– Vi må elektrifisere samfunnet i mye sterkere grad, fase ut olje og gass og tenke annerledes rundt bruk og gjenbruk, sier Kristin Halvorsen, når hun snakker om vårt felles ansvar for å stoppe klimaendringene.
Artikkelen er mer enn to år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.
Kristin Halvorsen er hovedforeleser under årets Lilletunforelesning ved Universitetet i Agder. Hvert andre år arrangerer UiA et foredrag for å hedre den tenkning som Jon Lilletun formidlet gjennom sin væremåte og politiske engasjement som stortingsrepresentant, statsråd og politiker fra Vennesla.
Tittelen for årets foredrag var «Vi har ansvar for klimaendringene - vi har også ansvar for å stoppe dem». Halvorsen som nå direktør på CICERO Senter for klimaforskning hadde en optimistisk tilnærming til den store klimautfordringen verden står overfor.
– Hva må vi gjøre for å foreta den største omstillingen i menneskets historie, spurte hun og viste til en rekke store samfunnsendringer som har skjedd de siste årene og nevnte kvinners stilling i samfunnet, røykeloven, våre medievaner, og hvordan vi kommuniserer med hverandre, som eksempler.
– Felles for store endringer er ofte at handlingen kommer først og så kommer holdningsendringen etterpå, sier Halvorsen.
Se hele Kristin Halvorsens foredrag:
– Kan vi overhode løse klimautfordringen med den rasjonalitet som selv har skapt klimaendringene?
Det spurte Mikaela Vasstrøm, førsteamanuensis ved Institutt for global utvikling og samfunnsplanlegging ved UiA. Hun var opponent til Halvorsen, og vektla behovet for å ta med borgerperspektivet for å få gjort endringer.
– Klimatiltak kan føles veldig urettferdig. Når politikere ønsker nye bomringer, store vindmølleparker eller byfortetting er det alltid noen som kommer dårlig ut. Når idealene for å skape klimaendring settes ut i praksis, så skaper det nye konflikter, sier hun.
– Vi har behov for ekspertkunnskap og for strategisk politikk. Men har vi også behov for å komplementere bilde med ny kunnskap om hva omstilling kan være. Det er ikke lett og heller ikke effektivt; men kanskje den eneste måten til gjennomslag for demokratisk deltakelse er en forutsetning for å få til endring, sier Vasstrøm.
Se hele Mikaela Vasstrøms opposisjon:
Professor Fount LeRon Shults ved Institutt for religion, filosofi og historie, var andreopponent ved forelesningen og han snakket om bias - et utrykk for skjevhet der vi som mennesker ofte gjør valg og vurderinger som systematisk avviker fra det som stemmer overens med virkeligheten.
– Det er lettere å forsvare det vi allerede tror på. Prøver vi å presse vårt syn på andre, så ender vi ofte opp med at deres eget syn forsterkes enn at det endres, sier Shults.
En måte å skape endring er gjennom nudging eller dulting på norsk. Et begrep som viser til at man gjennom små steg kan påvirke atferd i gunstig retning.
Professor Shults viste også til forskningsprosjekter som nå gjennomføres på UiA der de ved hjelp av kunstig intelligens skaper datasimuleringsmodeller hvor de kan teste ut endring og hva som må til for å skape endringen.
Se hele Fount LeRon Shults opposisjon:
Kristin Halvorsen satte stor pris på opponentenes innlegg og inviterte umiddelbart til samarbeid med de to UiA-forskerne.
Den viktigste forandringen skjer mellom ørene på hver enkelt av oss. Til det trenger vi begge deres perspektiver, sier Halvorsen.
Se hele svaret fra Kristin Halvorsen:
Knut Arild Hareide, mangeårige kollega med og politisk rådgiver for undervisningsminister Jon Lilletun fra 1998 - 2000, og nåværende leder av Kristelig Folkeparti, innledet Lilletunforelesningen. Han beskrev sin egen deltakelse på arrangementet som et friminutt i sin ellers hektiske politiske hverdag.
– Jon Lilletun var et varmt engasjert og menneske; som representerte raushet og samarbeidets ånd. Han ville vært svært glad både for dagens relevante tema og for at det det er Kristin Halvorsen som holder forelesningen, sier Hareide.
Se hele Knut Arild Hareides innlegg:
Initiativtakerne
Det var tidligere utenriksminister og ambassadør Knut Vollebæk som sammen med tidligere LO-leder Gerd-Liv Valla tidligere NO-topp Finn Bergesen jr. og tidligere redaktør i Fædrelandsvennen Finn Holmer-Hoven som tok initiativ til forelesningsrekken som skulle minnes Lilletun.
– Initiativtakerne viser mangfoldet av Lilletuns nettverk, sier Hareide.