ingen i det hele tatt på barnetrinnet. 

Bilde av Cecilie Beinert.

Cecilie Beinert disputerte for sin doktorgrad i april i år.

– Min kartlegging viser at under halvparten av lærerne som i dag underviser i mat og helse har studiepoeng i faget. Det er ofte tilfeldig hvem som underviser i faget, og lærerkreftene bærer mer preg av at undervisningskabalen må gå opp enn hvem som faktisk har den rette kompetansen, sier Beinert.

Trenger alternative undervisningsformer

Lærere hun har intervjuet er tydelige på at de ønsker å gjøre mer ut av faget, men ikke strekker til på grunn av tidsklemmer. Noe annet som gikk igjen var at undervisningen som ikke var matlagingsrelatert foregikk på veldig tradisjonell måte, med elevene som passive tilhørere.

Beinert ønsker å utvikle alternative undervisningsopplegg som både involverer elevene og svarer på kompetansemålene i faget.

– Matlaging er gøy blant annet fordi elevene får gjøre noe annet enn å sitte stille. De blir aktivisert, og dette ønsker vi å ta videre til de mer teoretiske kompetansemålene. Vi utviklet seks forskjellige læringsaktiviteter. De handlet blant annet om bærekraft, fem om dagen, brødskalaen og rangering av matvarer etter næringsinnhold, sier Beinert.

Kombinerer matlaging og teori

Målet var å kombinere det sosiale og praktiske i matfaget med teori. Tilbakemeldingene fra elevene var gode, og Beinert og kolleger skal jobbe videre med læringsaktivitetene.
I den nye læreplanen i mat og helsefaget står det at elevene skal utvikle kunnskap om helsefremmende kosthold gjennom å lage mat og forberede måltid. Beinert frykter at dette kan forsterke dagens praksis om at teori først og fremst prates om over grytene. Hun foreslår heller en større vektlegging på å forberede måltider. Dette gir elevene anledning til å koble på kostråd, matmerking og kritisk vurdering når de skal planlegge et måltid.

– Det holder ikke å bare være god på kjøkkenet som lærer i mat og helsefag. Du må også være en dyktig formidler og ha solid kompetanse på de områdene som læreplanen dekker. Dette er også noe av bakgrunnen for at vi tilbyr masterutdanning for lærere i mat og helse-faget på UiA, sier Cecilie Beinert.