Lærere har sunn skepsis til skolereformer - Universitetet i Agder
0
Hopp til hovedinnhold

Lærere har sunn skepsis til skolereformer

– New Public Management med målstyring og testregimer er på vei ut, sier Ingunn Elisabeth Stray. Ifølge den nyslåtte doktoren vil læreplanen i 2020 preges av den nye pedagogiske retningen som kalles dyp læring.

Ingunn Elisabeth Strays doktoravhandling vil være til nytte for lokale skolemyndigheter i forberedelsen til ny overordnet del av læreplanen i 2020.

Ingunn Elisabeth Strays doktoravhandling vil være til nytte for lokale skolemyndigheter i forberedelsen til ny overordnet del av læreplanen i 2020.

– Det blir mindre målstyring og resultatorientering i skolen framover. Inn kommer dyp læring, en ny pedagogisk tenkning som er under utvikling. Det må universiteter, pedagoger og skoleeiere forberede seg på, sier Ingunn Elisabeth Stray.

Hun disputerte 11. januar for doktorgraden i pedagogikk ved Universitet i Agder (UiA) med avhandlingen Teachers´ Ways in Times of Fluidity, Ideosyncratic cultural responses to global educational movements.

Avhandlingen er en kritisk og kvalitativ undersøkelse av hvordan lærere har opplevd og møtt bølgen av skolereformer i nyere tid.

Læreren og framskrittet

Hva kan norske lærere fortelle oss om responsen på ulike skolereformer? Det var hovedspørsmålet i Strays doktoravhandling.

Hun har gjennomført dybdeintervjuer med lærere tilknyttet ulike kommuner i Agder, og analysert deres fortellinger i lys av nasjonal og lokal skolehistorie fra 1739 og fram til i dag.

Et sentralt premiss for studien har vært at lokale responser og fortolkninger av utdanningspolitikken ikke nødvendigvis sammenfaller med de politiske intensjonene bak.

Skjult motstand 

Ifølge Strays avhandling, er lærerne i hovedsak lojale til læreplanreformer i den grad de politiske målsettingene harmonerer med de kulturelle verdiene og tradisjonene på skolen og i lokalsamfunnet.

– Lærerne ser imidlertid ut til å yte motstand i tilfeller der de erfarer at politiske initiativer og føringer bærer preg av avstand til lokale perspektiver og holdninger, sier Stray.

Et fellestrekk er at lærerne reagerer og yter motstand mot politiske initiativ rettet mot økonomisk gevinst. De er også skeptiske til nasjonal eller internasjonal konkurranse som går på bekostning av elevenes ve og vel.

– Lærerne yter særlig motstand mot test- og resultatstyringen i den internasjonale utdanningsagendaen, for eksempel Pisa-undersøkelser, sier Stray.

Et annet gjennomgående trekk er at lærernes motstand ikke bærer preg av å være åpenlys. Den er snarere tilslørt gjennom overflatiske utrykk for reformlojalitet, noe som resulterer i at motstanden vanskelig lar seg fange opp av styringsmyndighetene.

Entusiasme for lokale prosjekter

Lærerne er derimot entusiastiske når det kommer til utviklingstiltak influert av den globale satsingen på dyp læring og på inkludering og vurderinger underveis i læringsprosessen.

– Slike tiltak harmonerer i større grad med skolenes lokale og nasjonale identitet og egenart, sier Stray.

Eksempler på dette er entusiasmen lærere viser for lokale utviklingsprosjekter som Forskningsbasert læringsmiljøutvikling i Kristiansand (FLiK) i samarbeid med UiA, og den nasjonale satsingen på Vurdering for Læring.

Modernitet og framskritt

Moderniteten har siden 1700-tallet vært knyttet til idealer om utdanning, fornuft, teknologi, effektivisering og framskritt.

