Gå til hovedinnhold
0
Hopp til hovedinnhold

Lavere stipendstøtte svekker internasjonalt samarbeid om utdanning

Færre studenter vil høste internasjonale erfaringer hvis regjeringens forslag til stipendkutt går gjennom.

Bildet viser en full forelesningssal sett bakfra.
Det nye kuttforslaget snevrer inn mulighetene for internasjonalt samarbeid på flere punkter, skriver forfatteren. Foto: Jon-Petter Thorsen

Denne kronikken ble først publisert i Fædrelandsvennen 16. november.

Støre-regjeringen kutter stipendstøtten til norske studenter i utlandet. Den foreslås senket fra 70 til 40 prosent. 60 prosent blir til da et vanlig studielån, mot tidligere 30 prosent.

På samme tid vil regjeringen styrke internasjonalt samarbeid innen forskning, ifølge Hurdalsplattformen. Der står det at utdanning i Norge skal være gratis, også for internasjonale studenter. Men regjeringen kutter i tillegg støtten til utenlandske studenter som vil studere i Norge.

Det nye kuttforslaget snevrer inn mulighetene for internasjonalt samarbeid på flere punkter. Her skal jeg konsentrere meg om det første punktet. Nemlig regjeringens stipendkutt til norske studenter som vil utenlands.

Kuttet er bekymringsfullt fordi det fremstår lite meningsfullt. Det strider også mot det regjeringen ellers sier om forskning og utdanning.

 

På den ene siden ønsker regjeringen å øke forskning på tvers av nasjoner. På den andre siden kuttes det i økonomisk støtte til studenter som ønsker å studere i andre land.

Internasjonalt samarbeid skal tilby globale perspektiver. Internasjonalt samarbeid skal også bidra til høy forskningskvalitet. Høy forskningskvalitet trenger akademisk frihet og mangfold.

Akademisk frihet innebærer blant annet studenters valg til å forske på det de ønsker.

En stor del av den økonomiske motivasjonen for å studere i utlandet fjernes med et slikt kuttforslag. Det får meg til å lure på hvor mye akademisk frihet norske studenter vil få i sine utdanningsvalg.

Mulighetene for økt mangfold ved en internasjonal utdanning blir færre med dette studentkuttet. Det går særlig ut over studenter med gode resultater på skolen og lav inntekt hjemmefra. Blant annet vil noen innvandrerstudenter rammes hardt. Selv om de kan være like gode på skolen som andre studenter.

 

Antallet studenter som søker seg til utenlandsstudier vil kunne synke. Det bidrar til å begrense internasjonalt samarbeid ved universitetene.

Internasjonalt samarbeid kan tilrettelegge for en bredere kulturforståelse. Det kan være et godt utgangspunkt for fremtidig samarbeid om forskning og utdanning. Et stipendkutt senker sannsynligheten for at et studentmangfold i Norge får samarbeide internasjonalt.

Studentene må få tilbud om en høyere økonomisk støtte enn hva stipendkuttet foreslår.

Mulighetene for refleksjon over ulike syn på kunnskap kan begrenses hvis møter med utenlandske studenter blir færre. Vi lærer ofte noe nytt i møtet med det som er ukjent og forskjellig fra oss selv.

Ett poeng er at lavere stipendstøtte begrenser den akademiske friheten. Ett annet er at kuttet bidrar til økte forskjeller i samfunnet.

I Arbeiderpartiets partiprogram står det at det er nødvendig med internasjonalt samarbeid. I tillegg står det at de sosiale ulikhetene i samfunnet må reduseres. Med stipendkuttet foreslår Ap med regjeringspartner Sp det motsatte.

Nøkkeltall fra Lånekassen for året 2021-2022 viser at færre norske studenter valgte å studere i utlandet. Det skyldes blant annet at den norske kronen var svak i forhold til utenlandsk valuta. Dermed ble det dyrere for nordmenn å studere og bo i utlandet.

Stipendstøtten var på dette tidspunktet på 70 prosent. Når stipendet reduseres til 40 prosent, må studentene betale større deler av utenlandsoppholdet selv.

 

Marianne Nordli Hansen forsket i 2011 på klassebakgrunn og utdannelse. Hennes studie viser at det er stor sannsynlighet for at barn av høyt utdannede foreldre velger høyere utdanning. En av grunnene er at foreldre med høy utdannelse lettere kan støtte sitt barn økonomisk.

Barn av lavt utdannede foreldre har lavere sannsynlighet for å studere like lenge.

Studien til Marianne Takvam Kindt fra 2017 viser at innvandrerstudenter med lav økonomisk status i Norge gjør det bra i det norske utdanningssystemet. De samme innvandrerstudentene har foreldre med høy klassestatus i hjemlandet.

Slike perspektiver fra forskning peker på at ressurssterke studenter også finnes i familier med dårligere råd. Regjeringens stipendkutt bidrar til å forsterke ulikhetene i samfunnet. Bare studenter med god råd får studere i utlandet.

Forskning og høyere utdanning er avhengig av at politiske handlinger holder en viss forutsigbarhet. Det samme gjelder for studenter som vil ta trygge valg for sin fremtid i et skiftende utdannings- og arbeidsliv.