Gå til hovedinnhold
0
Hopp til hovedinnhold

Lanserer verktøy mot mobbing i barnehagen

Et nytt dialogverktøy basert på UiA-forskning skal hjelpe barnehageansatte og foreldre å snakke sammen om mobbing. Verktøyet er gratis tilgjengelig på nett.

Artikkelen er mer enn to år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

Nettsiden dialogmodellen.no gir konkrete verktøy slik at barnehagene kan snakke om vanskelige temaer som mobbing. (Illustrasjonsfoto: Istockphoto)

I dag lanseres nettsiden dialogmodellen.no. Dette er et gratis tilbud for alle landets barnehager med konkrete tips om hvordan de ansatte kan gjennomføre dialogmøter med foresatte om mobbing.

Nettsiden inneholder alt fra veiledninger til dialogmøter, kollegasamtaler, barnesamtaler, foreldresamtaler videoer og podcaster til powerpoint-presentasjoner og invitasjoner til foreldremøter. Innholdet er produsert på Universitetet i Agder (UiA), og er åpent tilgjengelig for alle.

Professor David Lansing Cameron (UiA), seniorforsker Anne Helgeland (A-Bup), prosjektleder professor Ingrid Lund (UiA), professor Bobo Velibor Kovac (UiA)og rådgiver Marianne Godtfredsen (Kristiansand kommune-oppvekstsektoren). (Foto: Privat)

Tar opp vanskelige temaer

– Dette er konkrete verktøy for å kunne snakke om vanskelige temaer som mobbing. Det gir hjelp og støtte til barnehageansatte, og er både detaljert og forskningsbasert, sier Ingrid Lund.

Hun er professor ved Pedagogisk utviklingssenter på UiA, og har ledet prosjektet Dialog og samarbeid i arbeidet mot mobbing. Dialogmodellen.no er basert på arbeidet i prosjektet.

Lund legger vekt på at det finnes flere nettsteder som dette, men det unike ved dialogmodellen.no er at den er direkte rettet mot samarbeid ansatte og foreldre, og er både gratis og forskningsbasert. Innholdet er utarbeidet i samarbeid mellom forskere, foreldre og ansatte i barnehager.

Fakta om prosjektet

  • Den overordnede målsettingen for forskningsprosjektet er å forebygge mobbing i barnehagen gjennom dialog, med hovedfokus på de ansattes ansvar og foreldres involvering.
  • I delprosjekt 1 ville forskerne finne ut hvordan man best legger til rette for dialog mellom ansatte og foreldre om mobbing i barnehagen, og hva som fremmer og hva som hemmer denne dialogen. Her deltok 3 kommunale og 3 private barnehager i Sør-Norge.
  • I delprosjekt 2 ville forskerne kartlegge barnehageansattes og foresattes perspektiver på mobbing i barnehagen. Her deltok 694 barnehageansatte og 857 foresatte til barnehagebarn i alderen 2-6 år.
  • Forsknings- og utviklingsteamet har bestått av prosjektleder professor Ingrid Lund (UiA), seniorforsker Anne Helgeland (Sørlandet sykehus, avdeling for barn og unges psykiske helse (A-Bup)),  rådgiver Marianne Godtfredsen (Kristiansand kommune oppvekstsektoren), professor Bobo Velibor Kovac (UiA), professor David Lansing Cameron (UiA).
  • Samarbeidspartnere er KS, UiA, Sørlandet sykehus, Avdeling for barn og unges psykiske helse (ABup), Kristiansand kommune oppvekstsektoren, Fylkesmannen i Agder. Webdesign og utvikling er gjort av Idunn Sem og 07 Media.

Ingrid Lund overleverte rapporten til kunnskaps- og integreringsminister Jan Tore Sanner under et arrangement i Oslo 9. oktober. (Foto: Privat)

Opplever mobbing i barnehagen

Forsknings- og utviklingsprosjektet Dialog og samarbeid i arbeidet mot mobbing er en videreføring av Hele barnet – hele løpet, mobbing i barnehagen som ble avsluttet i 2015. I dette prosjektet fant Ingrid Lund og kollegaene at minst ett barn i hver barnehage opplever å bli utestengt fra lek – samtidig som at hver fjerde voksen ikke tok dette på alvor.

Basert på funnene lanserte forskerne den gangen en ny definisjon på mobbing i barnehagen: «Mobbing av barn i barnehagen er handlinger fra voksne og/eller andre barn som krenker barnets opplevelse av å høre til og være en verdifull person for fellesskapet.»

– Det å ha en venn, oppleve samvær i leken og å kunne glede seg til å komme i barnehagen, er avgjørende for barnas utvikling, sa Ingrid Lund den gangen.

Basert på erfaring fra barnehagene

Et av målene med oppfølgingsprosjektet var å finne ut hvordan man best kan legge til rette for dialog mellom ansatte og foreldre om mobbing i barnehagen, og hva som fremmer og hindrer denne dialogen.

Den nettbaserte dialogmodellen er basert på erfaringer gjort av deltakere og forskere gjennom dialogmøter i barnehagene.

Det som fremmet dialogen var:

  • Åpne spørsmål.
  • Bekreftelse fra dialogleder.
  • Å utfordre gjennom å invitere de som ikke «roper høyest». 
  • En tydelig ledelse som anerkjenner budskap fra alle gjennom verbal og non-verbal kommunikasjon
  • Tydelig kommuniserte verdier som legger grunntonen for åpen dialog.

Hindringer for dialog kunne være:

  • Verbal og non-verbal kommunikasjon som presenterer et fastlåst syn. For eksempel «slik er barn» eller «sånn har vi det her».
  • Ansatte eller foreldre som bare forteller suksesshistorier, og ikke lytter til foreldre og ansattes bekymringer.
  • Bagatellisering av de andres budskap .
  • Manglende ledelse der deltakere får dominere med høye stemmer og fastlåste meninger.

– Vi ser at dialogmøtene åpner opp for en ny forståelse mellom foreldre og ansatte, og nye ideer til hvordan mobbing kan forebygges, sier Lund.

Dialogmøtene ga en sterkere opplevelse av samhold enn i vanlige foreldremøter, en styrket tro på samarbeid som en forebyggende faktor i arbeidet mot mobbing, og en økt forståelse av hvor viktig voksenrollen er som forbilde.

Toåringer er også involvert i mobbing

I en spørreundersøkelse til barnehageansatte og foresatte kom det frem at disse mener at barn helt ned til to års alder er i stand til å mobbe andre barn. De mente også at barn i barnehagealder ofte handler intensjonelt (det vil si at de vet hva de gjør), men intensjonalitet er ikke et kriterium for mobbing.

Den subjektive erfaringen er viktigere enn objektive forhold i situasjonen, og en enkelthendelse kan også kalles mobbing, mente deltakerne. De mente også at «ofre» og «utøvere» ikke har skyld, og burde hjelpes.

– Deltakerne i utvalget tar mobbing blant barn i barnehager på alvor. Det gir også grunnlag for å tro at ansatte i barnehager vil kunne oppdage mobbing og reagere på en passende pedagogisk måte med ønske om å skape gode sosiale relasjoner, sier Lund.