– Utdanningssystemet har alltid vært preget av en sterk modernitetstro. Forestillingen om at vitenskap og målstyrt effektivisering er drivakselen for samfunnsutviklingen. Sammen med dette hører forestillingen om at endringsvilje, rasjonalitet og fleksibilitet er kjennetegnet på profesjonalitet og framtidsrettede holdninger hos skoler og lærere, sier Stray.

Skåner elevene

At lærerne holder igjen kan tolkes negativt i retning av at de er gammeldagse, umoderne og mangler omstillingsevne?

– Jeg forstår dem annerledes. Lærerne framstår snarere som tro mot kulturelle verdier og lokale tradisjoner. Motstanden tolkes i mitt arbeid som et forsøk på å skåne elevene mot uheldige og utilsiktede konsekvenser av de mange reforminitiativene i skolen, sier Stray.

Hun mener politikerne ville hatt mye lettere for å gjennomføre reformer hvis de hadde forstått at det kan være lokale og profesjonelle motforestillinger til det hun kaller den moderne skoleindustriens tro på stadig endring, måling og effektivisering.

Strays avhandling viser at lærere i bykommuner i større grad omfavner reformene enn lærere fra landlige kommuner. De sistnevnte skildrer reformbølgene langt mer hektiske og stressende enn det som for eksempel kommer fram i fortellinger om lærerlivet i Oslo.

Global modernitetstro

De globale utdanningsambisjonene til internasjonale organisasjoner som FN, Verdensbanken og OECD har i stor grad sammenfalt med målsettinger og tenkemåter i de siste tiårenes reformer i Norge.

– Våre utdanningsreformer har vært kjennetegnet av sterk modernitetstro, med utstrakt tro på målstyring og testing. Ledestjernen har vært New Public Management med vekt på å dokumentere arbeidsprosesser og målsettinger, sier Stray.  

Tankegangen stod sterkt under statsråd Gudmund Hernes og reform R-94 og L-97, og enda sterkere etter innføringen av Pisa-undersøkelsene i 2001 og statsråd Kristin Clemets utdanningsreform, Kunnskapsløftet i 2006.

Dyp læring

– Den nye læreplanen i 2020 ser ut til å bli en reform preget av dyp læring, sier Stray.

Ludvigsen-utvalgets NOU-er (Norges offentlige utredninger) om framtidas skole har satt dyp læring på agendaen i norsk skole.

– Dyp læring er en pedagogikk i støpeskjeen. Begrepet er gjort kjent av forskerne Michael Fullan og Andy Hargreaves, sier Stray.

Sammen med Partnership for 21. century learning – som blant annet består av internasjonale selskaper som Walt Disney, Ford, Pearson, Lego, Cryola og Fisherprice – har Fullan vunnet mer eller mindre monopol på sin definisjon av ‘deep learning’.

Fullan knytter begrepet til seks kompetanseområder: kritisk tenkning, samarbeid, kommunikasjon, kreativitet, samfunnsengasjement og identitet- og karakterbygging.

Nyttig for skoleutviklere

I Norge merkes denne globale markedsinnflytelsen blant annet ved private aktører som Learnlab og Conexus. De står bak nettverkssatsing Deep Learning Society, hvor de promoterer og selger veiledning og læringsløsninger knyttet til det dette dyplæringskonseptet.

Strays avhandling kan være nyttig lesning for sentrale og kommunale skoleutviklere som etter hvert skal sette i verk reform 2020.

– Utdanningsreformer og -programmer virker ikke på samme vis overalt. Norske kommuner, skoler og tradisjoner er ulike, og det må myndighetene ta hensyn til når de innfører nye planer, sier Stray.

Faktaboks:

Metodisk har Ingunn Elisabeth Strays tatt utgangspunkt i den franske filosofen Paul Ricoeurs kritiske fortolkningslære og den britiske pedagogen Ivor Goodsons tilnærming til historiefortelling. I tillegg har sosiologer som Georg Simmel, Walter Benjamin, Zygmunt Bauman og Hartmut Rosa og deres teorier om moderniteten stått sentralt i analysearbeidet.

Mer om disputasen:

Send studiet på mail