Gå til hovedinnhold
0
Hopp til hovedinnhold

Lener seg tettere til Europa

I årene som kommer vil norsk utenrikspolitikk kunne komme til å knytte seg tettere opp til hva resten av Europa gjør. Og hva som er best for Norge.

Artikkelen er mer enn to år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

SKJØRERE: - Fundamentet for den verdensorden vi har bygget i Europa og globalt de siste 70 årene er skjørere enn vi trodde, sa Børge Brende på det åpne møtet mandag.

SKJØRERE: - Fundamentet for den verdensorden vi har bygget i Europa og globalt de siste 70 årene er skjørere enn vi trodde, sa Børge Brende på det åpne møtet mandag.

Det kom fram på et åpent møte om norsk utenriks- og sikkerhetspolitikk på Campus Kristiansand mandag, der utenriksminister Børge Brende (H) deltok som hovedtaler og i panelet.

På møtet fremmet den norske utenriksministeren også ideen om en ny «marshall-plan» fra rike land i nord til fattige nasjoner i sør, samt stater som på grunn av fattigdom og krig er sårbare og utsatt for både politisk og økonomisk sammenbrudd – og som står i fare for å følges av borgerkrig. Det gjelder særlig land i Midt-Østen, Nord-Afrika og i Sahel-regionen. 

- Det er i vår egen interesse, både sikkerhetspolitisk og idealpolitisk, å bidra til at mennesker som lever i fattigdom og i sårbare stater støttes og hjelpes. En «marshall-plan» finansiert av rike land som arbeider sammen kan gjøre en forskjell her, sa han. 

Se også: Veivalg i norsk utenriks- og sikkerhetspolitikk

PÅ UiA: Børge Brende med følge i Vilhelm Krags hall på vei til åpent møte møte om fremtidig norsk utenriks- og sikkerhetspolitikk. (Prorektor Stephen Seiler t.v.)

PÅ UiA: Børge Brende med følge i Vilhelm Krags hall på vei til åpent møte møte om fremtidig norsk utenriks- og sikkerhetspolitikk. (Prorektor Stephen Seiler t.v.)

Stortingsmelding om utenriks- og sikkerhetspolitikk

Møtet på UiA var det andre i rekken av flere slike møter som utenriksministeren nå deltar på over hele landet, om veivalg i utenriks- og sikkerhetspolitikken. Når regjeringen nå har startet arbeidet med en ny stortingsmelding, er det med bakgrunn i de omfattende sikkerhetspolitiske endringene man har vært vitne til flere steder i verden, inkludert Europa, de siste årene.

- Vi står i dag overfor en mer alvorlig sikkerhetspolitisk virkelighet enn på lenge. Våre nærområder i sør er i krise. Spilleregler som har tjent Norge er under press. Europeisk samarbeid settes på prøve av migrasjon, økonomiske kriser og økende terrorfare, sa Brende på UiA mandag.

- Skal jeg forsøke å fange stemningen, tidsånden i ett ord, så må det bli en følelse av økt sårbarhet – at fundamentet for den verdensorden vi har bygget i Europa og globalt de siste 70 årene er skjørere enn vi trodde.  Vi ble rystet av volden på '90-tallets Balkan og Rwanda, av 11. september og problemfylte invasjoner i Afghanistan og Irak, og finanskrisen i 2008, pekte han på.

EGENINTERESSE: - Det er bra for Norge å bidra til at mennesker som lever i fattigdom og i sårbare stater støttes og hjelpes, mener utenriksminister Børge Brende.

EGENINTERESSE: - Det er bra for Norge å bidra til at mennesker som lever i fattigdom og i sårbare stater støttes og hjelpes, mener utenriksminister Børge Brende.

- Ved inngangen til 2016 kjenner vi derfor en tyngre uro - på grunn av et Syria nær kollaps, omfattende migrasjon - folk som rømmer fra Assads bomber og IS’ brutalitet. IS har også bragt Syria-krigen til Europa.

- Og i nord utfordres vi også av et mer uforutsigbart Russland, samtidig som verdensøkonomien sliter med å komme seg ut av hengemyra etter 2008.

Lyspunkter også

På møtet understreket utenriksministeren samtidig at bildet ikke kun er preget av krig og elendighet. På mange områder er bildet lysere enn noen gang.

- Siden 1990 er for eksempel antall mennesker som lever i ekstrem fattigdom halvert. Fra India til Nigeria vokser en global middelklasse fram. Og i fjor kom for eksempel atomavtalen med Iran på plass, USA og Cuba gjenopptok diplomatiske forbindelser, klimaavtalen ble undertegnet i Paris, WTO-avtalen signert i Nairobi, fredsprosessen i Colombia fikk gjennomslag og det ble gjort politiske fremskritt i Sri Lanka og Myanmar. Alt dette er positive utviklingstrekk som vi må ta med oss.

Krav til bistand

Norsk utenrikspolitikk har siden slutten av Andre verdenskrig vært preget av enighet, forsiktighet og humanistiske og demokratiske idealer.  Norge er også en av verdens mest rause bistandsytere, sett i forhold til BNP, og på enkelte områder også i kroner og øre. 35 milliarder kroner var statens bistandsbudsjett på i 2015.

På møtet mandag kom det fram at det ikke er utenkelig at en vil komme til å sette økt krav til at pengene blir brukt til å fremme norske politiske, ideelle og økonomiske interesser enn tidligere.

- Dette er imidlertid et veldig vanskelig område å si noe helt fast om. Det er dessverre slik at de som trenger pengene mest, også er de som gjør ting minst likt oss, understreket Brende.

I PANELET: Fra venstre: Vidar Udjus, politisk redaktør i Fædrelandsvennen, instituttleder Anne Elizabeth Stie, Institutt for statsvitenskap og ledelsesfag, UiA, Utenriksminister Børge Brende, Førsteamanuensis Stein Sundstøl Eriksen, Institutt for global utvikling og samfunnsplanlegging, UiA, og student Kai Steffen Østensen, medlem av STA-styret. Til høyre: Moderator, førsteamanuensis Jon P. Knudsen fra UiAs institutt for arbeidsliv og innovasjon.

I PANELET: Fra venstre: Vidar Udjus, politisk redaktør i Fædrelandsvennen, instituttleder Anne Elizabeth Stie, Institutt for statsvitenskap og ledelsesfag, UiA, Utenriksminister Børge Brende, Førsteamanuensis Stein Sundstøl Eriksen, Institutt for global utvikling og samfunnsplanlegging, UiA, og student Kai Steffen Østensen, medlem av STA-styret. Til høyre: Moderator, førsteamanuensis Jon P. Knudsen fra UiAs institutt for arbeidsliv og innovasjon.

Ny EU-debatt?

I panelet under møtet satt UiAs Anne Elizabeth Stie, leder ved Institutt for statsvitenskap og ledelsesfag. Hun pekte på at slik verden ser ut i dag, er det ikke mulig i en debatt om framtidig norsk utenrikspolitikk å komme unna kritiske spørsmål knyttet til flere sider ved EU.

- De siste par årenes hendelser i EU gjør dette veldig klart.  Hvordan håndtere EU-landene flyktningkrisen. Og hvordan skal et framtidig EU håndtere og økt ansvar for egen sikkerhet, enten alene eller i samarbeid med Nato? Dette er spørsmål som vesentlig vil påvirke vår utenriks- og sikkerhetspolitikk. Et sterkt og samlet EU er bra for Norge, mens et oppsplittet EU vil bli krevende for oss, mente hun.

Mer forskning

Førsteamanuensis Stein Ingar Sundstøl Eriksen ved UiAs Institutt for global utvikling og samfunnsplanlegging, som også satt i panelet, spådde på sin side at den nye stortingsmeldingen hovedsakelig ville være mer preget av kontinuitet i norsk utenrikspolitikk, enn brudd og nytt.

- I forbindelse med sårbare stater er imidlertid dilemmaet vårt hvordan vi på den ene siden kan hjelpe der det trengs, og på den andre gjør dette slik at våre demokratiske idealer og økonomiske interesser blir ivaretatt? sa han.

Sundstøl Eriksen pekte på behovet for mer forskning knyttet til utenriks- og sikkerhetspolitiske temaer – både knyttet til hvordan man kan bistå arbeidet med å styrke sårbare stater, men også hvordan flernasjonalt samarbeid kan bidra til fred.

- Vi vet ikke nok om slike problemkomplekser. Vi trenger mer kunnskap for å bistå best mulig, mente han.

FULLT I SALEN: Drøyt 100 personer, samt NRK, deltok på møtet.

FULLT I SALEN: Drøyt 100 personer, samt NRK, deltok på møtet.

Utdanning og bistand

Kai Steffen Østensen, student, AP-politiker og medlem av STA-styret (Studentsamskipnaden i Agder) påpekte på sin side viktigheten av utdanning for unge mennesker. I enkelte land i Midt-Østen og Afrika er over 50 prosent av befolkningen under 18 år.   

- Unge vil lære. Og gjennom utdanning kan vi få en bedre opplyst befolkning. Det i seg selv vil være en motvekt til ekstremisme – og i en forebyggende vil også vi i Norge være tjent med. I tillegg mener jeg også at vi bør kunne diskutere bistand og utdanning sammen. Begge deler henger tett sammen, mente han.  

Også Fædrelandsvennens politiske redaktør Vidar Udjus deltok i panelet. Han mente blant annet at stortingsmeldingen også måtte inneholde elementer som ivaretok den nye sikkerhetspolitiske situasjonen i nordområdene, der Russland er mer frempå nå enn bare for noen år siden.  

Innspillene fra møtet tar Børge Brende nå med seg videre, før arbeidet med stortingsmeldingen starter for alvor når den landsdekkende møteserien er ferdig.

 

Tekst og foto: Jan Arve Olsen